fredag 18. juni 2010

Back To The Future Trilogien del 1.


Back To The Future Trilogien vil jeg si er den mest solide og beste trilogien noensinne. Hvorfor? Det finnes mange grunner til hvorfor. Bl.a. fordi filmene i trilogien går over i hverandre og skaper en firedimensjonal følelse, inneholder gode skuespillere som vet hvordan de skal spille rollene sine og at filmene er både en high-school film, komedie og sci-fi film. Det blir ikke lett å anmelde disse filmene pga alt det som er nevnt, men jeg skal gjøre mitt beste.
Filmene er fra 1985-1990. Hvis du trodde at Steven Spielberg sto bak Back to the Future, så tar du skammelig feil, det var Robert Zemeckis (som også har laget Forrest Gump) og Bob Gale. Gjør deg klar for å bli transportert til min anmeldelse av alle Back To The Future filmene.

Back to the Future del 1:
Året er 1985, og vi blir kjent med den unge tenåringen Marty Mcfly (Michael J. Fox) som har en familie som ikke er perfekt. Moren er alkoholiker, faren er en pyse og hans onkel er i fengsel. Men alt blir forandret når han en dag hjelper sin gode venn, Doc Brown med en tidsmaskin laget ut av en DeLorean. Etter at Marty har blitt fortalt om tidsmaskinen, reiser han ved et uhell tilbake i tid til 1955 (der foreldrene hans er på hans alder) etter at Doc Brown har blitt skutt ned av noen terrorister. Martys mål med filmen er å komme seg hjem igjen til 1985 og det tror du er nok for filmens plott? Nei, fordi han greier også å sørge for at foreldrene ikke møtes, han prøver alt han kan for å få dem sammen igjen slik at han kan eksistere, og må også redde Doc Brown fra å bli skutt. Høres ikke filmen sprø ut bare man tenker på det?

Doc Brown er forresten spilt av en av mine favoritt skuespillere gjennom tidene, Christopher Lloyd og som Doc ser han ut som Albert Einstein.
Micheal J. Fox er fantastisk som Marty Mcfly (Fox var forresten 24 år når han spilte Marty i denne filmen. Ja, jeg vet han ser ut som en tenåring, men han var faktisk 24).
Og så er det bøllen Biff spilt av Thomas F. Wilson. Han må jeg bare få si er en av de største drittsekkene på film noensinne. Thomas vet virkelig hvordan man skal spille som både en morsom, ond og ikke en spesiellt smart bølle. Biff både trakkaserer kvinner han elsker, herser med faren til Marty og er rett og slett ikke hyggelig med andre folk.
Kort sagt så spiller skuespillerne troverdig.

Det som gjør filmen så spesiell og bra er at hver gang man ser filmen, så oppdager man flere detlajer. F.eks. så heter det kjøpesenteret Marty og Doc prøvekjører tidsmaskinen på starten av filmen "The Twin Pines Mall", men på slutten av filmen så heter den plutselig "The Lone Pine Mall" fordi Marty kjører over et furu tre i 1955. Filmen føles også firedimensjonal ut fordi de to andre Back to the Future filmene går over i den første filmen, noe som gjør filmene mer interessante. Mer enn dette skal jeg ikke røpe.

Alt jeg kan si til slutt er at Back To The Future er en genial film pga plottet, skuespillerne og den underholdningen den har å tilby. Hvis du ikke har sett filmen, så kan jeg anbefale deg sterkt å se den.
Men dette var bare den første filmen, så følg med på del 2 for da er det Back To The Future 2 som står for tur.

søndag 23. mai 2010

Space Jam.


Once again, it's time to review another movie!
Denne gangen skal jeg anmelde en film jeg så da jeg var liten. Filmen heter "Space Jam" og filmen inneholder både Michael Jordan (kjent basketball spiller fra Chicago Bulls) og en av de mest kjente tegnefilmfigurene gjennom tidene "Looney Tunes." Filmen er fra 1996 og filmen varer i 1 time og 28 min.

Det spørsmålet som blir stilt nå tenker jeg er: Hvordan ble Looney Tunes og Michael Jordan satt sammen til en og samme film? Det skal jeg fortelle deg. På 90-tallet så ville Nike og Michael Jordan prøve å selge flere Basketball og sports-produkter til barn, og for å gjøre det så skrev de under en avtale med kompaniet som eide Looney Tunes slik at det dukket opp reklamer der både Bugs Bunny (Snurre Sprett på Norsk) og Michael Jordan var med i. Litt etter Bestemte kompaniet som eide Looney Tunes (Warner Bros. for å være mer nøyaktig) og Nike for å lage en film siden produktene nå solgte mer enn noen gang. Slik ble altså Space Jam til.

