The Shining.

Guest review med Mikael Stinessen (theStimeiser.blogg.no).

Når du tenker "Skrekkfilm", hva dukker først opp i hodet ditt? Zombier? Jason Voorhees? Mørk atmosfære, eller en ung skrikende jente? The Shining er et godt eksempel på at visse skrekkfilmer ikke trenger alle de klisjéene. Da den kom ut i 1980 var den revolusjonerende på måten den skremte folk. Man ble nødt til å finne ut egen løsning på filmen og regissøren Stanley Kubrick hadde ingen fasitt på denne filmen. Han er død nå så vi får aldri vite hvordan han hadde ment den skulle bli.
Dagens film er The Shining som er basert på Stephen king boken av samme navn, og som vanlig følger ikke filmen boken. Filmen er regissert av Stanley Kubrick som har laget filmer som "2001: a Space Odyssey", "Full Metal Jacket" og "A Clockwork Orange."

Denne gangen skal jeg anmelde filmen med en venn, så anmeldelsen er todelt.
Erlend:
Filmen handler om en familie som drar til et hotell for å passe på det gjennom vintersesongen. De er isolert og har ingen kontakt utenfor hotellet. Snart finner man ut at det er noe spesielt ved hotellet og familiefaren Jack (Jack Nicholson) mister selvkontrollen. Vi finner også ut at det er noe spesielt ved sønnen Danny som har det filmen heter.

Mikael Stinessen:
Filmen var den som satte standarden for psykologiske thrillere, og regnes som den beste i denne genreen. Man må flere ganger stoppe og finne løsninger på uforklarlige ting selv, og filmen lar deg ikke komme inn i hodet på noen av karakterene bortsett fra Danny. Hele første del av filmen brukes til å gi deg et hint av at noe er galt med det hotellet de bor på, og med Jack, som blir mer og mer gal utover i filmen.

Erlend:
Jack Nicholson er så klart den beste i filmen fordi han er kongen til å spille gærne anti-helter (som vi så i den originale Batman og The Departed). Uten han, så ville nok filmen ikke vært så kjent for mange. Man vet ikke om man skal holde ved han eller at han blir drept, og det styrker filmen. En ting med filmen som må nevnes er at dette er en mixed-opinion-kinda-thing. Det finnes folk som liker den, eller hater den. Heldigvis er ikke jeg en av de som hater den.

Mikael:
Denne filmen ligger på første plass på lista over de filmene jeg liker best, av noen ganske overbevisende grunner:
1. Filmen er basert på en bok av Stephen King, og med ham er man nesten sikker på å få noe veldig bra (Bortsett fra i den skuffende "Carrie").
2. Min yndlings skuespiller har hovedrollen i filmen, og det er en rolle som ikke kunne passe ham bedre. Jack Nicholson er den eneste jeg kunne tenkt meg i denne rollen.
3. De eneste filmene som har bedre atmosfære (I min mening) er Back to the Future filmene, og The Shining har helt klart den skumleste.

Begge: Det er normalt at gjennom en hel film gleder man seg til slutten for å finne ut hvordan alt henger sammen, men denne filmen gir veldig lite forklaring når den er slutt. Så man blir etterlatt nysgjerrig. Også er filmen laget av Stanley Kubrick, noe som gjør at kameraarbeidet er utrolig vakkert, og denne filmen er regisert som en balade.

Erlend:
Når man ser filmen føles det ut som om man er fanget i sin egen underbevissthet og filmen skremmer deg ikke når du ser den, men etter at den er ferdig fordi man ender opp med å sitte å tenke for mye på alt som har skjedd i den, og om det finnes noe svar i den.
Det eneste jeg synes var dumt med filmen var at det var scener i filmen som føltes ut som det ikke skjedde noe i, og filmen prøvde og skremme deg når det dukket plutselig opp en tekst der det sto "Tuesday" for eksempel, men det var bare morsomt.

Mikael:
Som sagt er filmen min yndling gjennom alle tider. Alt er perfekt ved den, og det er umulig for meg å finne noe å pirke på. Den gir deg en god følelse etter at du har sett den, og den blir bedre og bedre for hver gang du ser den, fordi du stadig oppdager nye ting. For å trekke frem Back to the Future filmene igjen er det bare 2-ern som har gitt meg en bedre følelse etter at jeg så den første gang enn The Shining gjorde. Ganske enkelt et mesterverk.

