A Christmas Carol.

Guest Review med Mikael.

Erlend: Av alle julefilmer jeg har sett, så er Christmas Carol den julefilmen som bringer meg den beste julestemningen. Hvis du har lurt lenge på hvilken julefilm som er min favoritt, så er "A Christmas Carol" nummer 1. Men det er ikke bare 1 versjon av filmen der ute, det finnes så mange versjoner og varianter av akkurat den fortellingen. A Christmas Carol er en fortelling skrevet av Charles Dickens og i dag skal Mikael og jeg anmelde de versjonene av "A Christmas Carol" vi har sett.

Mikael: Selvom A Christmas Carol er en god og meget klassisk historie, er den ikke så veldig nostalgisk for meg, og gir meg ganske lite julestemning. Jeg er litt uenig med budskapet. På juleaften vil jeg se Home Alone filmene heller enn A Christmas Carol filmene. Det finnes 21 filmversjoner, og jeg har sett 4 av dem. SG versjonen med Jim Carrey, den gamle klassiske med Alister Sim, Barbie versjonen og Disney versjonen.

Erlend: Siden alle filmene har nøyaktig samme handling, figurer og budskap, så trenger vi bare fortelle hva alle filmene handler om 1 gang, og så sammenligne alle versjonene, for så å konkludere om hvilken versjon vi likte best.

A Christmas Carol handler om gjerrigknarken Ebenezer Scrooge som en kveld før 25 desember, får besøk av hans døde kompanjong, Jacob Marley. Marley forteller Scrooge at hvis han ikke blir snillere med andre, så blir han dødsdømt til å bære lenker som er tyngere enn Marleys i all evighet. Marley forteller også at Scrooge vil få besøk av 3 ånder: ånden fra fortidens jul, ånden fra nåtidens jul og ånden fra fremtidens jul. Vil Scrooge klare å bli snill? Det blir ikke spolert her.

Mikael: Jeg har aldri lest boka, så jeg vet egentlig ikke hvordan noen av versjonene holder seg til det originale plottet. Den versjonen jeg likte best som en film er vel Jim Carrey versjonen, men det er definitivt Disney versjonen som jeg helst vil se på juleaften. I mange år har den vært den eneste jeg har sett, selvom jeg visste om historien. Derfor vil jeg si at jeg liker Disney versjonen best. Den eldste versjonen som finnes, fra 1901 på 3 og et halvt minutt, er ganske bra laget for sin tid, selvom den er veldig kort. Den får med den viktigste handlingen. Den fra 1951 er ganske bra, selvom den er litt uryddig, og ikke gir noen særlig julefølelse.

Så jeg vil si at jeg liker Disney versjonen best, foran Jim Carrey versjonen, og den bra 1951. Den fra 1901 kan ikke sammenlignes, fordi den er over 100 år gammel. Og Barbie filmen er vanskelig å si noe om, siden det er en barnefilm, og jeg ikke er et barn.

Erlend: Det er vanskelig å si hvilken versjon av "A Christmas Carol" jeg liker best, men selv om den fra 1901 er kort og meget interessant å se på pga datidens spesialeffekter osv, så mangler den en del som gjør at den gir deg en god følelse til slutt. Du kan forresten se den eldste versjonen på YouTube.com, men da må man søke "Scrooge, or Marley's Ghost 1901."

De versjonene jeg har sett er Disney versjonen med Mikke og Onkel Skrue, Scrooge fra 1951 med Alister Sim som Scrooge, A Christmas Carol med George C. Scott som hovedrollen og A Christmas Carol med Jim Carrey som Scrooge.

Hver versjon gir meg en kjempefin julestemning, men jeg har problemer med å bestemme meg for hvilken jeg liker best.

Hvis jeg skal komme til en beslutning, så blir det slik at den som vinner i kategorien "langfilm", så blir det nok George C. Scott versjonen, mest pga skuespillet, stemningen og sjarmen. Den som vinner i kategorien "Kortfilm", så er det ingen ringere enn Disney versjonen. Den har liksom alt fra humor til drama, men samtidig så greier den å fortelle "A Christmas Carol" på mindre enn en halvtime.

A Christmas Carol er i min mening den julefilmen jeg liker best, fordi den har en sjarm ingen andre julefilmer kan gi, filmen(e) får meg i god julestemning og filmene får meg til å tenke på hvorfor jeg feirer jul. Åndene i filmene kan man også si er symboler på minner fra alle juler man har feiret og dette er definetivt Charles Dickens beste verk (i min mening altså).

Erlend og Mikael: God Jul og Godt Nyttår! Vi sees igjen til neste år!

National Lampoon's Christmas Vacation.

Nå er det snart 1 uke igjen til Jul, og det er fremdeles julefilm anmeldelser her på Movie Marathon. I dag er det på tide å anmelde den julefilmen jeg syns er nest best på listen over de julefilmene jeg liker best, "National Lampoon's Christmas Vacation." I min mening så må dette være en av de beste julefilmene noensinne laget, den har humor som man aldri blir lei av, figurer man elsker og en sjarm bare Christmas Vacation kan gi.

Dette er en film man helst ikke vil røpe for mye av, men dette kan fortelles uten å røpe nøyaktig hva som skjer i hele filmen:
Filmen handler om familien Griswold som har planlagt å feire den beste julen de kan, men ting går ikke som planlagt når bl.a. for mange i familien kommer på besøk, og alt mulig som kan gå galt, går galt.

Chevy Chase er fantastisk som familiefaren Clark Griswold. Han spiller som denne personen som har planlagt den beste julen noensinne, men når ting ikke går som han vil, så kan du virkelig føle alt han går gjennom og hvor gæren han blir utover filmen.
I Home Alone, så sa jeg at noen i Kevins familie var morsom, men i denne filmen, er nesten alle morsomme og underholdene. Akkurat hvorfor er fordi filmen holder en familiefølelse og sjarm som får oss til å tenke på hva julen egentlig er ment for, å kunne tilbringe tid med de du holder deg nær og elsker. Kort og godt så får filmen meg til å tenke på alle de gangene jeg har feiret jul sammen med hele familien, og hvor koselig det har vært å feire jul.

Filmen er bare så koselig å se på og er definitivt verdt å se på hvert år fordi jeg garanterer at den alltid kommer til å gi deg en god følelse før jul. Veldig morsom og kjempeunderholdene fra begynnelse til slutt.
Er det en julefilm du vil se som har alt i seg, så er denne filmen for deg!
Karakter: 10/10

Home Alone (1-3).

Nå er det snart jul og det er på tide med litt julestemning her på Movie Marathon. Dagens anmeldelse er om en av de mest kjente julefilmene noensinne laget, "Home Alone." Home Alone var virkelig enn annerledes julefilm enn det folk hadde forventet. Filmen hadde jula som hovedtema, men den er en komedie med mange kjente scener i, og som vil alltid hygge oss. Filmen er fra 1990 og er skrevet av John Hughes (som har bl.a. vært med å lage "The Breakfast Club" og "Planes, Trains and Automobiles).

Filmen handler om den 8 år gamle gutten Kevin McCallister (Macauley Culkin) som blir hjemme alene i julen. Hvordan skjer dette? Familiens hans og han skal nemlig dra på juleferie til Paris, Frankrike. Akkurat kvelden før de skal dra går strømmen midt på natten, noe som fører til at familien er i hastverk og glemmer Kevin mens de er i farta og på vei til flyplassen. Siden Kevin ikke liker familien sin, føler han at dette er hans gyllende mulighet til å gjøre akkurat det han vil, uten at foreldrene eller familien hans stopper og kjefter på han.

Det er mange barn som sikkert har ønsket seg et punkt i livet hvor foreldrene ikke var hjemme noen dager, slik at de kan gjøre det de har lyst uten at foreldrene forstyrret dem, og denne filmen er et godt eksempel som viser oss hva som kan og ikke kan skje når man er hjemme alene i julen (eller handre høytider).

Men etter hvert som filmen går, så dukker det opp problemer. To banditter, Marv (Daniel stern) og Harry (Joe Pesci), som kaller seg "de bløte bandittene" planlegger å rane nabolaget i løpet av julen mens ingen er hjemme, når Kevin finner ut at huset deres står i fare for å bli ranet, prøver Kevin alt han kan for å beskytte det mens familien er borte, og mens moren hans desperat prøver å komme hjem igjen.

Filmen har bra skuespill, gode vitser, parodier og mange uforglemmelige figurer som for eksempel Kevins bøllete storebror Buzz, Kevins ekle onkel Frank og så klart "de bløte bandittene" som alltid klarer å underholde meg før jul.

Scenen hvor Marv og Harry endelig skal rane huset og aktiverer alle fellene Kevin har satt opp spesielt for dem, er definitivt en av de mest kjente og morsomste scenene jeg har sett i mitt liv. Men det er ikke bare den scenen som er morsom, den hvor han ser på "filmen" "Angels with filthy souls" og hvor han bruker scener fra filmen til å lure både pizza-budet og Marv, er også ganske morsomme.

For å summere det opp så likte jeg filmen veldig godt. Culkin gjør en bra jobb som Kevin, bandittene er en morsom duo (liker dem like godt som Laurel and Hardy). Det eneste som jeg ikke likte med filmen er resten av familien og foreldrene. De gir mesteparten av skylda til Kevin for mange ting, og når Kevin prøver å forklare situasjonen fra hans side, bryr de seg ikke i det hele tatt og bare sender ham på rommet. De er ganske frekke, men ellers er filmen veldig bra. Filmen har god julestemning og jeg ser filmen hvert år, mest pga alle de morsomme scenene i filmen. Du bør virkelig ikke gå glipp av denne filmen!

Karakter: 9/10

Men... Hva kan bli sagt om "Home Alone 2: Lost in New York"?