Filmens plott: Filmen handler om noen romvesner på en planet som bestemmer seg for å kidnappe noen Looney Tunes slik at de kan bruke dem som underholdning til deres fornøyelses parker. Når Looney Tunes'ene senere møter romvesene og blir fortalt om det romvesene har planlagt, så planlegger de en basketball kamp mot romvesene grunnet de ikke ønsker å la seg bli kidnappet så lett. Looney Tunes'ene tror dette blir lett pga. at romvesene er små, men så stjeler de noen talenter fra kjente basketball spillere og blir forvandlet til kjempe store monster-basketballspillere. Looney Tunes'ene søker derfor hjelp fra Michael Jordan (fordi de har hørt han skal være en av de beste basketball-spillerne i verden) slik at de kan ha en sjanse for å slå romvesene (aka. Monstars som de senere blir kalt i filmen når de er monstere).

Filmens plott skal jeg være ærlig å si høres litt lame ut og filmen er egentlig ikke verdens beste heller.
Hovedårsaken for det er at jeg ikke syntes skuespillerne var så flinke til å spille i filmen, slutten var ikke dårlig, men ikke noe spesielt og vitsene i filmen er ikke spesielt gode.
Det som gjør at filmen er i det minste Ok å se på er fordi basketball kampen mellom Looney Tunes'ene og Monstars er underholdene å se på, det er en del kjente skuespillere med i filmen og det er i det minste noen gode vitser med, men ikke alle er like gode + at det er mange kjente Looney Tunes figurer med som Daffy, Bartesam, Per Ulv osv.

Jeg likte filmen da jeg var barn, men etter at jeg ble eldre, så har jeg tenkt en del og den er egentlig ikke en så altfor spesiell film. Filmen er ikke dårlig, men er ikke akkurat en god film heller. Filmen er helst vært å se minst 2-3 ganger, etter det, så er det bare å legge den bort og la heller barna eller barnebarna dine få se den heller.
Jeg gir filmen "OK" (5/10).

tirsdag 11. mai 2010

Nightmare on Elm Street 1


De fleste på 80-tallet husker sikkert godt å ha blitt skremt av Freddy Krueger i filmen "A Nightmare on Elm Street." A Nightmare on Elm Street er en skrekkfilm fra 1984 og er laget av Wes Craven. Nightmare on Elm Street filmene er også en av de mest kjente skrekkfilme serien i historien, men er litt mindre populær en Fredag den 13. filmene. Det eneste spørsmålet som gjenstår er om A Nightmare on Elm Street er en god film. La oss finne det ut.

Filmen handler om noen ungdommer i et nabolag ved navn Elm Street som blir torturert av en psykopat ved navn Freddy Krueger (ordentlig navn: Fred Krueger). Freddy Krueger er en morder i en rød og grønnstripet genser, har et brent ansikt, en hatt og en hanske med 4 kniver på fingrene (ikke tommelen). Freddy Krueger dreper ikke akkurat sine ofre i virkeligheten, men i drømmene deres. La meg forklare det slik: hvis du sovner, så kommer Freddy Krueger og dreper deg. Blir man drept i drømmen, så blir man drept i virkeligheten. Så for all del så bør man ikke sove for ellers blir man drept.

En jente i nabolaget ved navn Nancy (Heather Langenkamp) finner ut om Freddy etter at hun overlever en drøm Freddy var i, og hun bestemmer seg for å ta opp kampen mot morderen. Jeg kommer ikke til å røpe alt filmen har å tilby fordi da ødelegger jeg opplevelsen din til å se filmen, , men jeg kan si så mye at Johnny Depp er med i filmen som en bifigur og dette er forresten den første skrekkfilmen han var i før han ble en virkelig kjent skuespiller.
Freddy Krueger er spilt av Robert Englund og er en virkelig god skuespiller synes jeg og passer perfekt som Freddy fordi jeg synes han er både skummel og morsom i et. Det er nesten som om han er Freddy Krueger. Visste du også forresten at Freddy Krueger ble spilt av Robert Englund i alle 7 "Nightmare on Elm Street" filmene inkl. "Freddy VS. Jason"?

Det jeg liker ved denne filmen er at skuespillerne er ganske flinke og du greier å leve inn i dem å føle det samme som de gjør. Filmen er også passe skummel og man greier fint å leve seg inn i historien.
Det jeg ikke helt likte med filmen var at det var noen personer i filmen som ikke var skildret godt nok, noe som førte til at man ikke brydde seg om de ble drept eller ikke. Moren til Nancy syntes jeg heller ikke var en interresant figur, men Freddy Krueger er den som stjeler showet og han synes jeg er den beste skuespilleren i filmen.

