tirsdag 31. august 2010
Toy Story.
Nå som Toy Story 3 har kommet ut på kino, og at det var 10 år siden forrige Toy Story film, så er det på tide å anmelde både Toy Story 1 til 3 og gi min dom om trilogien.
Før vi begynner, litt backstory:
Toy Story er Pixars første animerte langfilm som er fra 1995. Selve ideen om at leker kom til live når ingen andre mennesker var i nærheten, høres ut og som et merkelig konsept, men fungerer faktisk. Jeg så Toy Story 1 og 2 da jeg var barn. Hvilket betyr at Toy Story filmene har ganske høy nostalgi. Og siden Toy Story 3 nettop har kommet ut, så er tiden inne for å anmelde "Toy Story Trilogien."
Story:
Vi blir kjent med Woody (spilt av Tom Hanks) og de andre lekevennene som for eksempel Mr. Potato Head (som også er en av mine favoritt figurer i Toy Story filmene), Rex, Slinky, Bo Peep osv.
En dag når deres eier ved navn Andy har bursdag, så er de andre lekene redd for å bli byttet ut pga. redsel for nye leker til Andy. Etter en lang "spionasje-bursdag" så har en ny leke allikevel kommet til huset. Lekens navn er "Buzz Lightyear" (Tim Allen). Han blir straks veldig populær pga. alle hans "leke" muligheter. Han kan f.eks. fly, skyte blinkende laser og kan ta karate slag. Noe som er mer enn det Woody kan fordi han har bare en snor som sier minst 4-5 forskjellige ting hver gang man trekker i den.
Etter som tiden går så blir Buzz Andys nye yndlingsleke (noe som Woody var før Buzz kom) og Woody vil ha tilbake sin plass.
Plottet:
Når Andy skal til Pizza-planeten og får bare ta med 1 leke, så ønsker Woody at det skal være han og ikke Buzz. Planen hans er å få Buzz ute av Andys syn, men planen slår feil og Buzz faller ut vinduet. Lekene tror Woody ville drepe/fjerne Buzz og Woody må prøve å overbevise at det bare var et uhell. Han finner Buzz igjen, men så blir de etterlatt på en bensinstasjon på veien til Pizza-planeten. Målet deres er å komme seg hjem igjen, noe som er eltter sagt enn gjort...
Jeg vet det står mye om story og plott, men hadde jeg skrevet kortere, så ville det vært en del med plottet og story du ikke ville fått med deg. Men heldigvis skal jeg ikke røpe mer om plottet enn dette.
Skuespillerne i filmen er gode. De er troverdige og skuespillerne får fram personelighet på alle figurene. Buzz og Woody er soleklart de figurene jeg liker best i filmen. De høres ut som vanlige folk når de snakker og har en fin loving personelighet. De andre figurene er flinke, men hovedfokuset er mest på Woody og Buzz, så du føler at du bryr deg heller mer om Woody og Buzz enn de andre.
Det jeg liker med Woody og Buzz er at når de først møter hverandre er Woody sjalu på Buzz og Buzz tror ikke at han er leke, men en ekte romspeider. Men etter som filmen går, blir de venner og Buzz finner ut at han er en leke. De finner også ut i løpet av filmen at den enste måten for å komme seg tilbake til Andy på, er via samarbeid.
Så må jeg også nevne Sid som antageligvis er den morsomste figuren i filmen. Han er fremstilt som skurken i filmen og ødelegger leker for moro skyld. Når han sier "Com home with me" og ler noen ganger når han ødelegger leker, da bare oser det ondskap av ham. Det er det som gjør at filmen er fremdeles like morsom som da, som den er i dag.
Buzz sin setning "To eternity and beyond" er kanskje et av filmhistoriens mest kjente replikker sagt sammen med f.eks. Jack Nicholsons "Heeeere's Johnny!" fra The Shining. Setningen ble også brukt i Buzz: the Hollywood Quiz (PS2) når det var siste spørsmålsrunde.
Bottom Line: Filmen er en klassiker. Plottet er interessant, figurene er likeable og filmen er underholdene fra begynnelse til slutt og gir deg et smil om munnen hver gang den er sett ferdig. Musikken er flott og er deffinitivt verdt en kikk hver dag, anbefaler filmen på det sterkeste.
Karakter: 10/10 (God)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Toy Story er min favoritt blant alle dataanimerte filmer, ja sikkert blant alle animerte generelt, så det var artig at du bestemte deg for å skrive om disse filmene i bloggen din. Filmen handler nettopp om det: lekenes historie. Jeg hadde, i tillegg til de figurene du nevner, også sans for hr. Potethode og ikke minst dinosauren jeg har glemt navnet på. Jeg husker at vi kjøpte alle figurene på McDonald's, og at jeg ennå ikke har gått lei av dem. Psycho-Sid var en herlig figur, syns jeg også. Nå gleder jeg meg til å lese omtalen din av Toy Story 2. Jeg gir eneren 10 poeng (eller kanskje 11, som skalaen gikk til på forsterkeren i Spinal Tap. Det fortjener denne filmen virkelig!)
SvarSlett