Leslie Nielsen Tribute.

Leslie Nielsen er ingen fremmed for de som elsker komedier. Han er simpelthen en av de mest underholdene skuespillerne på film. Hans skuespill er morsom, sjarmerende og meget bra. Nå som han er død, føler jeg at det er på tide med en ny type anmeldelse her på Movie Marathon. Dette blir en hyllest til Leslie Nielsen, en av mine favoritt skuespillere. For min hyllest skal jeg anmelde Police Squad filmene og fortelle om litt av hvert av han.

Nielsen ble født 11. februar 1926 og har spilt i over 100 filmer og spilt ca 220 figurer i både film og TV. Han ble født i Regina, Saskatchewan i Canada. Han dukket først opp på et TV-program i 1948 og etter det begynte skuespiller karrieren hans på ordentlig. Nielsens inspirasjon til å bli skuespiller var onkelen hans, Jean Hersholt som har bl.a. spilt i en film fra 1936 kalt "His Brother's Wife."

Som jeg sa så begynte skuespiller karrieren hans etter 1948, men han var med i noen TV-show på 50-tallet før han endelig begynte å spille i filmer. De to første filmene han var med i het "Ransom!" og "The Forbidden Planet" (begge fra 1956). Jeg har ikke sett Ransom, men jeg har sett "The Forbidden Planet." Det er en stund siden jeg så den, men jeg kan si så mye at det ikke var en dårlig Sci-fi film. Jeg husker ikke helt hva filmen handlet om, men det var noe med at Leslie Nielsen (som i den filmen er kommandør John J. Adams) og hans team kom til en planet, og så måtte de kjempe mot et usynlig monster osv. Jeg har ikke tid til å anmelde hver eneste film han var med i for ellers blir jeg aldri ferdig, men dette er bare for å fortelle deg hvilke to filmer han var med i før han begynte å spille i filmer som Naked Gun, Scary Movie etc.

Jeg kan si så mye at Forbidden Planet var god nok, men det spørs hva du syns og om du kommer til å se filmen eller ei.

Selv om Leslie Nielsen har vært med i 100 filmer, så er nok de mest kjente "Airplane", Police Squad filmene og Scary Movie filmene.

Nå som jeg har fortalt litt om hans bakgrunn skal jeg anmelde min favoritt Leslie Nielsen film som er "The Naked Gun." Men før det, Police Squad ("In color")!

Police Squad var en TV-serie som gikk på starten av 80-tallet, noe som ledet til trilogien om mannen med den nakne pistol (The Naked Gun trilogy). TV-serien inneholder kun 6 episoder, så man kan virkelig godt si at dette var en kort TV-serie.

Serien er en parodi på politidramaer og forskjellige krim, og serien handlet om politibetjenten Frank Drebin som skulle løse forskjellige mord/kidnappinger. Hver episode inneholder litt av hvert. Komedie, krim, parodier osv. Serien var morsom, men episodene gjentok vitsene sine mer en gang. Det var ikke dårlig om de gjorde det kun 1 gang, men de bruker nesten alle vitsene om igjen, noe som i min mening er dumt, men det ødela ikke hele showet. Det var ganske morsomt og noen av sakene Drebin måtte løse, fikk deg til å gruble noen ganger.

Bottom Line så er serien fair enough, men du bør ikke se alle episodene på en dag, fordi da blir man fortere lei, så det man helst bør gjøre er å se 1 episode pr. dag og helst se dem med noen venner for det er litt kjedelig å se episodene alene (tro meg!). Karakter for serien: 7/10

Naked Gun filmene er morsomme, men det blir mest fokus på den første filmen. De to andre er nemlig ganske så like 1'ern. Plottet og skurkene og et par av vitsene er litt forskjellig, men de er ellers ganske like hverandre.