Ellers er filmen god, men ikke verdens beste skrekkfilm synes jeg. Jeg har ikke fortalt deg alt om Freddy Krueger ennå fordi det er fremdeles 6 Nightmare on Elm Street filmer som må anmeldes, så følg med. Filmen anbefales for alle skrekkfilm fans.
Jeg gir filmen "God" (8,5/10).

fredag 23. april 2010

The Wizard of Oz.


Trollmannen fra Oz er nok en av de mest kjente filmene gjennom tidene. Den er jo for det første en film alle så da de var barn og husker den veldig godt. Den var også en film som var en blanding av både svart hvit og fargefilm. Folk jeg har møtt trodde den ble laget en eller annen gang på femti-tallet, men den er faktisk fra 1939. I dag skal du få være vitne til min dom om filmen, så len deg tilbake og nyt anmeldelsen.

Filmen handler om en jente ved navn Dorothy som kommer (under et tornado angrep i Kansas) til en verden ved navn Oz. Hennes mål er å komme seg hjem igjen, men i følge den gode feen, så må hun oppsøke trollmannen som bor i smaragdbyen i Oz. I filmen så får vi for det meste se hvor Dorothy går for å komme seg til Oz og hva/hvem hun møter. Hun møter bl.a. et fugleskremsel som trenger en hjerne, en Tinnmann som trenger et hjerte og en løve som trenger mot. Jeg kommer ikke til å si så mye om plottet til filmen fordi dere som leser denne anmeldeslen og har kanskje ikke sett The Wizard of Oz, så synes jeg dere burde få gleden av filmen uten at jeg røper for mye av hva som skjer.

Skuespillerne i denne filmen er strålende synes jeg, og vi greier å leve oss inn i filmen fordi det er ganske mye som skjer i filmen. Det er mange sanger i filmen som underholder deg og den onde heksa er en av de mest kjente filmskurkene gjennom tidene. Hvis man var en liten unge og så denne filmen, så ble man nok skremt av de onde heksa fordi hun var både slem og skummel i et. Selv om filmen også passet for barn så var det allikevel noen scener i filmen som kunne skremme dem.

Det jeg ikke helt likte med filmen var at den gode feen ga rubinskoene til Dorothy slik at den onde heksa ikke kan ta dem fra starten av filmen. Men siden den gode feen ga skoene til Dorothy så var jo det hovedgrunnen til hvorfor heksa var på jakt etter Dorothy fra starten av.
Da kan man vel si at den gode feen ikke ga Dorothy 100% sikkerhet fra heksa. Den gode feen forteller heller ikke Dorothy at hun (mens hun var i den lille byen) bare kunnet dyttet helene sine 3 ganger mot hverandre for så å dra hjem med 1 gang. Jeg reagerte litt på det, men ødela ikke filmen veldig.

Filmen er ellers en virkelig underholdene og interessant film å se på. Skuespillerne er gode, sangene er bra og filmen får man en god følelse av etter å ha sett den. Filmen anbefales for alle! PS: jeg tror forresten den onde heksa i denne filmen var en inspirasjon til å lage Gruntilda Winkybunion fra Banjo Kazooie spillene.
Jeg gir filmen "God" (9,5/10).

torsdag 8. april 2010

Creepshow.


Creepshow synes jeg er en av de beste skrekkfilmene noensinne laget (and that for good reasons). Den er fylt med ikke bare skrekk, men også med humor, drama og et velskrevet manus. Filmen er regissert av George A. Romero (skaperen av Dawn of The Dead og Night of The Living Dead), og manuset er skrevet av selveste Stephen King + Tom Savini gjorde spesialeffektene. Det er liksom "Hva mer kan man ønske seg?" Filmen er fra 1982 og er nesten 2 timer lang.

Filmen har ikke bare 1 skrekkhistorie å fortelle, men 5 skrekkkortfilmer som man både blir skremt og får en god latter av.
Den første kortfilmen heter "Father's Day" som handler om en far i en snobbete familie som kommer tilbake fra de døde for å hevne seg over sin familie. Denne kortfilmen er kanskje ikke den skumleste eller beste kortfilmen, men den får satt i gang stemningen for filmen.