Det som er litt annerledes med denne filmen er at isteden for at Kevin befinner seg hjemme i jula, så befinner han seg nå i New York. Forklaringen er lik som i den første, men er litt annerledes. Filmen begynner med at de pakker før de skal på juleferie til Miami, isteden for Paris. Faren trekker ut kontakten til vekkerklokken ved en feil, og de forsover seg igjen. Men denne gangen er Kevin med til flyplassen. Det eneste problemet er at han havner på feil fly. Han havner i New York og foreldrene prøver alt de kan for å finne ham igjen.

Filmen er ganske resirkulert fra den første filmen, og det er jeg enig er ganske dumt, men jeg syntes det ikke gjorde så mye fordi jeg synes filmen er fremdeles ganske god. I den første filmen så fikk vi se hva han gjorde når han var hjemme, men nå får vi se hvordan han klarer seg når han er et sted han ikke er så kjent i.

Vitsene, fellene, problemene og de ulike situasjonene er like som i den første, det vet jeg, men har fremdeles bra skuespill, og figurene er de samme underholdende personene, og det er noen forskjeller i filmen som gjør at filmen får et annet tema enn bare jul og humor. Jeg synes også foreldrene og familien er litt mer frekke i denne filmen enn i den første forresten.

Jeg synes ikke filmen er dårlig, men den er ganske resirkulert fra 1'ern, men det er et problem som oppstår med oppfølgere i filmer. De greier aldri å være like gode som den første. Det er noen ganger det ikke er sant (f.eks. så var "Terminator 2" bedre enn 1'ern, og "Aliens" var bedre enn "Alien"), men for det meste så er oppfølgere ikke flinke nok til å holde seg likedans med den første. Enten så blir de dårligere fordi de er lik 1'ern og man kan nesten gjette hva som kommer til å skje, eller så prøver de noe nytt, som gjør at folk føler at den holder seg for langt unna 1'ern.

Bottom Line: filmen er dårligere enn den første, men jeg synes er god nok. De nye fellene er morsomme, figurene er gøye som alltid og filmen er fremdeles underholdende, hvis du gir den en sjanse.

Karakter: 8/10

Filmanmelderen Roger Ebert ga Home Alone 2: Lost in New York 2 stjerner i boka si "I Hated, Hated, Hated This Movie". Jeg skjønner hvorfor, men jeg har sett filmer som er verre enn Home Alone 2. Jeg synes for eksempel at Home Alone 3 var mye verre enn 2'ern. Jeg kan like så godt anmelde 3'ern for deg slik at jeg kan bli ferdig med Home Alone filmene. Det finnes en fjerde film, men den har jeg ikke sett, og jeg er temmelig sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre det heller. For mange åpenbare grunner!

Home Alone 3 handler ikke lenger om Kevin, men om en ny gutt ved navn Alex. Alex får en radiostyrt bil av en dame han har måkt snø for, men denne bilen har egentlig en brikke som er veldig viktig for noen kriminelle som trenger brikken for å gjøre et eller annet topphemmelig. Det er noen år siden jeg så filmen så det er ikke alt jeg husker ved den, men en god del. Alex prøver først å bruke politiet når han ser de kriminelle prøver å lete etter brikken i andre hus, men verken foreldrene eller politiet tror han og det er opp til han og noen "visse" feller å stoppe dem.

Denne filmen er verre enn Home Alone 1 og 2, men skal jeg være ærlig, så er filmen ikke en dårlig film, jeg synes den er ganske grei. Skurkene er litt morsomme, begynnelsen av filmen er litt interessant, men føles ikke ut som en begynnelse til en Home Alone film, men til en slags Die Hard film. Fellene er morsomme, men litt ondskapsfulle. Det er også en del ting som er litt farfetch'd med filmen, men ellers så er filmen ikke så dårlig som man tror.
Jeg vil innrømme at da jeg så Home alone 3 første gang, likte jeg den ikke, men jeg så den igjen for en stund siden og da var den ikke så dårlig som jeg trodde.

Hva bør du se?

Home Alone 1: Ja, definetivt
Home Alone 2: Ja, men det spørs
Home Alone 3: Kanskje
Home Alone 4: Tror ikke det

Første gang jeg så filmen ga jeg den 4/10, men nå så får den 6/10 av meg.

Leslie Nielsen Tribute.

Leslie Nielsen er ingen fremmed for de som elsker komedier. Han er simpelthen en av de mest underholdene skuespillerne på film. Hans skuespill er morsom, sjarmerende og meget bra. Nå som han er død, føler jeg at det er på tide med en ny type anmeldelse her på Movie Marathon. Dette blir en hyllest til Leslie Nielsen, en av mine favoritt skuespillere. For min hyllest skal jeg anmelde Police Squad filmene og fortelle om litt av hvert av han.

Nielsen ble født 11. februar 1926 og har spilt i over 100 filmer og spilt ca 220 figurer i både film og TV. Han ble født i Regina, Saskatchewan i Canada. Han dukket først opp på et TV-program i 1948 og etter det begynte skuespiller karrieren hans på ordentlig. Nielsens inspirasjon til å bli skuespiller var onkelen hans, Jean Hersholt som har bl.a. spilt i en film fra 1936 kalt "His Brother's Wife."

Som jeg sa så begynte skuespiller karrieren hans etter 1948, men han var med i noen TV-show på 50-tallet før han endelig begynte å spille i filmer. De to første filmene han var med i het "Ransom!" og "The Forbidden Planet" (begge fra 1956). Jeg har ikke sett Ransom, men jeg har sett "The Forbidden Planet." Det er en stund siden jeg så den, men jeg kan si så mye at det ikke var en dårlig Sci-fi film. Jeg husker ikke helt hva filmen handlet om, men det var noe med at Leslie Nielsen (som i den filmen er kommandør John J. Adams) og hans team kom til en planet, og så måtte de kjempe mot et usynlig monster osv. Jeg har ikke tid til å anmelde hver eneste film han var med i for ellers blir jeg aldri ferdig, men dette er bare for å fortelle deg hvilke to filmer han var med i før han begynte å spille i filmer som Naked Gun, Scary Movie etc.

Jeg kan si så mye at Forbidden Planet var god nok, men det spørs hva du syns og om du kommer til å se filmen eller ei.

Selv om Leslie Nielsen har vært med i 100 filmer, så er nok de mest kjente "Airplane", Police Squad filmene og Scary Movie filmene.

Nå som jeg har fortalt litt om hans bakgrunn skal jeg anmelde min favoritt Leslie Nielsen film som er "The Naked Gun." Men før det, Police Squad ("In color")!

Police Squad var en TV-serie som gikk på starten av 80-tallet, noe som ledet til trilogien om mannen med den nakne pistol (The Naked Gun trilogy). TV-serien inneholder kun 6 episoder, så man kan virkelig godt si at dette var en kort TV-serie.

Serien er en parodi på politidramaer og forskjellige krim, og serien handlet om politibetjenten Frank Drebin som skulle løse forskjellige mord/kidnappinger. Hver episode inneholder litt av hvert. Komedie, krim, parodier osv. Serien var morsom, men episodene gjentok vitsene sine mer en gang. Det var ikke dårlig om de gjorde det kun 1 gang, men de bruker nesten alle vitsene om igjen, noe som i min mening er dumt, men det ødela ikke hele showet. Det var ganske morsomt og noen av sakene Drebin måtte løse, fikk deg til å gruble noen ganger.

Bottom Line så er serien fair enough, men du bør ikke se alle episodene på en dag, fordi da blir man fortere lei, så det man helst bør gjøre er å se 1 episode pr. dag og helst se dem med noen venner for det er litt kjedelig å se episodene alene (tro meg!). Karakter for serien: 7/10

Naked Gun filmene er morsomme, men det blir mest fokus på den første filmen. De to andre er nemlig ganske så like 1'ern. Plottet og skurkene og et par av vitsene er litt forskjellig, men de er ellers ganske like hverandre.

The Naked Gun handler om at politibetjenten Frank Drebin får i oppgave om å prøve å stoppe et mordforsøk på dronning Elisabeth 2 når hun kommer på besøk til Amerika. Han er også på jakt etter hvem som er ansvarlig for at politibetjenten Nordberg (O.J. Simpson) kom på sykehuset med alvorlige skader (den scenen hvor du får se hva som skjer med han, som er på begynnelsen av filmen, er en av de morsomste tingene jeg har sett noen gang).

Filmen har en enkel handling, men det er det som er typisk for komedier: Hovedfokuset er ikke på hva filmen handler om, men om figurene og vitsene, som jeg elsker i denne filmen.

Vitsene og figurene i denne filmen er utrolig morsomme og hjelper filmen med å være underholdene fra begynnelse til slutt. Leslie Nielsen tror jeg ikke heller kunne spilt rollen sin som den klumsete Frank Drebin bedre. Han er i likhet med inspektør Clouseau fra filmene om den rosa panteren.

Filmen er i min mening beste Leslie Nielsen film og en av mine favoritt komedier. Mest pga skuespillet og vitsene (særlig vitsene). Er den bra? Ja. Perfekt? Nei, det er en del ting ved den som ikke er helt 100%. Slutten er vel litt overfeiret og kjærlighetshistorien mellom Frank og Jane er ikke akkurat verdens beste kjærlighetshistorie.

Karakter: 9/10

PS: de andre Naked Gun filmene er gode, men dessverre ikke like gode som den første.

Leslie Nielsen døde 28. november 2010, han ble 84 år gammel. Det er pga hans død jeg skriver min hyllest til han hvis du lurer. Jeg syntes han var flink i sine roller, han spilte dem troverdig, var morsom osv. Selv om han ikke var med i mange mesterverk på slutten av livet sitt, så synes jeg fremdeles han er en av de mest underholdene. Det er litt trist å tenke på at en av de morsomste komikerne på film er død, men husk at livet må gå videre. Takk for alt Leslie!