The Naked Gun handler om at politibetjenten Frank Drebin får i oppgave om å prøve å stoppe et mordforsøk på dronning Elisabeth 2 når hun kommer på besøk til Amerika. Han er også på jakt etter hvem som er ansvarlig for at politibetjenten Nordberg (O.J. Simpson) kom på sykehuset med alvorlige skader (den scenen hvor du får se hva som skjer med han, som er på begynnelsen av filmen, er en av de morsomste tingene jeg har sett noen gang).

Filmen har en enkel handling, men det er det som er typisk for komedier: Hovedfokuset er ikke på hva filmen handler om, men om figurene og vitsene, som jeg elsker i denne filmen.

Vitsene og figurene i denne filmen er utrolig morsomme og hjelper filmen med å være underholdene fra begynnelse til slutt. Leslie Nielsen tror jeg ikke heller kunne spilt rollen sin som den klumsete Frank Drebin bedre. Han er i likhet med inspektør Clouseau fra filmene om den rosa panteren.

Filmen er i min mening beste Leslie Nielsen film og en av mine favoritt komedier. Mest pga skuespillet og vitsene (særlig vitsene). Er den bra? Ja. Perfekt? Nei, det er en del ting ved den som ikke er helt 100%. Slutten er vel litt overfeiret og kjærlighetshistorien mellom Frank og Jane er ikke akkurat verdens beste kjærlighetshistorie.

Karakter: 9/10

PS: de andre Naked Gun filmene er gode, men dessverre ikke like gode som den første.

Leslie Nielsen døde 28. november 2010, han ble 84 år gammel. Det er pga hans død jeg skriver min hyllest til han hvis du lurer. Jeg syntes han var flink i sine roller, han spilte dem troverdig, var morsom osv. Selv om han ikke var med i mange mesterverk på slutten av livet sitt, så synes jeg fremdeles han er en av de mest underholdene. Det er litt trist å tenke på at en av de morsomste komikerne på film er død, men husk at livet må gå videre. Takk for alt Leslie!

Cloverfield.

Du husker sikkert fra min forrige anmeldelse (Trolljegeren og Gutten som kappåt med Trollet) at jeg nevnte "Cloverfield." Siden den er i samme kategori som Trolljegeren, så tenkte jeg å gjøre en kort anmeldelse av den i dag. Vi kjenner til mange filmer som har kjempemonstre som f.eks. Godzilla, King Kong osv. Og Cloverfield er et eksempel på en slags hyllest til kjempemonstre. Men spørsmålet er om filmen er god/verdt å se.
Kort svar: opp til deg.
Langt svar: Les dette.

Det er egentlig ikke så mye å si om denne filmen. Det er for det meste en film om en by (New York i denne filmen) som blir angrepet av noe som ikke er fra denne verden. Vi får ikke se monsteret i starten så gjennom filmen, er vi dømt til å følge noen folk som prøver å flykte fra alt kaoset. Filmen er filmet i 1 person perspektiv, så kameraet føles ut som en egen figur. Vi blir fulgt med rundt og får oppleve alt kaoset som foregår.
Filmen er på en måte en dokumentar, men filmer som denne blir gjerne kategorisert som en "Mockumentory" (En film som kunne vært med ekte hendelser i, men alt er funnet opp).

Filmen i min mening er egentlig ikke spesielt god pga at jeg føler at jeg ikke ble så godt kjent med alle figurene i filmen. Det er normalt med film at vi begynner med å introdusere figurene i filmen så vi skal bli kjent med dem å få sympati for dem, men i denne føles det ut som om filmen er i hastverk og klarer ikke sitte stille i noen få enkle minutter. Og da føler jeg at jeg ikke får nok tid til å være sammen med hovedpersonene i filmen.

Jeg synes også filmingen var litt små dårlig og skjelvende fordi mesteparten av filmen så føles det ut som om det er jordskjelv hele tiden. Kameramannen føler jeg da ikke holder den godt nok og da får man ikke med seg så mye av det som skjer rundt i filmen.