Bottom Line:
Erlend: en av de beste skrekkfilmene jeg har sett. God atmosfære, skummel som bare det og pga Jack Nicholsons utrolige framføring. Karakter: 10/10
Mikael: Jeg har sagt alt jeg skal si. Karakter: 10/10 (Skallaen burde gått høyere)

Toy Story 3.

Etter Toy Story 2, hadde ingen anelse om at det skulle komme en Toy Story 3. Ikke så rart fordi Toy Story 2 er fra 1999, mens Toy Story 3 er fra 2010, og det er et mellomrom på 11 år. Som regel så betyr en 3'er i en filmserie ulykke fordi i de fleste filmserier så er 3'ern kjent som den dårligste filmen i serien, men heldigvis er Toy Story 3 ikke en av de filmene. I dag får du vite min dom på Toy Story 3 og min konklusjon på trilogien.

Etter 11 års mellomrom, så møter vi endelig Woody, Buzz og resten av gjengen igjen. Andy er blitt tenåring, og siden han skal på collage så har han planlagt å putte de resterende leken sine på loftet, men Woody og gjengen blir ved et uhell sendt til en barnehage. De tror det er bra der, men bestemmer seg utover i filmen for å dra tilbake til Andy. Hvorofor? Det skal jeg ikke røpe.

Som vanlig så er skuespillerne like flinke som de var før på Toy Story 1 og 2. Buzz er fremdeles like morsom, Woody har sin sjarm og de andre er fremdeles underholdene og det var fint å få se Woody og resten av gjengen igjen. Filmen har fått mer spenning og drama, noe av det er bra, men noen synes det ikke er så greit fordi de føler at filmen har mistet sin Toy Story sjarm.

Det som jeg ikke likte ved filmen er at det føles som vanlig predictable ut fordi hvis man har sett 1 og 2, så vet man på en måte allerede hva som kommer til å skje før man har sett det. Men det syntes jeg ikke ødela filmen helt for meg. Men det jeg ikke likte med filmen var hovedskurken.

Warning! Her er det spoilers så hvis du ikke vil lese det, stopp nå og hopp til "Bottom Lime."

Ikke les dette før du har sett filmen: Hovedproblemet ved han var at jeg syntes at han ikke var en spesielt underholdene skurk, han nektet å høre på gode råd når Woody prøvde å fortelle hva som egentlig skjedde i hans fortid og på slutten så er det en scene der han holder på og død, så redder Woody han, men når Woody og gjengen hans holder på å dø, så gjengjelder han ikke tjenesten. Jeg vet det skulle være en overraskelse for filmen, men jeg likte det ikke i hvert fall. Han får forresten egentlig ikke som fortjent, så min mening var at jeg ikke likte skurken i filmen. Han er definitivt ikke like god eller underholdene som Sid.

Bottom Line: Filmen har fremdeles samme sjarm som 1 og 2. Det var virkelig fint å se en ny Toy Story film, men selv om jeg ikke likte den like mye som Toy Story 1, så betyr ikke det at filmen er dårlig. Den har et par ting som gjør at filmen går litt ned i karakteren, men ellers så er denne filmen verdt en kikk. Karakter: 9/10 (God).

Trilogien: Jeg synes Toy Story filmene er det beste Pixar har laget. Filmene har gode skuespillere, interessante plott, flotte figurer og en sånn type barndomsfølelse når man ser dem fordi i Toy story 1, så er Andy barn, men i 3'ern så er han tenåring noe som minner oss på at barndommen er forbi. Lekene blir fremstilt som et barndomsminne for både Andy og oss fordi mens vi ser filmene, så minner lekene oss på vår barndom, noe som man bør ta godt vare på. Filmene er verdt en kikk hvilken som helst dag og hvis du ikke har sett filmene ennå, så er det bare å lete etter dem fordi disse filmene vil man sent glemme.

Den samlede karakteren for trilogien: 9,5/10. Da er Toy Story anmeldelsene offisielt over. Håper du likte dem og vi ses neste gang til en ny filmanmeldelse!