Den andre kortfilmen heter "The Lonesome Death of Jordy Verill." Denne handler om en enkel bonde som finner en mystisk meteoritt som har landet på gården hans. Han åpner den ved et uhell og slipper løs en mystisk veske som forvandler alt til ugress. Det som gjør denne episoden så spesiell er at det er Stephen King som spiller den enkle bonden. Når jeg først fikk høre det, ble jeg overrasket. Jeg mener "her er mannen som skrev alle disse romanene som skremte vettet av folk, men i Creepshow, så spiller han som Jim Carrey, Randy(My name is Earl) og Jerry Lewis satt sammen til 1 figur.

Den tredje kortfilmen heter "Something to tide you over." "Something to Tide You Over" handler om en fyr som dreper både kona si og elskeren hennes etter at han finner ut at kona hans er utro med han. Han begraver dem begge 1 etter 1 på en strand han eier og der blir de liggende til tidevannet kommer og drukner dem. Det som gjør denne episoden så bra er at det er Leslie Nielsen som spiller denne fyren som er både slesk, skummel og grusom. Grunnen er fordi man vanligvis ser Leslie Nielsen i komedier som Naked Gun og Scary Movie, men når jeg så denne filmen, så hadde jeg ikke engang peiling på at Leslie Nielsen kunne spille så skummel og så bra.

Den fjerde historien, som forresten heter "The Crate" handler om noen folk som prøver å holde et mystisk beist inni en kasse, men mislykkes. Jeg sier ikke noe spesielt mer om denne episoden fordi jeg vil helst ikke avsløre for mye.

Den siste episoden (ved navn "They're Creeping Up On You!") handler om en fyr som prøver å få alt der han jobber til å være renslig, hvitt og fint, men blir angrepet av en haug med kakkerlakker. Denne episoden passer perfekt som en avslutning, men er også den ekleste av alle. Hvis du skal se denne filmen ferdig, så bør du helst være i rett humør for å se denne delen.

Alle episodene synes jeg har frembragende skuespillere, gode historier og er både skumle og gøye å se på. Det som gjør at filmen er bra er at du ikke første gangen du ser filmen vet hvilken som er gøy, skummel, trist eller ekkel, så man får mye underholdning når man ser denne filmen. Den første historien syntes jeg ikke var den beste, men ga en god start, den andre historien var trist og innteressant å se på, den tredje syntes jeg var den beste episoden av alle, den fjerde syntes jeg var ganske bra, men ikke akkurat my piece of cake og den siste var Ok.
Min favoritt episode i denne filmen (som jeg nevnte nettopp) er "Something to Tide You Over" fordi jeg synes den er skummel, sjarmerende og er kjempebra å se på.
Jeg synes dette er den beste skrekkfilmen noensinne, men hvis du ikke tror meg, så kan du jo se den selv. Jeg anbefaler filmen til alle skrekkfilm elskere fordi denne filmen viser deg hvor morsom en skrekkfilm kan være.
Jeg gir filmen "God" (10/10).

onsdag 24. mars 2010

My name is Earl (TV-Serie).


Da var det på tide å anmelde en TV-Serie. Jeg vet det finnes en del der ute og som har en del sesonger som f.eks. The Simpsons og Family Guy som kan ta en stund å se ferdig, men den TV-Serien jeg nettopp har sett alle 4 sesongene av er "My name is Earl." My name is Earl er en komedie som startet i 2005 og tilsammen kom det 4 sesonger og serien ble laget av Greg Garcia. Det spørsmålet som gjenstår er om TV-Serien er bra eller dårlig. La oss finne det ut!

TV-seriens plott:
My name is Earl handler om en kriminell ved navn Earl Hickey spilt av Jason Lee. Han bruker for det meste av tiden sin på å drive med kriminelle ting som å rane butikker, stjele fra biler og gjør det sammen med sin enkle bror Randy (Ethan Suplee). Men alt forandrer seg en dag når Earl vinner 100 000 dollar på et skrapelodd. Men kort tid etter blir han truffet av en bil og mister loddet sitt. Når han er havnet på sykehus så begynner han kort tid etter å tro på Karma. Etter det lager han en liste over alle de slemme tingene han har gjort og serien handler da om at i hver episode, så får du se han gjøre en ny ting på lista. Noen er enkle, men noen blir en utfordring.
Det er hva serien handler om for det meste. Mens vi også ser på TV-Serien så lærer vi å bli kjent med de fleste som bor der.

Hver episode er fylt med morsomheter og interessante historier. For hver episode som går så ser vi om det går bedre med Earl eller med de han kjenner.
Det jeg liker med TV-Serien er at jeg synes mange av episodene er underholdene fordi de alltid finner på en ny vitser og ironier. Skuespillerne er heller ikke så verst og i mange av de første episodene så var det ikke så mye å følge med på fordi det er noen episoder som har sammenhenger og da krever noen episoder at du skal ha se dem før du ser den neste.
Men etter som serien gikk, så begynte serien å bli dårligere.