Cloverfield.

Du husker sikkert fra min forrige anmeldelse (Trolljegeren og Gutten som kappåt med Trollet) at jeg nevnte "Cloverfield." Siden den er i samme kategori som Trolljegeren, så tenkte jeg å gjøre en kort anmeldelse av den i dag. Vi kjenner til mange filmer som har kjempemonstre som f.eks. Godzilla, King Kong osv. Og Cloverfield er et eksempel på en slags hyllest til kjempemonstre. Men spørsmålet er om filmen er god/verdt å se.
Kort svar: opp til deg.
Langt svar: Les dette.

Det er egentlig ikke så mye å si om denne filmen. Det er for det meste en film om en by (New York i denne filmen) som blir angrepet av noe som ikke er fra denne verden. Vi får ikke se monsteret i starten så gjennom filmen, er vi dømt til å følge noen folk som prøver å flykte fra alt kaoset. Filmen er filmet i 1 person perspektiv, så kameraet føles ut som en egen figur. Vi blir fulgt med rundt og får oppleve alt kaoset som foregår.
Filmen er på en måte en dokumentar, men filmer som denne blir gjerne kategorisert som en "Mockumentory" (En film som kunne vært med ekte hendelser i, men alt er funnet opp).

Filmen i min mening er egentlig ikke spesielt god pga at jeg føler at jeg ikke ble så godt kjent med alle figurene i filmen. Det er normalt med film at vi begynner med å introdusere figurene i filmen så vi skal bli kjent med dem å få sympati for dem, men i denne føles det ut som om filmen er i hastverk og klarer ikke sitte stille i noen få enkle minutter. Og da føler jeg at jeg ikke får nok tid til å være sammen med hovedpersonene i filmen.

Jeg synes også filmingen var litt små dårlig og skjelvende fordi mesteparten av filmen så føles det ut som om det er jordskjelv hele tiden. Kameramannen føler jeg da ikke holder den godt nok og da får man ikke med seg så mye av det som skjer rundt i filmen.

Når det gjelder monstrene i filmen så var de OK. De er ikke like kule som Godzilla eller King Kong, de ser bare ut som et sånt vanlig monster en unge kunne sett under sengen sin eller i skapet. Den største mener jeg da, de små ser ut som muterte edderkopper.

Min mening med filmen er at den er Ok, men ikke noe spesielt. Jeg tror jeg foretrekker "Trolljegeren" by far eller å se "The Blair Witch Project" fordi det jeg har hørt med den er at man ikke ser monstrene i filmen i det hele tatt, bare resultatet etter angrepet. Jeg anbefaler deg ikke helt å se filmen, men den er ikke så dårlig heller.
Karakter: 5/10

Gutten som Kappåt med Trollet + Trolljegeren.

Når det kommer til eventyr så synes jeg de med trollene er de beste. Hvorfor? De eventyrene er som regel de skumleste og mest interessante, de er fortalt på den måten som skaper spenning og eventyr aktig stemning og fordi trollene er større enn trær og kan knuse nesten alt de kommer over. Det er litt vanskelig å forklare hvorfor troll er så interessante og skumle. Det er nesten noe man er nødt til å finne ut selv fordi her på Movie Marathon er det ikke så enkelt å forklare visse ting som hvorfor Troll er skumle, men da jeg var liten syntes jeg tanken på et svært beist som bodde i fjell og som kunne knuse trær og hus var skummelt. Nå som Trolljegeren har kommet på kino og fordi jeg elsker eventyr med troll i, så tenkte jeg det var på tide med en skikkelig troll-anmeldelse. Før jeg begynner å anmelde Trolljegeren, vil jeg først annmelde en kortfilm av Ivo Caprino som heter "Gutten som Kappåt med Trollet."

Gutten som kappåt med Trollet er et eventyr som ble gjort om til film i 1967. Som jeg sa er kortfilmen laget av Ivo Caprino og det går ann å se den i DVD-samlingen "Caprinos Eventyrlige Verden." Dette er også den eneste filmen med troll i og er den siste kortfilmen som ble laget før Flåklypa Grand Prix ble laget.

Filmen begynner først i et vertshus hvor Talg-Peter (Claes Gill) blir utfordret til å spise et stearinlys for å kunne få en dram. Etter utfordringen forteller han til de folka et eventyr, mens Asbjørnsen (Harald Heide Steen) sitter i bakgrunnen og noterer det Talg forteller.
Eventyret handler om en bonde som har 3 sønner. Siden de ikke gjør noe hjemme, ber han dem om å hogge nede i skogen etter ved. Men hovedproblemet er at et Troll bor nedi skogen og truer med å drepe alle som hogger i skogen hans. Etter at Per og Pål har prøvde seg, prøver Askeladden. Etter å ha lurt trollet til å ikke drepe han, blir Askeladden ført til Trollets hi og der har de en spise konkurranse.

Eventyret er for det meste om at Askeladden lurer trollet for å så kunne ta gullet hans, slik at bonden kan få betalt unna sin gjeld (til kongen tror jeg). Filmen er veldig kort, så jeg beklager hvis jeg spolerte slutten, men det er egentlig ikke så mye å si til en så kort film. Den fungerer i det minste. Den har bra skuespill, skaper en god norsk-eventyr-aktig stemning og gir meg alltid en god følelse etter å ha sett den. Det som kanskje var litt dumt var at trollet ikke var skummelt, men allikevel var han flink. Han oppførte seg som trollet i det originale eventyret og for alt jeg vet, så følger denne filmen eventyret ganske nøye.
Kortfilmen er god og jeg anbefaler deg å se den hvis du ikke har gjort det ennå (som jeg sa så kan du få tak i den i Caprinos eventyrlige verden).
Karakter: 9,5/10

Nå er det på tide å anmelde hovedfilmen i anmeldelsen!
Etter Gutten som Kappåt med Trollet, så kom det egentlig ingen flere gode trollfilmer på en stund. Det kom en filmserie i USA som het "Trolls", men de ligner overhode ikke på noen fra de norske folkeeventyrene. Jeg tror den siste gode trollfilmen jeg så var i en norsk film som het "Det var en gang" som hadde med eventyret "Trollene fra Hedalskogen." Jeg vet ikke om den har kommet på DVD, men jeg husker jeg ble redd for trollene i den filmen da jeg var barn og at den kanskje var god. Det var ikke før i 2010 hvor det endelig kom en ny god trollfilm som het "Trolljegeren." 2010 vil nok bli husket på som trollåret fordi denne filmen var overraskende god til å ha troll i, og som brukte nesten samme filmstil som "The Blair Witch Project" og "Cloverfield". Filmen er laget av André Øvredal.

Filmen handler om et dokumentarteam som følger etter en mann de mistenker for å jakte på bjørn, men det viser seg at denne mannen (som heter Hans spilt av Otto Jespersen) jakter på noe MYE større enn det. De overtaler han til å få være med når han skal jakte på det han egentlig er ute etter (som er Troll), men det kan vise seg å bli farlig.

Filmen oser med norsk fjell og natur og gir meg en norsk stemning når jeg ser filmen.
Otto Jespersen spiller ikke komiker i filmen, men replikkene hans får selv de farligste situasjonene til å virke morsomme når han sier noe som "tror du det har vært ekorn som har vært på fære her eller?" Selv om Otto Jespersen og trollene er de som stjeler showet, så synes jeg allikevel dokumentarteamet (som er spilt av Glenn Erland Tosterud, Johanna Mørck og Thomas Finn Larsen) er flinke de også, bare ikke på samme underholdningsnivå som Otto og trollene. De spiller rollene sine troverdig å gjør filmen mer ekte.

Manuset er bra skrevet og filmen inneholder mer enn bare troll og norsk natur. Filmen har også eventyr trekk som at tallet 3 dukker opp ofte. For eksempel så er det 3 studenter etter Hans, det er 3 sauer/bukker på broa når de skal jakte på Raglefanten og Tusseladden som har 3 hoder.

Når det gjelder trollene så har jeg bare en setning å si: De var fantastiske!
André Øvredal har virkelig gjort en god jobb med å fremstille dem så realistisk så mulig. I filmen blir de fremstilt som at de er dyr, noe som er interessant, fungerer ganske bra og når jeg så trollene første gang, ble jeg imponert og småredd. De snakker ikke, har ikke på seg klær osv. Til å være dataanimert, så så de nesten like ut som trollene fra eventyrbøkene og med filmingen så føles det ut som om du er i filmen når trollene kommer, noe som skaper en skrekkfilm aktig stemning. Trollene skrek kanskje litt mye, men det tror jeg er for å indikere at de er dyr. Her er et spørsmål: Hvordan ville du følt deg for eksempel hvis du gikk i skogen midt på natten og så plutselig så du en skapning som var større enn trærne og kom løpende mot deg? Jeg vet ikke med deg, men jeg hadde løpt for livet.

Bottom Line: Jeg elsket denne filmen. Den har en norsk folkestemning og er både spennende, skummel, morsom og meget troverdig. Du bør for all del se filmen hvis du ikke har gjort det ennå (filmen er også inne på listen min som en av de beste filmene jeg har sett).
Karakter: 10/10

Annet:
- André Øvredal har også laget en kortfilm som het "Brukerstøtte" og han takket for de som leste eventyr for ham da han var barn på slutten av filmen.
- I Gutten som Kappåt med Trollet, så var det slik at under filmingen så fikk Claes et tilbud om å spise en ostespesiallaget stearinlys isteden for et ekte stearinlys, men Claes insesterte på å spise et ekte, så i filmen så spiser han faktisk et ekte stearinlys og drikker ekte dram, noe som førte til at han tilbrakte timesvis på toalettet etter filmingen.
- Det var mange eventyr referanser til Trolljegeren. Bl.a. Gutten som kappåt med Trollet, på en måte Dovregubbens hall, De 3 bukkene bruse + at Robert stoltenberg og Knut Nærum er med som en birolle i filmen.