Toy Story 2.

Etter "Toy Story" og "A bug's Life", kom den uventende oppfølgeren Toy Story 2, som i dag er Pixars tredje film i serien. Toy Story 2 er definetivt en av de oppfølgerne som ikke er minst 2 karakterer dårligere enn den første, men nesten like god som 1'ern selv.
Før vi setter i gang med anmeldelsen så må jeg bare få sagt at Toy Story 2 var faktisk den første filmen jeg så på Kino, så det er mye nostalgi for meg med Toy Story filmene.
Nok om det, la oss sette i gang. Filmen er fra 1999 dvs. 4 år etter Toy Story 1.

Plott: Du husker vel at i den første filmen så var det mer om Buzz og Woody måtte redde ham fra Sid? Denne gangen er det motsatt, bortsett fra at Sid ikke er med i denne.
Filmen begynner med at det er et hagesalg foran Andys hus og Woody blir ved en feil kidnappet av en grådig samler ved navn Al som også er innehaveren av "Al's Toy Barn"(I den første filmen var det en reklame som innvolverte Buzz Lightyear og på slutten av reklamen, rakk man å lese at det sto at leken var fra Al's Toy Barn). Buzz bestemmer seg for å gjengjelde tjenesten Woody gjorde med han (som var å redde han fra Sid) og skal redde Woody fra Al. Noe som vanlig er vanskeligere enn forventet.

Det som er innteressant med filmen er at i den forrige filmen så fikk vi vite mer om Buzz enn Woody, men i denne filmen så får vi vite mer om Woody enn Buzz. Vi møter for eksempel 3 nye figurer som er andre Woody figurer bl.a. Bullseye som er Woodys hest, Jessie og Stinky Pete.
Men det er ikke bare Woody figurer som er med, det er også en Barbie figur med og Zurg som er Buzz' verste fiende, men han dukker ikke opp før litt senere i filmen. Han er også med litt på begynnelsen av filmen (ikke for å spolere så mye, men der du først ser han i er et videospill som Rex spiller).
Skuespillerne er som vanlig like flinke, animasjonen er på sin plass og det er egentlig ikke så mye galt med den. Bortsett fra at den føles litt predictable ut siden man føler at man vet hva som skjer på visse scener i filmen. Ellers er alt kjempebra og jeg kan ikke komme på noe mer som er i veien enn det.

Bottom Line: Bare en halv karakter fra å være like god som Toy Story 1. Toy Story 2 utvikler historien videre, vi blir mer og bedre kjent med figurene og filmen er fylt med action, humor og spenning som er nok til at vi ikke kjeder oss.
Karakter: 9,5/10 (God).

Toy Story.

Nå som Toy Story 3 har kommet ut på kino, og at det var 10 år siden forrige Toy Story film, så er det på tide å anmelde både Toy Story 1 til 3 og gi min dom om trilogien.
Før vi begynner, litt backstory:
Toy Story er Pixars første animerte langfilm som er fra 1995. Selve ideen om at leker kom til live når ingen andre mennesker var i nærheten, høres ut og som et merkelig konsept, men fungerer faktisk. Jeg så Toy Story 1 og 2 da jeg var barn. Hvilket betyr at Toy Story filmene har ganske høy nostalgi. Og siden Toy Story 3 nettop har kommet ut, så er tiden inne for å anmelde "Toy Story Trilogien."

Story:
Vi blir kjent med Woody (spilt av Tom Hanks) og de andre lekevennene som for eksempel Mr. Potato Head (som også er en av mine favoritt figurer i Toy Story filmene), Rex, Slinky, Bo Peep osv.
En dag når deres eier ved navn Andy har bursdag, så er de andre lekene redd for å bli byttet ut pga. redsel for nye leker til Andy. Etter en lang "spionasje-bursdag" så har en ny leke allikevel kommet til huset. Lekens navn er "Buzz Lightyear" (Tim Allen). Han blir straks veldig populær pga. alle hans "leke" muligheter. Han kan f.eks. fly, skyte blinkende laser og kan ta karate slag. Noe som er mer enn det Woody kan fordi han har bare en snor som sier minst 4-5 forskjellige ting hver gang man trekker i den.
Etter som tiden går så blir Buzz Andys nye yndlingsleke (noe som Woody var før Buzz kom) og Woody vil ha tilbake sin plass.
Plottet:
Når Andy skal til Pizza-planeten og får bare ta med 1 leke, så ønsker Woody at det skal være han og ikke Buzz. Planen hans er å få Buzz ute av Andys syn, men planen slår feil og Buzz faller ut vinduet. Lekene tror Woody ville drepe/fjerne Buzz og Woody må prøve å overbevise at det bare var et uhell. Han finner Buzz igjen, men så blir de etterlatt på en bensinstasjon på veien til Pizza-planeten. Målet deres er å komme seg hjem igjen, noe som er eltter sagt enn gjort...

