En "Golem" er i jødisk mytologi et animat vesen laget av inanimat materiale, som f.eks. leire. Golemer ble laget veldig hellige og som var nær Gud, og de brukte golemer som slaver. Det du lurer på nå er vel "hvorfor i all verden forteller jeg dette?" Det er fordi jeg har sett en film som heter "Der Golem" fra 20 -tallet hvor en slik skapning spiller en stor rolle.
Filmen er ganske lik "Frankenstein" fra 1933 (og som er en roman skrevet av Marry Shelly), men filmutgaven (den som alle kjenner mest til med Boris Karloff) av Frankenstein kom etter Golem.
Kort fortalt så handler filmen om en rabbi som lager en Golem som skal beskytte jødene fra forfølgelse (filmen tar plass på 1600-tallet), og etterhvert som filmen går, går golem'en berserk og begynner å bli en trussel.
Det er en del ting ved filmen som gjør den ganske interessant å se på. For det første så er jo filmen fra 20-tallet, og filmer så gamle, blir som regel forsvunnet etter en stund, og da er det en spesiell gnist når man ser en film så gammel og får se hvordan spesialeffektene var da og hvordan filmer så ut da. Selv om filmen er "silent", er det allikevel kroppsspråket som forteller historien, og det gjør skuespillerne (og musikken)i filmen på en god måte. De er flinke til å vise følelser, og det er mulig og forstå hva som skjer og hva folk tenker på osv.
En annen ting man leger merke til er settet i filmen. Legger man merke til bakgrunnen kan man se dører eller vegger eller tak som er skjeve og ser ut som noe man ville sett i en drøm. Dette kalles for Tysk ekspresjonisme, og med en slik type kunst i filmer som dette, så får man opplevelsen av å være med i et eventyr/en fortelling. Det var i hvertfall det jeg følte når jeg så filmen.
Selv om filmen er interessant å se på, er det kun 2 ting som jeg synes ødelegger filmen litt.
- Det er dyttet inn en kjærlighetshistorie mellom en mann og dame som egentlig ikke er hovedpersonene i filmen og romansen mellom dem er veldig uinteressant fordi de 2 er ikke bygget opp skikkelig, vi blir liksom ikke kjent godt nok med dem, og derfor blir de endimensjonale føler jeg, og love-storyen blir derfor ikke interessant
- Midtveis i filmen går ting litt for sakte og da føler jeg ting begynner å gå på tomgang. Keep in mind: det skjer mye spennende på start- og sluttdelen av filmen, men midtveis i filmen, skjer det egentlig ikke noe spennende eller interessant i filmen. Det er for det meste at Golem'en gjør, rent, handler eller gjør ting som egentlig filmen kunne gått fort igjennom, men som regissøren antageligvis syntes var super nødvendig å få med. Midtdelen i filmen kan best forklares slik: Forestill deg f.eks. om vi fikk se midt i en film hvor hovedpersonen gjorde ting som (ikke involverte action/spenning) å ta ut penger fra banken eller å handle mat. Ting som egentlig ikke trenger alle detaljer fra.
Karakter: 9/10
Andre forsvunnede filmer:http://cinemassacre.com/2010/10/14/top-10-lost-horror-films/
Takk for nok et spennende innlegg om en overraskende god film! Jeg syns den er i samme klasse - om ikke bedre - enn de amerikanske filmene i samme sjanger (Frankensteins monster osv) som kom noen år senere. Tyskland var faktisk et like sentralt film-land som USA før andre verdenskrig, men mange av de beste skuespillerne og regissørene forlot jo landet før krigen, som sammen med ødelagt tysk økonomi og sønderbombede studioer bidro til at den tyske filmindustrien falt sammen. Et interessant trekk ved denne filmen var at den forklarte en jødisk mytologisk figur (Der Golem), som ifølge den jødiske folketroen kom til liv i vanskelige tider og kunne berge jødene fra forfølgelse og undertrykkelse, og at filmen er veldig sympatisk innstilt til det jødiske folket. Ikke mange år etter ble jo alle jøder forfulgt og forsøkt utryddet i Tyskland og de besatte områdene, men Golemen kom dessverre ikke jødene til unnsetning. Slutten av filmen er kanskje den aller beste delen, og kan minne om Frankenstein: Folket vender seg mot ham, han blir voldsom og temmes av et barn. Også kulissene - tysk ekspresjonisme har jeg lært av deg at er stilen de er bygget i - er virkningsfull, og bidrar til å gjøre filmen til en klassiker i filmhistorien. Fortsatt god sommer til deg, forresten!
SvarSlett