Drag me to Hell.

Guest Review med Mikael Stinessen.

Erlend: Vi er midt i November og da er det på tide å anmelde en skikkelig grøsser. Og da mener jeg ikke en skrekkfilm, men en skikkelig dårlig film. Som får deg til å grøsse over hvor dårlig den er. Dette var den dårligste filmen jeg har sett på kino, men er ikke den jeg syns er verst (den verste er nok Easy Rider og en annen film som heter "Them").

Mikael: Plottet handler om Christine Brown, som jobber i en bank. En dag kommer det en gammel sigøyner til henne som trygler henne om lån. Siden hun ikke kan gi henne det på grunn av kreditt historien til den gamle damen, får hun en forbandelse over seg. Den kommer tilbake henne gjennom hele filmen. Forbandelsen er sånn at når hun dør kommer hun til helvete, med mindre hun får gitt amuletten som er forbandet tilbake. Men se bort fra plottet i denne filmen, det er bare et langt marathon av øyeblikk som får deg til å hoppe av sofaen.

Erlend: Christine Brown er faktisk en hovedperson jeg bryr meg om. Du får sympati for hun gjennom filmen, men alt som skjer med hun, synes jeg hun ikke fortjener, og det er det som er hovedproblemet med filmen. At hun får bare problemer som hun ikke fortjener, og der føler jeg filmen går ALTFOR langt. De andre figurene er ok, men jeg vet ikke helt. Sigøyner dama var en bitch i min mening fordi jeg føler at det hun gjør med Christine er bare plain cruel. Hun blir ikke en kul skurk som Jason eller Freddy hvis hun bare ødelegger en persons liv når Christine prøver bare å hjelpe hun.

Mikael: Forestill deg at du jobber i en butikk. Plutserlig kommer det en gammel sigøyner inn i butikken, og vil kjøpe noe, men så mangler hun 50 kroner. Når du sier at hun ikke kan kjøpe det kaster hun er forbandelse over deg, som gjør at når du dør kommer til helvete. Det er sånn man tenker på Christine etter at man har sett slutten på filmen. Hun gjør bare jobben sin, og får ikke bare livet men døden ødelagt på grunn av det. Man får følelsen av at hovedpersonen er desperat, noe som man ikke liker ved en skrekkfilm når det ikke er noen til å hjelpe henne. Hovedpersonen i A Nightmare on Elm str 1 hadde kjæresten sin der hele tiden, og hun var ikke helt hjelpesløs. Det var en meget god film, denne er bare tortur.

Erlend: Filmen føltes god ut når jeg så den, men slutten av filmen var det som ødela alt. Jeg skal ikke si hva som skjedde, men jeg kan si at det var så urettferdig, så cruelt og så uforventet at filmen ble bare smadret i tusen biter da filmen var over. Jeg angrer på at jeg så filmen pga det og jeg kommer heller ikke til å se filmen igjen (blir jeg tvunget til å se den igjen så er det pga Christine, men ikke alt annet).

Mikael: Denne filmen var dårlig helt fra starten. Og jeg pleier absolutt alltid å like starten på skrekkfilmer, samme hvor dårlige de viser seg å være. Senest på Halloween så jeg The Serpent and the Rainbow. Starten på den var helt genial, og ga meg veldig lyst til å se videre. Men på slutten viste den seg og ikke være noe spessielt. Det var en grei film, men ikke særlig skummel. Denne filmen er i høyeste grad skummel, men ikke på den måten du vil være. Du vil være redd for hovedpersonen eller andre personer, og håpe at ingenting skjer med dem. I denne filmen er bare du personlig redd for å skvette. Og jeg er en ganske god skrekkfilmkjenner, så jeg kan forutse skrekk tidspunkter i filmer ganske nøyaktig. Denne filmer er liksom: Når Christine våkner opp etter et mareritt ligger sigøyneren ved siden av henne, når hun skal dra ned noe i garasjen er dama der også, selv etter at hun er død kaster hun opp i munnen til Christine. Det er greit med et sånt øyeblikk i en film, helst på slutten, men denne filmen kaster det på deg konstant, og man kan ikke fokusere på når man burde stålsette seg for å skvette. Slutten på den var helt elendig, og gir deg følelsen av at hele filmen er bortkastet.

Bottom Line Erlend: Christine er den eneste grunnen for å se filmen, hun var flink, men alt annet var forferdelig. Drag me to Hell? Drag me down the Shitter!
Bottom line Mikael: En veldig dårlig film som får deg til å skvette til de grader, men ikke på den måten du vil. Jeg vil heller bli dratt til helvete selv enn å se denne filmen på nytt.

Karakter fra Erlend: 2,5/10
Karakter fra Mikael: 0/10

The Nightmare Before Christmas.

Siden Halloween er over og det snart nærmer seg jul, så har jeg tenkt å anmelde en spesiell film. Filmen heter "The Nightmare Before Christmas" og er laget av Tim Burton. Tim Burton har bl.a. laget filmene Edward Saksehånd, re-maken til Charlie og sjokoladefabrikken og en kortfilm som heter Vincent. Tim Burtons filmer er for det meste mørke og goofy, så du får en slags dyster stemning når man ser en film av han. I dag skal det anmeldes en film som har det meste av Tim Burtons filmstil. Filmen er kategorisert som en julefilm, men jeg får egentlig mer Halloween stemning av å se den enn julestemning. Derfor har jeg bestemt meg for å anmelde denne filmen midt i mellom Halloween og Jul. Kos deg med anmeldelsen. Sangene er laget av Danny Elfman som har bl.a. laget musikken til "The Simpsons."

Filmen begynner med en sang som heter "This is Halloween" som i min mening er den beste sangen i filmen. Den er catchy, får den på hjernen i flere timer og har også blitt fremført av Marylin Manson i en black-metal stil (http://www.youtube.com/watch?v=jU6iP0WLsU8).
Tilbake om filmen: Filmen handler om Jack Skelington som er lei av å kun feire Halloween. Etter en byfest havner han i en merkelig skog som har dører til alle helligdager som fins. Han kommer ved en feil inn til juleland og etter å ha sett dette stedet, bestemmer han seg for å introdusere helligdagen for de andre Halloween'erne. Problemet er at han ikke forstår konseptet og når han prøver å spre sin versjon av jula, utsetter han folket på jorda i fare og får nesten julenissen drept av Oogie Boogie-Man. Kan han redde julen? Det skal jeg ikke spolere.

Filmen er for det meste en musikal fordi det er mange sanger i filmen (noen av dem bra og catchy, noen av dem litt kjedelig og lange). Skuespillerne er flinke til å spille rollene og stop-motion animasjonen er veldig bra. The Nightmare before Christmas greier å skape to helligdagsstemninger, noe som er meget bra, men det er litt vanskelig å si hva slags helligdag det er mest av i filmen. For meg føles det ut som om filmen er 50 % Jul og 50% Halloween, så jeg vil ikke akkurat kalle det en julefilm hvis Halloween er også med. Det jeg mener er at det er vanskelig å bestemme seg for når man bør se filmen, enten om den skal ses i desember eller i oktober (derfor velger jeg noen ganger å se filmen i november som er midt i mellom Jul og Halloween).
Nightmare before Christmas forteller ellers en god historie og gir deg en god følelse etter å ha sett den. Det er også noen figurer i filmen som er enten ikke interessante eller ikke med nok. Det er noen figurer f.eks. som bare føles ut som rekvisitter fordi de gjør ingenting og har ikke så mye med plottet i filmen å gjøre (søppel monsteret derimot og mannen fra kloakken bare for å nevne noen), men så er det noen figurer som jeg syntes var kule som jeg føler kunne vært noen av hovedpersonene i filmen (eks: slangemannen, klovnen og monsteret under sengen som bare dukker opp i den første sangen i filmen).
Kjærlighetshistorien mellom Sally og Jack var heller ikke interessant nok for meg. Jeg bare syntes den var litt klisjé, liksom at jeg har sett slike "love-stories" før og som jeg i dag ikke bryr meg om. Ikke ta det personlig det er fint med romanse i noen filmer, men ikke i alle.

Bottom Line: Filmen er veldig god, men ikke helt perfekt, har noen fine og catchy sanger og gir deg to fine helligdags-stemninger på en gang. Filmen blir bedre med alderen og viser at selv Halloween'ere kan feire jul. De må bare forstå den ordentlig. Det hjelper heller ikke fortelle deg hvor god filmen er fordi det er en av de filmene man er nødt til å se for å tro.
Karakter: 8,5/10
PS: Bandet "Korn" har også gjort en metal-versjon av en sang (http://www.youtube.com/watch?v=rve7Po5aKFw).

One flew over the Cuckoo's Nest.

Nå som Halloween er over, er vi kommet inn i den kjedeligste måneden av alle som er november (ifølge noen jeg har møtt). Men det gjør ingenting her på Movie Marathon fordi her anmeldes det filmer som kan holde humøret ditt oppe og underholde deg hvis du kjeder deg. I dag skal jeg anmelde en film som heter "One flew over the Cuckoo's Nest" som er en av mine favoritt Jack Nicholson filmer og en av mine favoritt filmer. Filmen er fra 1975, samme år som Flåklypa Grand Prix. Filmen er basert på en roman fra 1962 med samme tittel.