Jeg vet det står mye om story og plott, men hadde jeg skrevet kortere, så ville det vært en del med plottet og story du ikke ville fått med deg. Men heldigvis skal jeg ikke røpe mer om plottet enn dette.
Skuespillerne i filmen er gode. De er troverdige og skuespillerne får fram personelighet på alle figurene. Buzz og Woody er soleklart de figurene jeg liker best i filmen. De høres ut som vanlige folk når de snakker og har en fin loving personelighet. De andre figurene er flinke, men hovedfokuset er mest på Woody og Buzz, så du føler at du bryr deg heller mer om Woody og Buzz enn de andre.
Det jeg liker med Woody og Buzz er at når de først møter hverandre er Woody sjalu på Buzz og Buzz tror ikke at han er leke, men en ekte romspeider. Men etter som filmen går, blir de venner og Buzz finner ut at han er en leke. De finner også ut i løpet av filmen at den enste måten for å komme seg tilbake til Andy på, er via samarbeid.

Så må jeg også nevne Sid som antageligvis er den morsomste figuren i filmen. Han er fremstilt som skurken i filmen og ødelegger leker for moro skyld. Når han sier "Com home with me" og ler noen ganger når han ødelegger leker, da bare oser det ondskap av ham. Det er det som gjør at filmen er fremdeles like morsom som da, som den er i dag.
Buzz sin setning "To eternity and beyond" er kanskje et av filmhistoriens mest kjente replikker sagt sammen med f.eks. Jack Nicholsons "Heeeere's Johnny!" fra The Shining. Setningen ble også brukt i Buzz: the Hollywood Quiz (PS2) når det var siste spørsmålsrunde.

Bottom Line: Filmen er en klassiker. Plottet er interessant, figurene er likeable og filmen er underholdene fra begynnelse til slutt og gir deg et smil om munnen hver gang den er sett ferdig. Musikken er flott og er deffinitivt verdt en kikk hver dag, anbefaler filmen på det sterkeste.
Karakter: 10/10 (God)

Inception.

Jeg vet at denne filmen er ganske så ny, men det er et par ting som må bli sagt om denne filmen. Jeg så den for en stund siden så folk har nok roet seg ned med å snakke om den nå. Filmen er regissert av Christopher Nolan som også regisserte de nye Batman filmene (Batman Begins og The Dark Knight).
Jeg skal også passe på så jeg ikke røper så altfor mye i tilfelle du vil se Inception. PS: jeg nevnte filmen i min anmeldelse av "Hook." Inception er fra 2010 og er ca. 2 timer lang.

Filmen handler om en mann ved navn Dom Cobb (Leonardo Dicaprio) som er en veldig spesiell skurk. Isteden for at han stjeler fra banker eller butikker, så stjeler han informasjon fra folks drømmer. Hvordan han gjør det er at han bruker en sånn avansert drømmemaskin, men heldigvis forklarer filmen om denne maskinen, så jeg trenger egentlig ikke si så mye mer enn dette.
Etter at han har nyrlig stjålet informasjon fra en kineser, så føler han at han har gjort mer en nok fordi han vil hjem til sine barn igjen og se dem igjen. Grunnen er fordi han er beskyldt for mordet på sin kone og kan derfor ikke forholde seg hjemme.
Han får plutselig en dag et tilbud for å gjøre en siste krevende jobb som folka han jobber for sier at etter at han har fullført det, kan han endelig reise hjem igjen. Mer en dette skal jeg ikke spolere dessverre.

