Nå som Halloween er over, er vi kommet inn i den kjedeligste måneden av alle som er november (ifølge noen jeg har møtt). Men det gjør ingenting her på Movie Marathon fordi her anmeldes det filmer som kan holde humøret ditt oppe og underholde deg hvis du kjeder deg. I dag skal jeg anmelde en film som heter "One flew over the Cuckoo's Nest" som er en av mine favoritt Jack Nicholson filmer og en av mine favoritt filmer. Filmen er fra 1975, samme år som Flåklypa Grand Prix. Filmen er basert på en roman fra 1962 med samme tittel.Vi møter kjeltringen Randle McMurphy (Jack Nicholson) som er blitt sendt på mental sykehus etter å ha lurt overlegen til å tro at han er sinnsyk. Randlel lurer dem fordi han tror at mentalsykehuset er bedre å være enn fengsel. Men det er ikke før han finner ut at han er dømt til å være der på livsstid og så prøver han å komme seg ut. Gjennom filmen er han dømt til å følge reglene til den kaldhjertede sykepleieren Ratched (Louise Fletcher) mens han sitter i terapi-timer og får ikke gjøre det som han vil. Etter hvert blir han venner med de andre (sinnsyke) pasientene på mentalsykehuset og prøver å overbevise dem at de er menneseker de også og får ha rett til å gjøre det de ønsker. Det blir skapt en rebell mot reglene kan man godt si.
Jack Nicholson, Louise Fletcher og de andre pasientene (spilt av bl.a. Christopher Lloyd (Max), Danny DeVito (Martini), Will Sampson ("Chief") etc.) spiller rollene sine utmerket. Du får sympati for pasientene, du får et hat til Ratched og det føles ut som om de ikke leser fra et manus eller er skuespillere. Historien er bra fortalt, filmen er både morsom pga Randles personlighet og oppførsel og trist fordi den viser oss hvordan de sinnsyke hadde det på 60 og 70-tallet* og Jack tror jeg ikke kunne spilt sin rolle som Randle bedre.
*Behandlingen på mentalsykehus da var ikke som som i dag at man faktisk får den hjelpen man trenger for å passe inn i samfunnet igjen, man ble da behandlet som dyr, fikk elektrosjokk behandling og kunne bli lobotemert om man var vrang.
I min mening så forteller filmen en hjerterørende historie som man sent glemmer og det er vanskelig for meg å finne noe å pirke i. Filmen har hjerte og er simpelthen en av de beste filmene jeg har sett i mitt liv. Jeg får alltid et smil om munnen hver gang jeg har sett ferdig filmen. Du bør for all del ikke gå glipp av denne filmen og jeg anbefaler deg å se filmen hvis du liker å se på film
Karakter: 10/10
En fin anmeldelse til en av tidenes beste filmer. Jeg gir den også 10. Visste du forresten at regissøren, Milos Forman, som forlot Tsjekkoslovakia etter at landet ble invadert av Sovjetunionen i 1968, så på mentalsykehuset som et bilde av det kommunistiske øst-europa, der ingen fikk slippe ut til vesten? Ifølge Forman er avslutningen av filmen (den du får et smil av) den sterkeste scenen, fordi den illustrerer flukten fra "fengselet" Tsjekkoslovakia og veien til den nye, ukjente friheten. Filmen gikk forresten sammenhengende på en kino i Stockholm i mer enn 10 år, og det kan jeg skjønne: akkurat så god er filmen! hadde den gått på kinoen ennå, skulle vi dratt dit og sett den! Takk for nok en interessant og velskrevet anmeldelse - den gjorde november litt mindre kjedelig.
SvarSlett