Når det gjelder monstrene i filmen så var de OK. De er ikke like kule som Godzilla eller King Kong, de ser bare ut som et sånt vanlig monster en unge kunne sett under sengen sin eller i skapet. Den største mener jeg da, de små ser ut som muterte edderkopper.

Min mening med filmen er at den er Ok, men ikke noe spesielt. Jeg tror jeg foretrekker "Trolljegeren" by far eller å se "The Blair Witch Project" fordi det jeg har hørt med den er at man ikke ser monstrene i filmen i det hele tatt, bare resultatet etter angrepet. Jeg anbefaler deg ikke helt å se filmen, men den er ikke så dårlig heller.
Karakter: 5/10

Gutten som Kappåt med Trollet + Trolljegeren.

Når det kommer til eventyr så synes jeg de med trollene er de beste. Hvorfor? De eventyrene er som regel de skumleste og mest interessante, de er fortalt på den måten som skaper spenning og eventyr aktig stemning og fordi trollene er større enn trær og kan knuse nesten alt de kommer over. Det er litt vanskelig å forklare hvorfor troll er så interessante og skumle. Det er nesten noe man er nødt til å finne ut selv fordi her på Movie Marathon er det ikke så enkelt å forklare visse ting som hvorfor Troll er skumle, men da jeg var liten syntes jeg tanken på et svært beist som bodde i fjell og som kunne knuse trær og hus var skummelt. Nå som Trolljegeren har kommet på kino og fordi jeg elsker eventyr med troll i, så tenkte jeg det var på tide med en skikkelig troll-anmeldelse. Før jeg begynner å anmelde Trolljegeren, vil jeg først annmelde en kortfilm av Ivo Caprino som heter "Gutten som Kappåt med Trollet."

Gutten som kappåt med Trollet er et eventyr som ble gjort om til film i 1967. Som jeg sa er kortfilmen laget av Ivo Caprino og det går ann å se den i DVD-samlingen "Caprinos Eventyrlige Verden." Dette er også den eneste filmen med troll i og er den siste kortfilmen som ble laget før Flåklypa Grand Prix ble laget.

Filmen begynner først i et vertshus hvor Talg-Peter (Claes Gill) blir utfordret til å spise et stearinlys for å kunne få en dram. Etter utfordringen forteller han til de folka et eventyr, mens Asbjørnsen (Harald Heide Steen) sitter i bakgrunnen og noterer det Talg forteller.
Eventyret handler om en bonde som har 3 sønner. Siden de ikke gjør noe hjemme, ber han dem om å hogge nede i skogen etter ved. Men hovedproblemet er at et Troll bor nedi skogen og truer med å drepe alle som hogger i skogen hans. Etter at Per og Pål har prøvde seg, prøver Askeladden. Etter å ha lurt trollet til å ikke drepe han, blir Askeladden ført til Trollets hi og der har de en spise konkurranse.

Eventyret er for det meste om at Askeladden lurer trollet for å så kunne ta gullet hans, slik at bonden kan få betalt unna sin gjeld (til kongen tror jeg). Filmen er veldig kort, så jeg beklager hvis jeg spolerte slutten, men det er egentlig ikke så mye å si til en så kort film. Den fungerer i det minste. Den har bra skuespill, skaper en god norsk-eventyr-aktig stemning og gir meg alltid en god følelse etter å ha sett den. Det som kanskje var litt dumt var at trollet ikke var skummelt, men allikevel var han flink. Han oppførte seg som trollet i det originale eventyret og for alt jeg vet, så følger denne filmen eventyret ganske nøye.
Kortfilmen er god og jeg anbefaler deg å se den hvis du ikke har gjort det ennå (som jeg sa så kan du få tak i den i Caprinos eventyrlige verden).
Karakter: 9,5/10