Leonardo dicaprio er veldig flink til å spille som Dom Cobb, han er en person du tror på, men ikke alltid. Du kan forstå hva han føler og tenker gjennom filmen, men de andre er dessverre ikke like interessante som han, men det er Ok.

Det jeg syntes om filmen var at den var altfor krevende å følge med på. Det er ekstremt mange ting med filmen som blir forklart i filmen og hvis du ikke følger med når visse ting blir forklart, så kommer du egentlig ikke til å skjønne så mye av filmen. Med andre ord: Filmen krever høy konsentrasjon, så følg godt og nøye med for ellers så skjønner du ikke bæret!

En annen ting som jeg syntes var dumt var at når vi så at folk gikk inn i drømmer, så var det ikke sånne klisjè drømmer og mareritt der man kan fly og hvor du ser ting som ikke finnes. Det er isteden drømmer som ser ut som vanlig virkelighet. De har i det minste fått det til å se ut som overnaturlig, men jeg er litt skuffet.

Bottom Line: Hvis du er filmelsker, så kan denne filmen være noe for deg, men hvis du ikke er det, så vil du få hodepine fordi man må følge godt med å ender opp med å slite ut konsentrasjonen og hodet. Spesialeffektene var heller ikke så kjempe imponerende. Føles ut som noe jeg har sett før med andre ord. Ellers er filmen grei nok.
Karakter: 6/10 (God/Ok eller Ok/God).

Friday the 13th (Originalen).

Alle kjenner sikkert igjen til slasher-film morderen Jason, men visste du at i den første filmen så var det ikke Jason som var morderen, men moren hans? Hvis du ikke visste det så skal jeg derfor anmelde filmen fordi 1). du får mer greie på den første filmen og hvordan alt startet, og 2). fordi det er min 13. anmeldelse (ironisk ikke sant?). Filmen er fra 1980.

Backstory: For et par år siden i Camp Crystal Lake så druknet det en gutt ved navn Jason Voorhees. Siden Jason er sønn av Pamela Voorhees så søker hun hevn på Camplederne fordi ingen passet på han mens han badet (she blames them to be more concrete).
Plott: Men i nåtiden (1980 altså) så drar et par nye ungdommer og campledere opp til Crystal Lake for å tilbringe sommeren der. Men etter en stund så finner de ut at noen er på jakt etter dem og dreper dem 1 etter 1. Mer enn dette kommer jeg ikke til å spolere.

Dette er forresten en av de første filmene Kevin Bacon var med i og han er ikke så dårlig skuespiller i denne filmen. De andre er også flinke, men husker ikke hva alle heter.

Filmen er veldig god, men jeg synes ikke filmen er en 10/10 fordi Jason ikke er med, men det har jeg skjønt for lenge siden og akseptert. Filmen er litt treg til å begynne med, men det er litt etter begynnelsen av filmen jeg føler at filmen har begynt skikkelig og en annen grunn til at jeg ikke kommer til å gi filmen 10/10 er fordi det er ikke så mye skummelt eller så mye spenning i denne filmen. Jeg regner med at noen av de andre oppfølgerne er bedre enn denne, men det gjelder å huske på at uten denne filmen, så ville verken Jason eller Friday the 13th filmene eksistert.

Bottom Line: Litt lite spenning og skremming, men ellers veldig god. Filmen får en "God" (8/10).

Hook.

Hvis dere lesere lurer på det så har jeg hatt sommerferie, uten tilgang til PC, så det er derfor jeg ikke har kunnet komme med et innlegg i Juli, men jeg skal gjøre det godt igjen ved å anmelde en film jeg så fra sommerferien. Dette er min anmeldelse av "Hook." "Hook" er for det meste en film som enten har blitt godt likt eller godt hatet av folk (har jeg hørt om på nettet et sted), men jeg personlig synes "Hook" er en god film. Innen du har lest min anmeldelse av "Hook" så vet du nok hvorfor. Filmen er fra 1991 og det kan være at jeg gir bort noen spoilers under denne anmeldelsen.

Filmen er på en måte en oppfølger til historien om Peter Pan, men i denne filmen så får vi se hvordan Peter Pan lever livet som voksen og det faktum at han lenger ikke husker at han har vært og bod i Drømmeland. Grunnen til at han ikke lenger husker det er fordi han har fått kone og barn og en stressende jobb. Det er interessant å få se hvordan en kjent figur som Peter Pan ville blitt hvis han hadde vært voksen og hvordan han hadde oppført seg.