Vi møter kjeltringen Randle McMurphy (Jack Nicholson) som er blitt sendt på mental sykehus etter å ha lurt overlegen til å tro at han er sinnsyk. Randlel lurer dem fordi han tror at mentalsykehuset er bedre å være enn fengsel. Men det er ikke før han finner ut at han er dømt til å være der på livsstid og så prøver han å komme seg ut. Gjennom filmen er han dømt til å følge reglene til den kaldhjertede sykepleieren Ratched (Louise Fletcher) mens han sitter i terapi-timer og får ikke gjøre det som han vil. Etter hvert blir han venner med de andre (sinnsyke) pasientene på mentalsykehuset og prøver å overbevise dem at de er menneseker de også og får ha rett til å gjøre det de ønsker. Det blir skapt en rebell mot reglene kan man godt si.

Jack Nicholson, Louise Fletcher og de andre pasientene (spilt av bl.a. Christopher Lloyd (Max), Danny DeVito (Martini), Will Sampson ("Chief") etc.) spiller rollene sine utmerket. Du får sympati for pasientene, du får et hat til Ratched og det føles ut som om de ikke leser fra et manus eller er skuespillere. Historien er bra fortalt, filmen er både morsom pga Randles personlighet og oppførsel og trist fordi den viser oss hvordan de sinnsyke hadde det på 60 og 70-tallet* og Jack tror jeg ikke kunne spilt sin rolle som Randle bedre.
*Behandlingen på mentalsykehus da var ikke som som i dag at man faktisk får den hjelpen man trenger for å passe inn i samfunnet igjen, man ble da behandlet som dyr, fikk elektrosjokk behandling og kunne bli lobotemert om man var vrang.

I min mening så forteller filmen en hjerterørende historie som man sent glemmer og det er vanskelig for meg å finne noe å pirke i. Filmen har hjerte og er simpelthen en av de beste filmene jeg har sett i mitt liv. Jeg får alltid et smil om munnen hver gang jeg har sett ferdig filmen. Du bør for all del ikke gå glipp av denne filmen og jeg anbefaler deg å se filmen hvis du liker å se på film
Karakter: 10/10

Halloween-A-Thon (Siste del): Halloween.

Velkommen til siste del av Halloween-A-Thon. For i år anmeldte jeg oppfølgeren til Creepshow, 2 Zombie filmer, En ond klovn film, en parodi på vampyrer og nesten alle Friday the 13th filmene. I dag er det på tide å anmelde hovedfilmen i marathonet som typisk nok heter "Halloween." Filmen er blitt omtalt som en av de første slasher filmene laget, men jeg vet at det ikke er helt sant fordi det har eksistert noen andre slasher filmer som kom før det (f.eks." Motorsagmassakren"). Før vi begynner så må jeg bare få sagt at det her er ikke den første og eneste Halloween-A-Thon jeg skal lage, neste år skal jeg komme med en ny en og da tenker jeg at det blir noen av de eldste skrekkfilmene som skal anmeldes.

Nå om filmen. Filmen begynner med at en gutt på 6 år ved navn Michael Myers dreper søsteren sin og kjæresten hennes når de sitter barnevakt for han på Halloween mens foreldrene er ute. Det er ingen som forteller oss hvorfor han gjorde det, men vi får da et innblikk i at gutten er mest sannsynlig sinnsyk.
Noen år senere rømmer Michael fra et sykehus og Dr. Sam Loomis (Donald Pleasence som er bl.a. kjent for å ha vært med i "The Great Escape") får i oppgave om å lete etter han igjen før han kan begå nye mord.
Vi blir også kjent med Laurie Strode (Jamie Lee Curtis) som har fått jobb som barnevakt, og skal passe på et par unger på Halloween. Noe som kan bli en katastrofe siden Michael Myers er på rømmen...

Skuespillerne i filmen er veldig flinke fordi det høres ikke ut som om de leser fra et manus. Dr. Sam og Laurie er også to figurer man får sympati for siden de er hovedpersonene i filmen og de som man vet ikke kommer til å dø fordi filmen er litt lik Friday the 13th siden Michael Myers dreper f.eks. ungdom og to som har sex. Men denne filmen kom først bare så du vet det, så man kan si at Friday the 13th er som Halloween fordi filmen handler for det meste om en morder som dreper ungdommer som jobber som noe morderen ikke liker (enten om det er barnevakt eller leirleder etc). Michael Myers er nok den mest interessante figuren av alle siden han er som Jason fordi 1. han snakker aldri, 2. han går sakte og 3. har på seg en maske for å skjule sin virkelige identitet. Masken han har på seg skal ifølge mange være en hvit avstøpning av William Shatner fra Star Trek. Filmens hovedmusikk har også blitt et av de mest kjente horrorfilm soundtrackene noensinne. Du kan sikkert finne musikken på YouTube hvis man søker på "halloween 1978 theme."

Filmen er også skummel, men ikke akkurat verdens skumleste fordi hvis man ser filmen i dag, så kan man nesten vite hva som skal dukke opp og hva som skal skje. Filmen var kanskje veldig skummel for mange da de så den første gang på 70-tallet, men i dag så er den predictable hvis man har sett mange skrekkfilmer. Filmen er ellers underholdene og spennende å se og det er egentlig ikke så mye galt med filmen enn dette, bortsett fra (spoiler alert!) at filmen ender på en cliffhanger (så hvis man vil se hva som skjer videre, så finnes det en "Halloween 2").

Bottom Line: God skrekkfilm, men ikke den man er reddest for å se. Anbefaler deg sterk å se filmen.
Karakter: 8,5/10

Halloween-A-Thon del 6: Friday the 13th.

Guest Review med Mikael Stinessen.
Erlend: Du husker sikkert at jeg allerede har snakket om 1'ern, men det finnes flere. Ikke bare 1 oppfølger, men 11 flere filmer i serien. Siden jeg allerede har snakket om den første, så skal ikke jeg snakke om den, men de andre (fra 2-8).

Mikael:
For meg står FT13th serien som den beste film serien noen gang, men den er utrolig to-delt. Og delingen er ved et årstall, nærmere bestemt 1989. Det var det året de faktisk klarte å drepe Jason (Metaforisk) ved å gi ut Friday the 13th VIII. Men 1-7 er noen av de beste Slasher filmene noensinne, av grunner jeg skal komme inn på.

Friday the 13th, 1980:
Jeg så denne filmen første gang i 2008. Før det hadde jeg hørt om Jason i veldig lang tid. Vel, jeg hadde ikke akkurat hørt om ham, men jeg visste historien om gutten som druknet i Camp Crystal Lake, og som kom tilbake med en Hockeymaske og drepte leir-ledere. Og da jeg så filmen skjønte jeg at jeg kom til å måtte se alle filmene i serien. Den originale FT13th har så mange klassiske øyeblikk, og så mye som den kan huskes for. Alt ved den er gjort bra, særlig stemningen og kamera bildene. Eneste tilbakeslag: Vi får aldri sett Jason ordentlig. Istedet for er det moren hans som har drept alle i leiren, noe som faktisk funker mye bedre enn det høres ut som. Hun er en veldig creepy skuespiller, som er den ekleste skumle damen jeg har opplevd i en film, ganske ved siden av damen fra Misery.

Det var denne filmen som satt tonen for resten av serien, og når jeg tenker på FT13th, jeg tenker på denne.
Karakter: 10/10

Friday the 13th part 2:
Erlend: Når det gjelder 2'ern, så var det i denne man endelig fikk se Jason, men uten Hockey-masken. Karakterene fra denne filmen, var ganske lik som de i den første. En heit jente, noen har sex, en person som er usikker (og som man er 100% sikker på skal overleve), så det var ikke mye til forandring på karakterene til hovedpersonene. Med andre ord så var 2'ern veldig lik den første, bortsett fra at det ikke er moren som er morderen, men Jason (og man ser han uten masken han har på seg, som var en sekk). I min mening var filmen så lik den første, at den er like god som den og (kanskje litt bedre fordi Jason er endelig med), men det var kanskje litt dumt at den var for lik.
Karakter: 8/10

Mikael: Denne filmen tok ganske mye fra den første filmen, og gjorde det bedre. Det vil si at den gjorde det perfekte mer enn perfekt. FT13th Part 2 er på 4 plass på listen min over de filmene jeg liker best, og med alle de perfekte grunnene. Man får se Jason for første gang, blant annet. Jeg husker første gang jeg så Jason Voorhees som voksen. Det er sant at karakterene er nesten resirkulert, og mordene er nesten de samme, men filmen er mye skumlere. Scenen jeg husker best fra Flim nr. 1 er siste scene (hvordan kan den ikke være den du husker best?) mens i 2-ern er det hytta til Jason. Første gang jeg så den scenen klarte jeg knapt å holde øynene åpne, men var så skummel, og man tenkte hele tiden at man kom til å skvette. Heldigvis gjorde man ikke det i den filmen. Klimakset i filmen er bedre, og mer gjennomtenkt, selvom den første ganske er litt bedre komposert.
Karakter: 10/10

Friday the 13th part 3.
Erlend: Har du forresten lagt merke til at det ikke er så mange kjente skuespillere i serien? Den mest kjente var Kevin Bacon (som var fra 1'ern og er bl.a. kjent fra filmen "Tremors"). En annen var Crispin Glover (som var med i 4'ern og som er bl.a. kjent som faren til Marty McFly fra "Back to the Future").
Denne filmen er også nesten den samme som forrige film. Ungdommer kommer til en hytte i Crystal Lake, blir drept 1 etter 1, og den siste klarer å drepe Jason. Det som var litt spesielt med denne filmen var at dette var den første Paramont filmen som ble filmet i 3-D, men 3-D effekten var dårlig pga. null 3-D effekt. Det kom også noen MC-bøller med i filmen som var litt kule, og var mye mer underholdene enn ungdommene (en av MC bøllene spilte dørvakt i "Fright Night"). Filmen var ellers grei nok, men den eneste grunnen for å se den var pga. Jason, MC bøllene og måten Jason drepte folka på.
Karakter: 6,5/10

Mikael: Denne filmen går litt ned igjen, men det er fortsatt en meget god film, selv til å være i første halvdel i serien. Det er selvfølgelig litt skuffende at det ikke skjer på en sommerleir, men jeg tok det som en naturlig del av utviklingen i serien, siden det hadde blitt kjedelig hvis hver eneste film skulle være akkurat det samme, at Jason dreper en gjeng ungdommer på en leir. Jeg mener, hvis det har vært 3 massakre på nesten akkurat samme sted ved akkurat samme sjø 3 ganger tidligere, hvorfor skal man sende ungene sine til det igjen? Så det var bra at Jason kom på litt nye jaktmarker. Dette er også den første filmen hvor vi får se Jason med Hockeymasken, hvilken han får av en av ungdommene, Kasey. Masken er nå hans trademark. Denne filmen ender på en veldig ekkel måte, siden man faktisk får se ansiktet til Jason ALTFOR tydlig i et vindu, hvor han faktisk prøver å skremme den uungåelige jenta som overlever. Vi får også en dårlig remake av slutten på 1-ern.