Nå er det på tide å anmelde hovedfilmen i anmeldelsen!
Etter Gutten som Kappåt med Trollet, så kom det egentlig ingen flere gode trollfilmer på en stund. Det kom en filmserie i USA som het "Trolls", men de ligner overhode ikke på noen fra de norske folkeeventyrene. Jeg tror den siste gode trollfilmen jeg så var i en norsk film som het "Det var en gang" som hadde med eventyret "Trollene fra Hedalskogen." Jeg vet ikke om den har kommet på DVD, men jeg husker jeg ble redd for trollene i den filmen da jeg var barn og at den kanskje var god. Det var ikke før i 2010 hvor det endelig kom en ny god trollfilm som het "Trolljegeren." 2010 vil nok bli husket på som trollåret fordi denne filmen var overraskende god til å ha troll i, og som brukte nesten samme filmstil som "The Blair Witch Project" og "Cloverfield". Filmen er laget av André Øvredal.

Filmen handler om et dokumentarteam som følger etter en mann de mistenker for å jakte på bjørn, men det viser seg at denne mannen (som heter Hans spilt av Otto Jespersen) jakter på noe MYE større enn det. De overtaler han til å få være med når han skal jakte på det han egentlig er ute etter (som er Troll), men det kan vise seg å bli farlig.

Filmen oser med norsk fjell og natur og gir meg en norsk stemning når jeg ser filmen.
Otto Jespersen spiller ikke komiker i filmen, men replikkene hans får selv de farligste situasjonene til å virke morsomme når han sier noe som "tror du det har vært ekorn som har vært på fære her eller?" Selv om Otto Jespersen og trollene er de som stjeler showet, så synes jeg allikevel dokumentarteamet (som er spilt av Glenn Erland Tosterud, Johanna Mørck og Thomas Finn Larsen) er flinke de også, bare ikke på samme underholdningsnivå som Otto og trollene. De spiller rollene sine troverdig å gjør filmen mer ekte.

Manuset er bra skrevet og filmen inneholder mer enn bare troll og norsk natur. Filmen har også eventyr trekk som at tallet 3 dukker opp ofte. For eksempel så er det 3 studenter etter Hans, det er 3 sauer/bukker på broa når de skal jakte på Raglefanten og Tusseladden som har 3 hoder.

Når det gjelder trollene så har jeg bare en setning å si: De var fantastiske!
André Øvredal har virkelig gjort en god jobb med å fremstille dem så realistisk så mulig. I filmen blir de fremstilt som at de er dyr, noe som er interessant, fungerer ganske bra og når jeg så trollene første gang, ble jeg imponert og småredd. De snakker ikke, har ikke på seg klær osv. Til å være dataanimert, så så de nesten like ut som trollene fra eventyrbøkene og med filmingen så føles det ut som om du er i filmen når trollene kommer, noe som skaper en skrekkfilm aktig stemning. Trollene skrek kanskje litt mye, men det tror jeg er for å indikere at de er dyr. Her er et spørsmål: Hvordan ville du følt deg for eksempel hvis du gikk i skogen midt på natten og så plutselig så du en skapning som var større enn trærne og kom løpende mot deg? Jeg vet ikke med deg, men jeg hadde løpt for livet.

Bottom Line: Jeg elsket denne filmen. Den har en norsk folkestemning og er både spennende, skummel, morsom og meget troverdig. Du bør for all del se filmen hvis du ikke har gjort det ennå (filmen er også inne på listen min som en av de beste filmene jeg har sett).
Karakter: 10/10

Annet:
- André Øvredal har også laget en kortfilm som het "Brukerstøtte" og han takket for de som leste eventyr for ham da han var barn på slutten av filmen.
- I Gutten som Kappåt med Trollet, så var det slik at under filmingen så fikk Claes et tilbud om å spise en ostespesiallaget stearinlys isteden for et ekte stearinlys, men Claes insesterte på å spise et ekte, så i filmen så spiser han faktisk et ekte stearinlys og drikker ekte dram, noe som førte til at han tilbrakte timesvis på toalettet etter filmingen.
- Det var mange eventyr referanser til Trolljegeren. Bl.a. Gutten som kappåt med Trollet, på en måte Dovregubbens hall, De 3 bukkene bruse + at Robert stoltenberg og Knut Nærum er med som en birolle i filmen.

