50 First Dates.

50 first Dates er en film ganske lik Groundhog Day, men isteden for at hovedpersonen opplever den samme dagen igjen og igjen, så er det kjæresten til hovedpersonen som opplever samme dag... Velkommen til en ny anmeldelse! Denne gangen er det 50 First Dates som står for tur, og dette er i tillegg det 50. innlegget her på Movie Marathon. Det er ironisk å tenke på at den 50. anmeldelsen min er en film med tallet 50 i. Det finnes filmer som "The 40 Year Old Virgin" med Steve Carrel og "48 Hours" med Eddie Murphy, som jeg kunne ha anmeldt som det 40. innlegget og det 48. innlegget, men det er nå en stund siden jeg så de filmene, så jeg husker ikke hvor godt jeg likte filmene. Derfor ble de ikke anmeldt som #40 eller #48 her på bloggen min.

50 First Dates handler om Henry Roth (Adam Sandler) som til å begynne med ikke vil gifte seg med noen, men som endrer seg raskt når han en dag møter Lucy (Drew Barrymore). Han tror da han har endelig møtt sin drømmekvinne, men så finner han ut neste dag at Lucy ikke lenger husker han mer pga. hennes kort-tids-hukommelsestap tilstand som hun fikk fra en bilulykke som gjør at alt hun har opplevd en dag, blir glemt neste dag. Så forholdet blir komplisert, men Henry prøver alt han kan for å vinne henne tilbake hver dag.

Tenker man på det så er filmen lik Groundhog Day som jeg nevnte i stad, men rollene her er byttet om. Isteden for at hovedpersonen er klar over at han/hun opplever samme dag og at ingen andre er klar over det, så er hovedpersonen (en av de 2 hovedpersonene) ikke klar over at han/hun opplever samme dag, men at andre er klar over det.

Ellers er filmen en trivelig romantisk komedie hvor vitsene er basert på situasjoner Henry roter seg opp i for å prøve å vinne tilbake Lucy hver dag. De fleste figurene i filmen er kanskje ikke all verdens, men noen av dem er Ok. Filmen er morsom, passe underholdene og kjærlighetshistorien i denne filmen er interessant å følge med på.
Jeg vil også påpeke at jeg har nevnt i tidligere at noen kjærlighetshistorier ikke er spesielt interessante, men det er ikke det at jeg hater romanse i filmer, det er jo fint, men det er bare det at det er ikke alle romanser i filmer jeg liker, eller som ikke fungerer fordi de er veldig klisjé, og brukt om igjen så mange ganger at man blir lei etterhvert.

Jeg liker filmen, men jeg føler at på sluttdelen av filmen, så begynner ting å falle litt sammen, vitsene blir ikke lenger spesielt morsom, og filmen føler jeg blir kjedelig og ikke så lenger interessant å følge med på. Filmen blir en smule for lang og vitsene blir svake. Ellers er det ikke så mye å pirke på (ikke det at jeg leter etter feil i filmer, fordi da kan man ikke nyte filmen, eller den verdenen man blir introdusert til, men det med sluttdelen på denne filmen var det jeg følte som gjorde filmen en smule svakere. Jeg liker å se på filmer så klart, men feil jeg oppdager i filmer, er noe jeg selv oppdager, føler og tenker på som ødelegger noen filmer litt eller mye).

Jeg gir filmen 9/10, som betyr at den er god, men jeg liker nok Groundhog Day bedre enn denne filmen dessverre.

Bonus Filmklisjé.

I nesten alle filmer går typiske kjærlighetshistorier som dette: Mann og dame møter hverandre, blir forelsket, er sammen en stund i filmen, så skjer det en misforståelse som gjør at damen forlater mannen, og da tror man at de ikke blir sammen igjen, men surprise, suprise! Så oppdager en av dem eller begge at de var en idiot, og så blir de sammen igjen. Overbrukt klisjé i min mening.
Filmer du ser den i: Shrek, The Wedding Singer (som også har Adam og Drew i hovedrollene) The Karate Kid (1984 og 2010 versjonen).