Der Golem (1920)

En "Golem" er i jødisk mytologi et animat vesen laget av inanimat materiale, som f.eks. leire. Golemer ble laget veldig hellige og som var nær Gud, og de brukte golemer som slaver. Det du lurer på nå er vel "hvorfor i all verden forteller jeg dette?" Det er fordi jeg har sett en film som heter "Der Golem" fra 20 -tallet hvor en slik skapning spiller en stor rolle.

Filmen er ganske lik "Frankenstein" fra 1933 (og som er en roman skrevet av Marry Shelly), men filmutgaven (den som alle kjenner mest til med Boris Karloff) av Frankenstein kom etter Golem.
Kort fortalt så handler filmen om en rabbi som lager en Golem som skal beskytte jødene fra forfølgelse (filmen tar plass på 1600-tallet), og etterhvert som filmen går, går golem'en berserk og begynner å bli en trussel.

Det er en del ting ved filmen som gjør den ganske interessant å se på. For det første så er jo filmen fra 20-tallet, og filmer så gamle, blir som regel forsvunnet etter en stund, og da er det en spesiell gnist når man ser en film så gammel og får se hvordan spesialeffektene var da og hvordan filmer så ut da. Selv om filmen er "silent", er det allikevel kroppsspråket som forteller historien, og det gjør skuespillerne (og musikken)i filmen på en god måte. De er flinke til å vise følelser, og det er mulig og forstå hva som skjer og hva folk tenker på osv.

En annen ting man leger merke til er settet i filmen. Legger man merke til bakgrunnen kan man se dører eller vegger eller tak som er skjeve og ser ut som noe man ville sett i en drøm. Dette kalles for Tysk ekspresjonisme, og med en slik type kunst i filmer som dette, så får man opplevelsen av å være med i et eventyr/en fortelling. Det var i hvertfall det jeg følte når jeg så filmen.

Selv om filmen er interessant å se på, er det kun 2 ting som jeg synes ødelegger filmen litt.

1. Det er dyttet inn en kjærlighetshistorie mellom en mann og dame som egentlig ikke er hovedpersonene i filmen og romansen mellom dem er veldig uinteressant fordi de 2 er ikke bygget opp skikkelig, vi blir liksom ikke kjent godt nok med dem, og derfor blir de endimensjonale føler jeg, og love-storyen blir derfor ikke interessant
2. Midtveis i filmen går ting litt for sakte og da føler jeg ting begynner å gå på tomgang. Keep in mind: det skjer mye spennende på start- og sluttdelen av filmen, men midtveis i filmen, skjer det egentlig ikke noe spennende eller interessant i filmen. Det er for det meste at Golem'en gjør, rent, handler eller gjør ting som egentlig filmen kunne gått fort igjennom, men som regissøren antageligvis syntes var super nødvendig å få med. Midtdelen i filmen kan best forklares slik: Forestill deg f.eks. om vi fikk se midt i en film hvor hovedpersonen gjorde ting som (ikke involverte action/spenning) å ta ut penger fra banken eller å handle mat. Ting som egentlig ikke trenger alle detaljer fra.

Jeg mener ikke å være for pirkete eller klagete, men dette var nøyaktig det jeg følte når jeg så filmen. Filmen er ellers interessant og verdt en kikk hvis du vil se en gammel film, men anbefaler filmen kun til hard-core film fans.
Karakter: 9/10

Andre forsvunnede filmer:http://cinemassacre.com/2010/10/14/top-10-lost-horror-films/

50 First Dates.

50 first Dates er en film ganske lik Groundhog Day, men isteden for at hovedpersonen opplever den samme dagen igjen og igjen, så er det kjæresten til hovedpersonen som opplever samme dag... Velkommen til en ny anmeldelse! Denne gangen er det 50 First Dates som står for tur, og dette er i tillegg det 50. innlegget her på Movie Marathon. Det er ironisk å tenke på at den 50. anmeldelsen min er en film med tallet 50 i. Det finnes filmer som "The 40 Year Old Virgin" med Steve Carrel og "48 Hours" med Eddie Murphy, som jeg kunne ha anmeldt som det 40. innlegget og det 48. innlegget, men det er nå en stund siden jeg så de filmene, så jeg husker ikke hvor godt jeg likte filmene. Derfor ble de ikke anmeldt som #40 eller #48 her på bloggen min.

50 First Dates handler om Henry Roth (Adam Sandler) som til å begynne med ikke vil gifte seg med noen, men som endrer seg raskt når han en dag møter Lucy (Drew Barrymore). Han tror da han har endelig møtt sin drømmekvinne, men så finner han ut neste dag at Lucy ikke lenger husker han mer pga. hennes kort-tids-hukommelsestap tilstand som hun fikk fra en bilulykke som gjør at alt hun har opplevd en dag, blir glemt neste dag. Så forholdet blir komplisert, men Henry prøver alt han kan for å vinne henne tilbake hver dag.

Tenker man på det så er filmen lik Groundhog Day som jeg nevnte i stad, men rollene her er byttet om. Isteden for at hovedpersonen er klar over at han/hun opplever samme dag og at ingen andre er klar over det, så er hovedpersonen (en av de 2 hovedpersonene) ikke klar over at han/hun opplever samme dag, men at andre er klar over det.

Ellers er filmen en trivelig romantisk komedie hvor vitsene er basert på situasjoner Henry roter seg opp i for å prøve å vinne tilbake Lucy hver dag. De fleste figurene i filmen er kanskje ikke all verdens, men noen av dem er Ok. Filmen er morsom, passe underholdene og kjærlighetshistorien i denne filmen er interessant å følge med på.
Jeg vil også påpeke at jeg har nevnt i tidligere at noen kjærlighetshistorier ikke er spesielt interessante, men det er ikke det at jeg hater romanse i filmer, det er jo fint, men det er bare det at det er ikke alle romanser i filmer jeg liker, eller som ikke fungerer fordi de er veldig klisjé, og brukt om igjen så mange ganger at man blir lei etterhvert.

Jeg liker filmen, men jeg føler at på sluttdelen av filmen, så begynner ting å falle litt sammen, vitsene blir ikke lenger spesielt morsom, og filmen føler jeg blir kjedelig og ikke så lenger interessant å følge med på. Filmen blir en smule for lang og vitsene blir svake. Ellers er det ikke så mye å pirke på (ikke det at jeg leter etter feil i filmer, fordi da kan man ikke nyte filmen, eller den verdenen man blir introdusert til, men det med sluttdelen på denne filmen var det jeg følte som gjorde filmen en smule svakere. Jeg liker å se på filmer så klart, men feil jeg oppdager i filmer, er noe jeg selv oppdager, føler og tenker på som ødelegger noen filmer litt eller mye).

Jeg gir filmen 9/10, som betyr at den er god, men jeg liker nok Groundhog Day bedre enn denne filmen dessverre.

Bonus Filmklisjé.

I nesten alle filmer går typiske kjærlighetshistorier som dette: Mann og dame møter hverandre, blir forelsket, er sammen en stund i filmen, så skjer det en misforståelse som gjør at damen forlater mannen, og da tror man at de ikke blir sammen igjen, men surprise, suprise! Så oppdager en av dem eller begge at de var en idiot, og så blir de sammen igjen. Overbrukt klisjé i min mening.
Filmer du ser den i: Shrek, The Wedding Singer (som også har Adam og Drew i hovedrollene) The Karate Kid (1984 og 2010 versjonen).