Drag me to Hell.

Guest Review med Mikael Stinessen.

Erlend: Vi er midt i November og da er det på tide å anmelde en skikkelig grøsser. Og da mener jeg ikke en skrekkfilm, men en skikkelig dårlig film. Som får deg til å grøsse over hvor dårlig den er. Dette var den dårligste filmen jeg har sett på kino, men er ikke den jeg syns er verst (den verste er nok Easy Rider og en annen film som heter "Them").

Mikael: Plottet handler om Christine Brown, som jobber i en bank. En dag kommer det en gammel sigøyner til henne som trygler henne om lån. Siden hun ikke kan gi henne det på grunn av kreditt historien til den gamle damen, får hun en forbandelse over seg. Den kommer tilbake henne gjennom hele filmen. Forbandelsen er sånn at når hun dør kommer hun til helvete, med mindre hun får gitt amuletten som er forbandet tilbake. Men se bort fra plottet i denne filmen, det er bare et langt marathon av øyeblikk som får deg til å hoppe av sofaen.

Erlend: Christine Brown er faktisk en hovedperson jeg bryr meg om. Du får sympati for hun gjennom filmen, men alt som skjer med hun, synes jeg hun ikke fortjener, og det er det som er hovedproblemet med filmen. At hun får bare problemer som hun ikke fortjener, og der føler jeg filmen går ALTFOR langt. De andre figurene er ok, men jeg vet ikke helt. Sigøyner dama var en bitch i min mening fordi jeg føler at det hun gjør med Christine er bare plain cruel. Hun blir ikke en kul skurk som Jason eller Freddy hvis hun bare ødelegger en persons liv når Christine prøver bare å hjelpe hun.

Mikael: Forestill deg at du jobber i en butikk. Plutserlig kommer det en gammel sigøyner inn i butikken, og vil kjøpe noe, men så mangler hun 50 kroner. Når du sier at hun ikke kan kjøpe det kaster hun er forbandelse over deg, som gjør at når du dør kommer til helvete. Det er sånn man tenker på Christine etter at man har sett slutten på filmen. Hun gjør bare jobben sin, og får ikke bare livet men døden ødelagt på grunn av det. Man får følelsen av at hovedpersonen er desperat, noe som man ikke liker ved en skrekkfilm når det ikke er noen til å hjelpe henne. Hovedpersonen i A Nightmare on Elm str 1 hadde kjæresten sin der hele tiden, og hun var ikke helt hjelpesløs. Det var en meget god film, denne er bare tortur.

Erlend: Filmen føltes god ut når jeg så den, men slutten av filmen var det som ødela alt. Jeg skal ikke si hva som skjedde, men jeg kan si at det var så urettferdig, så cruelt og så uforventet at filmen ble bare smadret i tusen biter da filmen var over. Jeg angrer på at jeg så filmen pga det og jeg kommer heller ikke til å se filmen igjen (blir jeg tvunget til å se den igjen så er det pga Christine, men ikke alt annet).

Mikael: Denne filmen var dårlig helt fra starten. Og jeg pleier absolutt alltid å like starten på skrekkfilmer, samme hvor dårlige de viser seg å være. Senest på Halloween så jeg The Serpent and the Rainbow. Starten på den var helt genial, og ga meg veldig lyst til å se videre. Men på slutten viste den seg og ikke være noe spessielt. Det var en grei film, men ikke særlig skummel. Denne filmen er i høyeste grad skummel, men ikke på den måten du vil være. Du vil være redd for hovedpersonen eller andre personer, og håpe at ingenting skjer med dem. I denne filmen er bare du personlig redd for å skvette. Og jeg er en ganske god skrekkfilmkjenner, så jeg kan forutse skrekk tidspunkter i filmer ganske nøyaktig. Denne filmer er liksom: Når Christine våkner opp etter et mareritt ligger sigøyneren ved siden av henne, når hun skal dra ned noe i garasjen er dama der også, selv etter at hun er død kaster hun opp i munnen til Christine. Det er greit med et sånt øyeblikk i en film, helst på slutten, men denne filmen kaster det på deg konstant, og man kan ikke fokusere på når man burde stålsette seg for å skvette. Slutten på den var helt elendig, og gir deg følelsen av at hele filmen er bortkastet.