Plott: En kveld under en sermoni for Wendys nye barnehjem (Wendy er forresten en venn av Peter Pan som i denne filmen er gammel, og er spilt av Maggie Smith) blir plutselig barna til Peter Pan kidnappet av Kaptein Krok (Captain Hook på engelsk) fordi han ønsker hevn over Peter Pan etter at han sist gang ble slått av ham som tennåring. Peter Pan blir ført tilbake til Drømmeland av Tingeling (Julia Roberts) som samtidig prøver å få ham til å huske at han var Peter Pan og at han egentlig ikke heter Peter Banning (Det er det Peter Pan kaller seg for først i filmen). Når Peter møter Krok for første gang i filmen så tror ikke Krok at Peter snakker sant om at han er Peter Pan, men det blir forandret når Krok og Tingeling inngår en avtale om at hvis hun greier a få Peter Pan tilå huske hvem han var og trene ham opp innen 3 dager, så skal Krok få den store kampen mot Peter Pan (Krok på starten forteller at han ønsker en krig mot Peter Pan etter at han ble nesten drept av krokodillen som første gang spiste opp armen hans, og som andre gang prøvde å spise opp Krok).
Resten av filmen handler om å få Peter "Banning" Pan til å huske sin barndom og bekjempe sin nemesis Kaptein Krok. Jeg skal ellers ikke røpe så mye mer for deg.

Peter Pan er spilt av Robin Williams som får til å spille Peter Pan som voksen veldig troverdig. Han prøver gjennom hele filmen å oppføre seg som om han ikke tror på Drømmeland eller alt som er der, men gjennom filmen så kommer hans minner tilbake. Du føler virkelig at han har glemt det meste og at han ikke vil oppføre seg så barnslig mer. Han får så klart sin hukommelse tilbake og oppfører seg barnslig igjen, men han får til den rollen også. Kaptein Krok som er spilt av Dustin Hoffmann synes jeg er den beste skuespilleren i filmen. Han oppfører seg ganske slesk og smiler sleipt veldig ofte og jeg synes han oppfører seg på så lik måte som Kaptein Krok gjorde i Disney filmen "Peter Pan" at jeg nærmest vil si at Dustin Hoffman er Kaptein Krok, på samme måte som Arnold Schwarzenegger er Terminatoren.

Det er det som er bra med filmen, men resten er nedoverbakke. Som jeg har skrevet så er skuespillerne flinke, men ikke alle. Jeg synes f.eks. at noen av barna som spiller "The Lost Kids" ikke er fullt så gode skuespillere, jeg synes også barna til Peter Pan er litt for klisjè aktige og når det gjelder Julia Roberts, så er det ikke det at hun er dårlig skuespiller i denne filmen, men jeg syntes hun ikke spilte som den Tingeling jeg kjenner.
Det jeg vet er at Tingeling er en snill fe, men hun kunne bli fort sur og veldig sjalu når noen andre jenter prøvde seg på Peter. Hun var jo også slik at hun prøvde å få Wendy drept, husker du? Her så spiller Julia Roberts altfor "American-Sweetheartish"
Jeg likte også ikke slutten eller når det nærmet seg slutten av filmen, men det skal jeg ikke røpe for deg som kanskje ikke har sett filmen.

Bottom line: Jeg syntes begynnelsen og midtdelen av filmen var det som var det beste med filmen. Det er først når Peter skal kjempe mot krok jeg føler at filmen blir litt småteit. Sangene er ikke fullt så gode i filmen, men humoren er grei. Noen skuespillere er dårlige i filmen, men Peter Pan og Hook synes jeg er de beste i filmen (også Smisk, spilt av Bob Hoskins). Filmens plott er enkel å følge med på enn plottet til "Inception"(den filmen fikk jeg hodepine av å se) og hvis du ikke har sett denne filmen ennå, så sjekk den ut fordi den er ganske god og underholdene. PS: du kan sikkert finne filmen på Play.com eller no'.
Jeg gir filmen "God" (7/10).