En av hovedgrunnene til hvorfor jeg syntes serien begynte å gå nedover var fordi episodene på seosng 3 ikke lenger handlet om lista, men om koma og fengsel. Vitsene var heller ikke så gøyale lenger og de fleste episodene var rett og slett dårlige og kjedelige og var ikke mulige å se på.
En annen grunn til at jeg syntes TV-Serien gikk nedover var fordi noen av skuespillerne på slutten av 4 sesong syntes jeg ikke var morsomme eller like gøyale lenger. F.eks. så begynte Earl å pyse-gråte på nesten hver episode og Earls Ekskone Joy (Jaime Pressly) syntes jeg ble mindre interessant for hver episode som gikk. Det verste av alt var at siste episode endte med en cliffhanger og det skuffet meg veldig.

Det her er alt jeg har å si. Jeg kommer ikke til å si så mye mer om serien fordi jeg vil ikke gi for mange spoilers og hvis du har tenkt å se serien, så er det dumt hvis jeg bare røper alt.

Konklusjon: TV-Serien var bra og underholdene, men gikk nedover bakke på slutten. Men selv om noen episoder er dårlige, så anbefaler jeg deg sterkt å kjekke ut My name is Earl (bare helst få tak i sesong 1-2 og 4, men 3 kan du bare glemme å se fordi dem ikke er noen spesielt gode episoder på den). Her er en min personlige liste over sesongene for hvordan jeg likte dem: Sesong 1 syntes jeg var best, Sesong 4 var nest best, sesong 2 var en smule dårligere enn 4, men ikke dårlig og sesong 3 syntes jeg var den dårligste av alle 4.
Jeg gir TV-Serien "God"(ca. karakter 7/10).

lørdag 13. mars 2010

The Wave.


Før jeg begynner med å anmelde filmen, så vil jeg bare si at det er ikke så lett å anmelde filmer. Det er f.eks. noen filmer jeg må se om igjen bare for å huske hva plottet var eller hvilken skuespiller som spiller hvem, så derfor har jeg tenkt å bare komme med kun 2-3 innlegg i måneden. Skal jeg være ærlig så er det lettere å anmelde spill fordi man husker dem bedre og man har spilt videospill mer enn å ha sett filmer.
Men nå om filmen jeg skal anmelde! Den filmen jeg skal anmelde har jeg sett 2 ganger på skolen (ungdom og videregående) fordi den brukes som en skolefilm (tror jeg). Filmen ble laget i 1981 og varer bare i 45 minutter.

Plott: Filmen handler om en klasse som får delta i et prosjekt læreren har satt opp. Han kaller den "The Wave" fordi han mener klassen skal liksom gå "fremover" med dette. Prosjektet går ut på at elevene skal vise mer disiplin og orden og oppføre seg mer som soldater i millitærtjeneste. Men etter hvert begynner prosjektet og bli som en hjernevask fordi flere elever blir med på prosjektet og snart så er nesten hele skolen en gjeng med disiplinerte "bodysnathcers" (en film som jeg skal anmelde senere). Det er bare 2 elever som ikke følger prosjektet fordi de mener det er noe muffens med prosjektet også, så de prøver alt de kan for å sette en stopper for dette. Men klarer de det? Det skal jeg ikke røpe fordi da ødelegger jeg poenget for deg med å se (kort)filmen. PS: Jeg husker ikke hvilke skuespillere som spilte hvem og hvem som har laget filmen fordi det er ikke alt jeg husker. Men den som spilte læreren er Alexander Grasshoff som er veldig flink synes jeg.

Hva jeg likte: Filmen er bra laget fordi skuespillerne er flinke til å oppføre seg som om de virkelig er hjernevasket. Historien henger sammen og du føler virkelig paranoiaen at alle eleven på skolen oppfører seg altfor disiplinerte.

Hva jeg ikke likte: Det jeg ikke helt likte med filmen er at billed og lydkvalititen er så gammel at det høres ut som om filmen er ødelagt pluss du hører ikke helt hva folk sier hvis du ikke har på høyt nok volum. Det er også noen i filmen jeg synes ikke helt spiller på sitt beste og filmen blir kjedelig å se etter hvert hvis du ser den for mange ganger.

Konklusjon: Filmen er Ok, men jeg synes ikke filmen er helt perfekt. Den er verdt å se, men kun 1 gang hvis du skal se den. Hvis du vil vite et hint om opplegget, så skal di få et lite hint: reltih.
Jeg gir filmen "OK."