Det er fortsatt en veldig bra film som du burde se.
Karakter: 9,5/10

Friday the 13th part 4:
Erlend: I denne filmen kom det noe som var bra. En figur man brydde seg om og følte sympati for som het Tommy (som var med i denne, 5'ern og 6'ern). Han hjalp filmen med å være mer underholdene enn 3'ern, men ungdommene er som vanlig de samme. Nothing much to say bortsett fra at Crispin Glover var bra, men det var dumt (i min mening) at han ble drept litt tidlig. Han gjør forresten en scene der han danser som om han er besatt, noe som var veldig morsomt. Ifølge et intervju så danset han egentlig til AC/DC's Back in Black. Jason var og er så klart hovedgrunnen for å se filmen, men jeg føler virkelig at ungdommene burde valgt et annet sted å ha ferie på isteden for Crystal Lake hele tiden.
Karakter: 7,5/10

Mikael: Denne filmen var et hakk opp igjen, men den står ikke helt med det originale konseptet for hver film, siden vi faktisk får en som tør å stå imot Jason, og ikke bare løper fra ham. Tommy Jarvis er en av de få bortsett fra Jason som er med i flere filmer i serien, og den eneste som er med i hele 3 stykker. På dette tidspunktet synes jeg filmene ble litt for lett å lese, og man kunne fra starten av skjønne hvem som kom til å overleve, og nesten i hvilken rekkefølge de som skulle dø kom til å dø i. Og denne filmen skuffer i at drapene ikke lenger er skumle, det er ikke noe spenning i det lenger. 4-ern var ment å være den siste i serien, og i flere år var den det, men noen år senere kom det enda en ny. Uansett, en veldig bra film.
Karakter:10/10

Friday the 13th 5 (ikke lenger part).
Erlend: Filmens plott er annerledes, men figurene er ellers like. Denne gangen handlet det om mental-syke ungdommer som var på en leir der de skulle bli behandlet bra for å kunne komme tilbake på skinner igjen. Kills'ene i denne filmen var bra, men (spoiler-alert!) det var ikke Jason som drepte de, men en copycat killer som drepte ungdommene fordi en av ungdommene drepte sønnen hans. Filmen var grei nok, men var litt skuffende.
Karakter: 5/10

Mikael: Denne filmen trengte egentlig ikke å bli laget. Men skal man tenke sånn, er det mange av filmene som ikke trengte å bli laget. Jeg er glad for at de fortsette etter 4-ern, men det er mest fordi at da fikk jeg se 6-ern og 7-ern, som er gode filmer. Denne er bare skuffende, og minner ganske mye om en psykologisk thriller. Tenker jeg på den som det kan den være god, og den har en god avlsluttning, og faktisk et gjennomtenkt plott. Så det eneste de måtte gjøre, var å kalle den noe annet enn Friday the 13th, og ta en legende om en annen serie morder i det området, så hadde filmen blitt mye bedre.
Karakter: 5/1o

Friday the 13th 6:
Erlend: Dette må jeg få sagt var den filmen i serien jeg likte best. Hvorfor? Morsomme og gode kills, visse karakterer man brydde seg om (en av dem Tommy), men sheriffen var en drittsekk. Det eneste ved Tommy som var teit var at han var nesten som Charley Brewster (Fright Night) når han prøvde å overbevise at Jason var kommet tilbake fra de døde. Begynnelsen på filmen var bra og spennende (og parodierte James Bond når Jason hadde tatt på seg masken). Filmen var ikke skummel akkurat, men underholdene og en smule spennende fordi man var usikker på om Tommy kom til å overleve eller ikke.
Karakter: 9/10

Mikael: Enda en gang et hakk opp fra forrige film. Denne gir tilbake elementet ved FT13th som vi liker så godt. Jason i villmarken mot ungdom ved en sommerleir. Men det som ødelegger filmen er Sheriffen, og de spektakulære mordene Jason må begå. I de andre filmene var det nok at han stakk en manchete gjennom dem og la dem i et badekar, men tar han det mye lenger. Det er fortsatt en god film, og mye bedre enn 5-ern, men klimakset er litt for åpenbart og egentlig ikke skummelt i det hele tatt.
Karakter: 9/10

Friday the 13th 7:
Erlend: Denne filmen har praktisk talt samme plott som mange av de forrige FT13th filmene, ungdom drar til Crystal Lake, fester, har sex, blir drept 1 etter 1. Same Old Shit. Jeg syntes på dette punktet at hvis de ikke skjerpet seg med plottet og sted, så kom jeg ikke til å se en FT13th film igjen. Filmen er ikke dårlig hvis du lurer på det, men er litt predictable. Det eneste som er bra med filmen er hovedpersonen som er en jente med telepatiske evner, Jason (så klart), begynnelsen som var litt kul og slutten fordi her får Jason virkelig mye dritt på seg. Han blir elektrisitert, får en sofa og et tak på seg og blir brent som bare det (kuleste slutt i serien).
Karakter: 7/10

Mikael: Denne filmen starter på en veldig nostalgisk måte hvis man likte de første filmene, noe som jeg gjorde. Vi får en veldig spennende og mystisk stemme som forklarer historien til Jason og Crystal lake, og vi får se flere mord og mange nøkkel-øyeblikk. Filmen i seg selv skuffer på grunn av det faktum at det tar opp telepati. Det er da vi skjønner at det med Jason aldri kunne skjedd i virkeligheten. Jeg mener, det som gjorde de 4 første filmene så gode var at det var elementer som faktisk kunne skjedd, så det gjorde deg redd for at det skulle skje med deg. Det ødela 6-ern også, siden Jason kom tilbake fra de døde. Men jeg liker veldig godt denne filmen, den får meg til å huske på de første filmene og hvorfor jeg likte dem, og den har noen spennende karakterer.
Karakter: 10/10

Friday the 13th 8:
Erlend: Dette var den siste filmen i serien jeg så fordi jeg har ikke de siste FT13th filmene (9, 10, Freddy VS Jason og re-maken). For en gang skyld forandret de sted og filmen tok først plass på et skip, og så Manhattan (New York, USA). Det som er hovedproblemet med filmen er at karakterene er kjipe (ikke interessante i det hele tatt + at den voksne mannen var som sheriffen fra 6-ern bare verre), med untak av Jason som er grunnen for å i det hele tatt se filmen og filmen er verken skummel, spennende eller underholdene. Filmen i min mening hadde ikke hjerte og var altfor predictable. Denne filmen anbefaler jeg deg ikke å se.
Karakter: 4/10

Dette var alle FT13th filmene jeg har sett og min mening er serien bra, men noen av filmene var predictable, ikke helt skumle, var noen ganger underholdene, noen ganger ikke spennende og karakterene var helt lik de første bortsett fra Tommy og Jason (Jason var den kuleste i serien). I min mening er den første, andre og sjette filmen de beste i serien.
Min gjennomsnittskarakter for serien: ca. 7/10

Mikael: Man trenger ikke være noe geni for å skjønne at denne filmen burde ikke sees hvis man kan unngå det, og jeg så denne filmen bare av ren nysgjerrighet. Jeg blåser i hva som skjedde i 4-ern nå, dette er den første filmen hvor de faktisk klarte å drepe Jason, ved å ta ham med til New York. Det er ille nok, men det verste av alt: vi får aldri en forklaring på hvordan han kom seg tilbake til Camp Crystal Lake. Hvis jeg hadde kjørt bilen min, og en 2,5 meter høy mann med deformert kropp som hadde vært død i 30 år og luktet råte hadde stått i gaten i New York og haiket, hadde ikke jeg kjørt ham ut til Crystal Lake.
Karakter: 4/10

Friday the 13th 9
Mikael: Ok, dette er når serien begynner å bli virkelig ille. Før jeg sier noe mer om den må jeg spørre hva det første du tenker på når du tenker FT13th er. Er det Jason som går med lange skritt gjennom skogen med hockeymaske og manchete og jager en skrikende jente som flykter fra en sommerleir skole hvor alle vennene hennes er døde, eller en halv feit svart person som går rundt som en zombie rundt Crystal lake og dreper folk i telt og ungdommer som er på overnatting? Dette er plottet i FT13th 9. En afro-Amerikansk lege spiser hjertet til Jason (Ikke spør hvorfor) etter at Jason har blitt bombet i 1000 biter. Det mest skuffende er at filmen faktisk starter okei, med at Jason jager etter et enkelt mål, en kvinne som viser seg å være spesial utdannet. Forferdelig film, ikke se den med mindre det står om livet.
Karakter: 1/10