Bottom Line Erlend: Christine er den eneste grunnen for å se filmen, hun var flink, men alt annet var forferdelig. Drag me to Hell? Drag me down the Shitter!
Bottom line Mikael: En veldig dårlig film som får deg til å skvette til de grader, men ikke på den måten du vil. Jeg vil heller bli dratt til helvete selv enn å se denne filmen på nytt.

Karakter fra Erlend: 2,5/10
Karakter fra Mikael: 0/10

The Nightmare Before Christmas.

Siden Halloween er over og det snart nærmer seg jul, så har jeg tenkt å anmelde en spesiell film. Filmen heter "The Nightmare Before Christmas" og er laget av Tim Burton. Tim Burton har bl.a. laget filmene Edward Saksehånd, re-maken til Charlie og sjokoladefabrikken og en kortfilm som heter Vincent. Tim Burtons filmer er for det meste mørke og goofy, så du får en slags dyster stemning når man ser en film av han. I dag skal det anmeldes en film som har det meste av Tim Burtons filmstil. Filmen er kategorisert som en julefilm, men jeg får egentlig mer Halloween stemning av å se den enn julestemning. Derfor har jeg bestemt meg for å anmelde denne filmen midt i mellom Halloween og Jul. Kos deg med anmeldelsen. Sangene er laget av Danny Elfman som har bl.a. laget musikken til "The Simpsons."

Filmen begynner med en sang som heter "This is Halloween" som i min mening er den beste sangen i filmen. Den er catchy, får den på hjernen i flere timer og har også blitt fremført av Marylin Manson i en black-metal stil (http://www.youtube.com/watch?v=jU6iP0WLsU8).
Tilbake om filmen: Filmen handler om Jack Skelington som er lei av å kun feire Halloween. Etter en byfest havner han i en merkelig skog som har dører til alle helligdager som fins. Han kommer ved en feil inn til juleland og etter å ha sett dette stedet, bestemmer han seg for å introdusere helligdagen for de andre Halloween'erne. Problemet er at han ikke forstår konseptet og når han prøver å spre sin versjon av jula, utsetter han folket på jorda i fare og får nesten julenissen drept av Oogie Boogie-Man. Kan han redde julen? Det skal jeg ikke spolere.

Filmen er for det meste en musikal fordi det er mange sanger i filmen (noen av dem bra og catchy, noen av dem litt kjedelig og lange). Skuespillerne er flinke til å spille rollene og stop-motion animasjonen er veldig bra. The Nightmare before Christmas greier å skape to helligdagsstemninger, noe som er meget bra, men det er litt vanskelig å si hva slags helligdag det er mest av i filmen. For meg føles det ut som om filmen er 50 % Jul og 50% Halloween, så jeg vil ikke akkurat kalle det en julefilm hvis Halloween er også med. Det jeg mener er at det er vanskelig å bestemme seg for når man bør se filmen, enten om den skal ses i desember eller i oktober (derfor velger jeg noen ganger å se filmen i november som er midt i mellom Jul og Halloween).
Nightmare before Christmas forteller ellers en god historie og gir deg en god følelse etter å ha sett den. Det er også noen figurer i filmen som er enten ikke interessante eller ikke med nok. Det er noen figurer f.eks. som bare føles ut som rekvisitter fordi de gjør ingenting og har ikke så mye med plottet i filmen å gjøre (søppel monsteret derimot og mannen fra kloakken bare for å nevne noen), men så er det noen figurer som jeg syntes var kule som jeg føler kunne vært noen av hovedpersonene i filmen (eks: slangemannen, klovnen og monsteret under sengen som bare dukker opp i den første sangen i filmen).
Kjærlighetshistorien mellom Sally og Jack var heller ikke interessant nok for meg. Jeg bare syntes den var litt klisjé, liksom at jeg har sett slike "love-stories" før og som jeg i dag ikke bryr meg om. Ikke ta det personlig det er fint med romanse i noen filmer, men ikke i alle.