Jason X
Mikael: De siste filmene har vært ille, men hva er det som er nærmest FT13th plottet? Er det en halvfeit sort person som går rundt ved Crystal lake og dreper folk i telt, eller er det (Spenn deg fast) Jason som flyr rundt i rommet 400 år frem i fremtiden fordi de har klart å få sjelen hans fra helvete og inn i en annen persons kropp? Dette kan knapt nok karaktiriseres som en film i det hele tatt, og hvordan skal man kunne lage en Skrekkfilm om til en Science fiction film? Og hvis man gjør det, kunne man ikke lage en god i det minste? Jeg er overrasket over at jeg i det hele tatt klarte å sitte gjennom hele filmen og se den, jeg antar at jeg var så sjokkert over hvor dårlig den var at jeg ikke kunne gjøre noe annet.
Karakter:0/10

Det var de 10 orignale FT13th filmene i all sin prakt og dritt. Noen var mesterverk, noen burde bli slettet fra Paramounths arkiver. Men la oss nå et øyeblikk snakke om trailere. For det finnes en annen Film som bærer navnet Friday the 13th. En "remake" fra 2009. Jeg kan knapt kalle det en remake. Men gjett hva. Traileren slår den originale traileren. What the fuck? Når jeg ser 2009 trailer får jeg mye mer lyst til å se den enn 1980 filmen. Vi får en skummel stemme, som er moren til Jason, som forteller en berømt linje fra slutten på 1-ern

Link til trailer for 2009 versjonen
Link til den originale filmen (Også en veldig god trailer, men 2009 versjonen slår den faktisk)

13 Februar 2009 var den datoen de bestemte for å grave opp liket til Jason, og spytte på ham. I et helt nytt konsept ser vi at en gjeng VOKSNE PERSONER drar til Camp Crystal lake for å lete etter søstern til en av dem. Det stemmer, det er slutt på ungdom. Denne filmen legger vekt på oppveksten til hovedskurken, noe jeg vanligvis synes er et meget bra move, bare se på A Nightmare on Elm str 5, men her failet de komplett. Ikke se på denne filmen som en del av Friday the 13th serien, ikke se på det som en film i det hele tatt. Denne tingen er bare en samling av dårlig plott, utroskap med det originale plottet, for det meste dårlig skuespill, med unntak av den asiatiske (Ehem, Asiat i en FT13th film) personen, men han dør altfor tidlig og brutalsk og stereotypisk i filmen. Filmen er skummel, den skal ha det, men den viser Jason som et dyr som hadde en dårlig oppvektst og ble mishandlet, noe som ikke stemte i det hele tatt. Hva er det med at Jason var en legende om en gutt som druknet fordi 2 leirledere hadde sex med hverandre? Og de nevner ikke engang Jason i filmen før han er rett opp i ansiktene deres. Selv om du blir bundet fast i en stol og får valget mellom å få fingrene dine kuttet av, helt syre i ansiktet, innvollene revet opp for så å bli druknet eller å se denne filmen, velg det førstnevnte.
Karakter: 0/10

Det var alle filmene i Friday the 13th serien som har vært. Jeg vil si at hele serien gikk ALLLTFOR langt, og skulle endet etter 7-ern, og den kunne godt endt etter 4-ern også, hvilket var det de hadde planlagt.
Karakter for hele serien: 8,5/10 (De 2 første filmene har så mye å si)

Men...
De planla å lage enda en film i Friday the 13th serien, skjønt det ikke er noe serie lenger på dette tidspunktet. Filmen skulle være en oppfølger til 2009 versjonen, men gjett hva: Filmen ble stoppet i produksjon etter at den første den fikk helt elendige kritikker. Så, jeg tar det som en liten personlig seier. Hvis de noengang kommer med enda en film om Jason nå kan jeg si til deg med en gang: Ikke gå og se den.

Halloween-A-Thon del 5: Fright Night.

Fright Night er en film fra 1985 som ikke inneholder mange kjente skuespillere. Filmen er en slags parodi på vampyrer, men som jeg synes ikke er så bra gjennomført. Jeg kan si så mye at siste del av Halloween-A-Thon kommer enten 30/31 oktober.

Filmen handler om en gutt ved navn Charley Brewster, som mistenker at naboen hans er en vampyr (av noen grunner som man ser gjennom øynene hans). Han prøver å overbevise folk om at naboen er vampyr, men ingen tror han, ikke engang vennene hans Amy og "Evil" Ed. Han ser også på et TV-show som heter "Fright Night" som har "vampyr-jegeren" Peter Vincent som programlederen. Jeg er ikke sikker på at Fright Night er et ekte show, men uansett så prøver Charley å få Peter Vincent til å hjelpe, men han tror så klart at han er sprø.

Ikke så rart fordi selv om Charley er hovedpersonen i filmen, så synes jeg han ikke overbeviser vennene sine eller Vincent godt nok om at naboen er vampyr. Han tar for eksempel ikke et bilde av det han ser eller filmer det. Isteden oppfører han seg som en gærning når han forteller det han har sett. Han burde med andre ord komme med noen ordentlige bevis isteden for å si "NABOEN MIN ER VAMPYR! JEG SÅ DET MED MINE EGNE ØYNE! JEG ER 100% SIKKER PÅ DET!"

Men det er ikke bare Charley som er problemet. Vennene hans og Vincent synes jeg ikke gjør en god jobb med skuespillet. "Evil" Ed for eksempel oppfører seg som en sinnsyk tulling i filmen. Han sier dumme ting hele tiden, han spiller over the top og man føler ikke sympati for det han gjør i filmen. Amy er den figuren i filmen som spiller klisjé kjæresten og Vincent oppfører seg som en britisk, femini pyse.

Den eneste figuren jeg likte i filmen, og som ikke spilte dårlig var naboen (vampyren Jerry Dandrige). Det som gjorde han interessant var at han oppførte seg som om han ikke visste noe om vampyrer, han fikk folk til å tro at han var en vanlig person. Han var overbevisende, oppførte seg ikke som en vanlig vampyr som Dracula og som virkelig fikk Charley til å høres ut som en gærning (spesielt i den scenen der Charley har med seg en politibetjent med inn til Jerry's hus hvor han prøver desperat å få politiet til å tro han).

Jeg vil si at plottet i filmen var interessant, men plottet høres ut som en idé til en film som kunne vært en episode av et skrekk TV-show (som "Tales from the Crypt") og ikke til en film som varte i ca. 100 minutter. Det jeg mener er at tidlig i filmen (ca. 30 min. inni filmen) så får Charley en gylden sjanse til å drepe Jerry når han har rett våpen og når Jerry står ved siden av han, men han var dum nok til å ikke drepe Jerry i tide og lot ham slippe unna slik at filmen ble bare enda lenger og verre.

For å holde det kort og godt så likte jeg ikke begynnelsen eller midtdelen av filmen, men sluttdelen var hvor ting ble virkelig bra fordi her var det mer action og mer fart i filmen. Coveret til filmen vil jeg si så bra ut, og Amy var bedre og kulere som vampyr, men ellers er ikke filmen bra, men dårlig (men husk: det er etter min mening).

Bottom Line: Skal jeg summere filmen kort å godt har jeg bare dette å si: Dårlig skuespill, spesialeffekter som så billige og dårlige ut, figurer som ikke var interessante (bortsett fra 1), for lang spilletid på filmen og for lite skrekk (filmen er faktisk ikke skummel).

Jeg likte ikke filmen pga det som er nevnt, men den er ikke verdens dårligste heller.

Karakter: 3,5/10

Halloween-A-Thon del 4: Dawn of the Dead.

Fra forrige anmeldelse så fortalte jeg hva en Zombie er og hva den gjør, men jeg fortalte ikke absolutt alt om Zombiene. Jeg glemte et par ting jeg skulle ha sagt, men her er resten fra det jeg hadde å si:

Zombienes fordel er at hvis de blir for mange, så har de en sjanse for å ta over jorden, men de går så sakte, at man kan løpe fra dem.

Hvis man også skal drepe en Zombie, så hjelper det ikke å skyte dem på beina, hjertet, brystet, magen osv. Man skal skyte dem i hodet fordi det er der viruset holder til (hjertet og milten er ikke de viktigste kroppsdelene til en Zombie, men hjernen). Zombiene vet heller ikke hvordan de skal bruke våpen som pistoler, kniver eller noe av det. Det eneste våpenet de har er tennene, som sprer viruset.

I dag er det på tide å fortelle om oppfølgeren til Night of the Living Dead som heter "Dawn of the Dead." Filmen kom 10 år etter og tar ikke plass etter Night of the Living Dead. Filmen denne gangen handler om noen nye overlevende fra en ny Zombie-epedemi. Filmen begynner i en bygning og 4 overlevende, Roger, Stephen, Peter og Francine flykter via hellikopter til et kjøpesenter.

Gjennom filmen får vi se hva disse folka gjør, mens Zombiene kruser rundt på kjøpesenteret. De overlevende tar å stjeler mat, spiller videospill og gjør masse forskjellig tull. Ideén er faktisk interessant, at man har et helt kjøpesenter for seg selv er jo som å være i Willy Wonkas sjokolade fabrikk. Du skjønner sikkert at når det er en Zombie-epedemi i filmer, finnes ingen regler lenger. Du trenger ikke betale for ting, du kan drepe og stjele osv. fordi politiet og militæret er jo blitt om til Zombier, så lovene er ubrukelige kan man si. Folk prøver jo også å gjøre alt de kan for å overleve.

De 4 hovedpersonene i filmen er perfekt. De spiller bra og troverdig og du føler sympati for dem fordi du blir så kjent med dem, at du føler at du ikke vil se dem bli tatt av Zombiene. Du vil se dem leve og komme seg vekk i live.

Filmen holder seg ikke hele tiden på nivået at man skal se dem ha det gøy, fordi det kommer scener i filmen der de får problemer, eller må finne ut hvordan de skal overleve og flykte fra Zombiene (de skjønner litt senere i filmen at de må vekk fra kjøpesenteret før eller senere).

Filmen er simpelthen et mesterverk og det er vanskelig for meg å finne noe å pirke på i filmen.

Burde jeg gi meg nå eller fortelle at det finnes en re-make?

Det er sant. Det finnes en re-make som har samme tittel.

Filmen handler også om noen overlevende som flykter til et kjøpesenter, men forskjellen her er at Zombiene kan løpe og det er flere overlevende i filmen. Dette er litt dumt i min mening fordi i Dawn of the Dead (1978), var det greit at det var så få personer fordi da hadde man mer sympati for dem og ble virkelig godt kjent med dem, men i denne re-maken er det så mange å følge med på at man ikke viser like mye sympati for alle de overlevende.

Jeg syntes også det var dumt at Zombiene løp fordi er ikke det meningen at Zombier er levende lik og som ikke er i stand til å løpe fordi dem er på vei til å råtne?

Filmen er skuffende enn '78 versjonen, men er ellers lik den eldste, og er litt skumlere og har flere eksplosjoner enn '78 versjonen.

Det her er som en sammenligning av gammel og ny, men når alt kommer til alt så synes jeg den eldste er den beste. Jeg liker begge filmer, men i min mening er den eldste mer interessant enn den nye.

Karakter til den eldste Dawn of the Dead: 10/10

Karakter til den nye Dawn of the Dead: 7/10

Halloween-A-Thon del 3: Night of the Living Dead.

Du har sikkkert lest i noen av mine anmeldelser at jeg har nevnt ordet/skapningen "Zombie." Hvis du ikke vet hva det betyr, så la meg forklare det slik:
Ordet Zombie (eller Zombi) betyr det en som er død, men i live, "living dead." Levende død kropp som gjenopplives av en overnaturlig kraft. Ordet Zombie skal også komme fra nzambi, som på kikongo betyr "ånden til en død person." I alle filmer har de ikke noe mål bortsett fra at de er dømt til å drepe og spise mennesker. Zombiene vil egentlig ikke gjøre det fordi de er skapt fra for eksempel et virus som først dreper zombien når den først er menneske, og som etterpå forvandler dem til et levende, fryktinngytende lik. Det finnes mange forklaringer til hvordan Zombiene har blitt til, men den mest vanlige forklaringen jeg har hørt er at de er skapt fra et virus som ikke finnes i virkeligheten (takk og lov!). Zombiene kan spre seg fordi hvis du og/eller flere blir bitt av en Zombie, så blir dere også om til Zombier etter en stund. Helt til slutt før jeg begynner å anmelde må jeg bare få sagt at hvis Zombien(e) får tak i deg, så blir du revet i stykker og spist mens du ennå er i live. Noe som er meget smertefullt (man forestiller seg det når man ser Zombie filmer).

Filmen som jeg skal anmelde i dag er den første kjente Zombie filmen som er laget av en av mine favoritt regissører, "George A. Romero." Det har sikkert eksistert noen Zombie filmer fra før, men dette var den som satte i gang Zombie-franchisen på en god og ordentlig måte. Filmen heter "Night of the Living Dead" og er fra 1968 (folk ser på denne som den siste svart-hvit filmen).

Filmen begynner med en bror og søster som besøker sine foreldres grav. Etter at broren hennes har fortalt en spøkelseshistorie, så dukker en Zombie opp. Zombien dreper broren og søsteren flykter til et hus litt lenger borte. Flere folk flykter til huset fordi det viser seg at en Zombie-spredning er løs og folk prøver så godt de kan for å overleve. Det eneste problemet er at de ikke klarer å samarbeide.

Filmen er flink til å vise at folk er redd for å bli tatt av Zombiene og at folk begynner å gjøre alt de kan for å overleve selv. Til og med kanskje drepe andre for å ha en sjans mot Zombiene som kan praktis talt ta over verden hvis de blir for mange. Selv jeg hadde kanskje blitt som folka i filmen hvis jeg en dag fikk høre at en Zombie-epedemi hadde begynt. Jeg ville skaffet mat, våpen osv.
Skuespillerne er flinke til å være paranoide, men det er noe av skuespillet som er dårlig i filmen. Jeg må også få sagt at filmen ser litt billig ut og Zombiene ser ikke helt ut som lik, eller som de Zombiene vi ser i dag på filmer, spill osv. De ser heller ut som vanlig, levende folk som har bare tatt på seg blek hvitmaling i fjeset. M.A.O. "Cheap-Looking Zombies."

Bottom Line: Filmen er ganske god, men perfekt er den ikke. Jeg har respekt for "Night of the Living Dead" for å være den første kjente Zombie-filmen, men det er et par ting ved den som ikke er bra. Alt annet er ellers på sin plass. Filmen har også en følelse av at man er i et mareritt pga en del skumle og ekle ting i filmen (som den scenen hvor søsteren finner et lik i andre etasje i huset).
Hvordan Zombiene ble til i denne filmen: Tror det var et eller annet snakk om en "Venus-stråle" eller an gass, men jeg husker ikke det helt.
PS: Bildet under coveret til filmen er ikke fra filmen, men som et eksempel på hvordan en "Zombie" kan se ut.
Karakter: 8/10

Halloween-A-Thon del 2: Stephen King's IT.

Guest Review med Mikael Stinessen (Igjen!).

Erlend: Når det kommer til skrekkfilmer, hvor mange onde klovner har du sett på film? Jeg har sett ca. 3-4 stykker: en fra "The nightmare before Christmas", en klovnedukke fra "Poltergeist", noen romklovner fra verdensrommet fra filmen "Killer Klowns from outer Space" (som jeg fikk et glimt fra på TV) og sist men ikke minst klovnen Pennywise fra filmen jeg og Mikael skal anmelde i dag som heter "Stephen King's IT." Filmen er fra 1990 samme år som "Misery" (Også Stephen King).

Mikael: Filmen handler om det lille lokalsamfunnet Derry, Maine. 7 unger blir psykologisk terorisert av en ond skapning som vi som oftest ser i form av en klovn som heter Pennywise. I første del av filmen går vi tilbake individuelt til hver av barnenes minner og får vite historien dems som er et møte med klovnen. Da får vi også se barndommen til hver enkelt av dem, og hvor vanskelig barndom de hadde. F.eks blir jenta, Beverly, mishandlet og slått av faren, hovedpersonen i filmen, Bill, mister lillebroren sin Georgie til Pennywise, også videre.

I andre del av filmen ser vi dem som voksne. Alle har et flott liv og de fleste er ganske kjente. Vi ser 5 av dem dra tilbake til Derry. En av dem har tatt selvmord, og en av hovedpersonene, Mike, har levd i Derry hele livet sitt. Nå skal de prøve det de gjorde sist gang, å stoppe Pennywise en gang for alle når de finner ut at han har kommet tilbake etter 30 år for å ta hevn.

Erlend: Selv om filmen er kategorisert som en skrekkfilm, så er det egentlig mer drama enn skrekk fordi filmen handler for det meste om noen barn som ikke lever så godt pga død, mishandling og bølleri (de blir plaget av en bølle som heter Henry).
Skuespillerne gjør en god jobb med å spille rollene sine. Du lever deg inn med hovedpersonene og synes synd på dem. Filmen inneholder også en del skumle og ekle scener (som bildet av Georgie som blunker til Bill når han kikker i den et øyeblikk).
Men selv om hovedpersonene er de vi følger med hele tiden, så er det allikevel Pennywise som stjeler showet. Han er fæl, men kul og morsom. Han er på en måte som jokeren (Batman).

Mikael: Filmen er ganske skremmende på flere steder, men også ganske episk, og med flere suspense momenter som vi aldri får svar på. Som hva den skapningen gjorde i Derry in the first place. Ganske tidlig i filmen får vi se i en utklippsbok som faren til Mika Hanlon ga til ham at Pennywise the dancing clown var ganske kjent i Derry for 60 år siden. Så det er en ondskap i byen som tar form som en klovn.
Filmen fokuserer veldig mye på frykt og å kunne overvinne frykten sin, og det er sånn det gode vinner til slutt.

Erlend: Selv om Pennywise var kul som klovn så var han skuffende på slutten(spoiler alert!) fordi det viste seg at han var en mutert edderkopp, som måtte spise hvert 30. år. Det ødela filmen litt fordi skapningen var ti ganger bedre som klovn enn edderkopp (dette skjer så klart på slutten av filmen). Filmen er også 3 timer og 12 minutter lang så man bør sette av litt tid hvis man skal orke å se filmen på en dag.

Mikael: I min mening er filmen et mesterverk av Stephen King. Selv om han ikke har regisert den har han skrevet boka. Filmen er veldig skummel første gang man ser den, og nettopp fordi den er så lang og så episk at man blir veldig engasjert i den og håper på at den skal ende på en god måte. Noen av spesial effektene er litt døve, som skole-dusj scenen, men filmen gjør opp for det med en veldig god spennings kurve. Tim Curry gjør sin Hollywood debutt med denne filmen som Pennywise, og den rollen spiller han bra. Man merker ikke noe til hans Romanske aksent.

Erlend: En av de beste skrekkfilmene jeg har sett, men slutten var skuffende og jeg er enig med at spesialeffektene er billige. Men ellers, veldig god og skummel. PS: Jeg skulle ønske det fantes flere skrekkfilmer med onde klovner i.
Karakter fra Erlend: 8/10
Karakter fra Mikael: 10/10 (neste gang får vi snakke om en film som ikke får 10/10 av meg.)