Bottom Line: Filmen er veldig god, men ikke helt perfekt, har noen fine og catchy sanger og gir deg to fine helligdags-stemninger på en gang. Filmen blir bedre med alderen og viser at selv Halloween'ere kan feire jul. De må bare forstå den ordentlig. Det hjelper heller ikke fortelle deg hvor god filmen er fordi det er en av de filmene man er nødt til å se for å tro.
Karakter: 8,5/10
PS: Bandet "Korn" har også gjort en metal-versjon av en sang (http://www.youtube.com/watch?v=rve7Po5aKFw).

One flew over the Cuckoo's Nest.

Nå som Halloween er over, er vi kommet inn i den kjedeligste måneden av alle som er november (ifølge noen jeg har møtt). Men det gjør ingenting her på Movie Marathon fordi her anmeldes det filmer som kan holde humøret ditt oppe og underholde deg hvis du kjeder deg. I dag skal jeg anmelde en film som heter "One flew over the Cuckoo's Nest" som er en av mine favoritt Jack Nicholson filmer og en av mine favoritt filmer. Filmen er fra 1975, samme år som Flåklypa Grand Prix. Filmen er basert på en roman fra 1962 med samme tittel.

Vi møter kjeltringen Randle McMurphy (Jack Nicholson) som er blitt sendt på mental sykehus etter å ha lurt overlegen til å tro at han er sinnsyk. Randlel lurer dem fordi han tror at mentalsykehuset er bedre å være enn fengsel. Men det er ikke før han finner ut at han er dømt til å være der på livsstid og så prøver han å komme seg ut. Gjennom filmen er han dømt til å følge reglene til den kaldhjertede sykepleieren Ratched (Louise Fletcher) mens han sitter i terapi-timer og får ikke gjøre det som han vil. Etter hvert blir han venner med de andre (sinnsyke) pasientene på mentalsykehuset og prøver å overbevise dem at de er menneseker de også og får ha rett til å gjøre det de ønsker. Det blir skapt en rebell mot reglene kan man godt si.

Jack Nicholson, Louise Fletcher og de andre pasientene (spilt av bl.a. Christopher Lloyd (Max), Danny DeVito (Martini), Will Sampson ("Chief") etc.) spiller rollene sine utmerket. Du får sympati for pasientene, du får et hat til Ratched og det føles ut som om de ikke leser fra et manus eller er skuespillere. Historien er bra fortalt, filmen er både morsom pga Randles personlighet og oppførsel og trist fordi den viser oss hvordan de sinnsyke hadde det på 60 og 70-tallet* og Jack tror jeg ikke kunne spilt sin rolle som Randle bedre.
*Behandlingen på mentalsykehus da var ikke som som i dag at man faktisk får den hjelpen man trenger for å passe inn i samfunnet igjen, man ble da behandlet som dyr, fikk elektrosjokk behandling og kunne bli lobotemert om man var vrang.

I min mening så forteller filmen en hjerterørende historie som man sent glemmer og det er vanskelig for meg å finne noe å pirke i. Filmen har hjerte og er simpelthen en av de beste filmene jeg har sett i mitt liv. Jeg får alltid et smil om munnen hver gang jeg har sett ferdig filmen. Du bør for all del ikke gå glipp av denne filmen og jeg anbefaler deg å se filmen hvis du liker å se på film
Karakter: 10/10