The Good, The Bad and The Ugly.

"For 3 men the Civil War wasn't Hell, it was practice!" Står det på en plakat (ikke denne, men en annen) til en film laget av Sergio Leone, som jeg synes er den beste Western filmen noensinne laget. Filmen er fra 1966 og dette er ikke den eneste Western filmen Sergio har laget, men 2 andre som heter "Fistful of Dollars" og "For a Few Dollars More." Selv om disse 3 filmene blir regnet som "The Dollars Trilogy", så er de allikevel ikke oppfølgere til hverandre. De deler for det første ikke samme figurer (Fistful har bare Clint Eastwood, Dollars More har Eastwood og Lee Van Cleef, og den siste med Clint, Lee og Eli Wallach) og for det andre, ikke samme handling. Jeg har bare tenkt å snakke om Good, Bad og Ugly for jeg har egentlig ikke planer om å anmelde de to andre filmene, mest fordi jeg ikke synes de er like gode som Good, Bad and Ugly (Fistful of Dollars syntes jeg var bra, men sånn vanlig bra (8/10), For a Few Dollars More var bedre enn Fistfull, i min mening, men den har bare ikke det lille ekstra som gjør den om til en 10/10 film (9/10)).

Nå tilbake om G, B og U!
Filmen handler om 3 menn, The Good, i filmen bedre kjent som Blondie (og i de to andre filmene før det som mannen uten navn) spilt av Clint Eastwood, The Bad, i filmen bedre kjent som Angeleyes, spilt av Lee Van Cleef, og til slutt min favoritt, The Ugly bedre kjent som den sleske drittsekken Tuco, spilt av Eli Wallach. Til å begynne med får vi vite at Bad er en Dusørjeger, og Blondie og Tuco hjelper hverandre med å tjene penger, samtidig som at de hater hverandre. Disse 3 mennene får vite om en skatt begravet på en kirkegård, Tuco vet navnet på kirkegården, Blondie vet navnet på graven, men de forteller det ikke til hverandre. Men hvis de skal finne den, må de samarbeide fordi de har også Angeleyes bak dem, som også er på jakt etter gullet. Bottom Line: filmen er et kappløp og en skattejakt, akkurat som "It's a Mad, Mad, Mad, Mad World". Men spørsmålet er "Hvem finner skatten først?"

Filmen har alt som trengs for at den skal være et mesterverk, et passende tempo, en perfekt spenningskurve, interessante figurer (særlig Blondie, Angeleyes og spesielt Tuco) og et underholdnings-nivå som gjør at man vil se filmen helt til siste slutt, og ikke minst musikken komponert av Ennio Morricone som i min mening er beste filmmusikk jeg har hørt noensinne.

Clint, Lee og Eli gjør en fantastisk jobb som den gode, den onde og den grusomme. Selv om Clint og Lee er kjempeflinke, så er det allikevel Tuco som stjeler showet. Hvorfor? Han er en drittsekk, men spiller og snakker på en måte som gjør at man synes at han er morsom, samtidig som han gjør slemme ting + morsomme og gode replikker/kommentarer. Det er vanskelig å forklare akkurat hvorfor, men det er bare det at jeg synes han er en så sleip og slesk drittsekk, at man bare ler av måten han oppfører seg på.

Min konklusjon om filmen er at den er must see for alle som elsker Westerns. Filmen drar deg inn i en verden hvor de fleste er en drittsekk, og hvor bare den klokeste og raskeste overlever. Den har et meget interessant plott, excellente figurer og underholdene nok til at man neppe blir lei av den. En av mine favoritt filmer (inne på topp 20).
Karakter: 10/10

Annet:

• Musikken "Ecstasy of Gold" er så bra at Metallica, en av mine favoritt band, åpner konsertene sine hver gang med den musikken.
• Filmens handling tar plass i USA, på slutten av 1800-tallet, under borgerkrigen mot nord og sørstat, men filmen er faktisk filmet i Spania, hvis du kan tro det.
• Både Clint Eatswood og Eli Wallach er fremdeles i live ennå, men Lee Van Cleef er dessverre død (1989). Eli Wallach er ca. 95 år gammel, ble født 7. desember 1915, hans første film var Baby Doll (1956) og spilt i mange andre filmer, bl.a. "Wall Street : Money Never Sleeps" og "Once upon a time in the West (1968)."
• Clint Eastwood debuterte i 2 filmer på 50-tallet hvor han spilte 2 småroller, Tarantula (1955) og Revenge of the Creature (også 1955). Disse 2 filmene blir på en måte nevnt i Back to the Future part 3 hvor Marty sier før han drar til 1885 "Clint Eastwood would never wan't to wear anything like this."

Neste Gang: BATMAN!

UHF.

Guest Review med Mikael Stinessen.

Erlend:

Pop Quiz: Vet du hvem Weird Al Yankovic er? Det er det ikke mange i Norge som vet, men i USA er han en hit. Han er en komisk artist som finner på en haug med tullesanger og parodier. Han har bl.a. parodiert Michael Jackson's "Bad" til "Fat" og Coolios "Gangsta's Paradise" til "Amish Paradise." Jeg kan si så mye at Weird Al er en av mine favoritt artister gjennom tidene. Han ble født 23. oktober 1959, hans ordentlige navn er Alfred Matthew Yankovic, han har laget en haug med sanger og album, har hatt et eget TV-show og i 1989 kom han ut med filmen jeg og Mikael skal anmelde i dag: "UHF."

UHF tror jeg er den eneste filmen Weird A har laget. Ja han har laget musikkvideoer, hatt eget TV-show osv, men dette er i så fall den eneste langfilmen jeg vet om som har blitt laget. Siden Weird Al er ekspert på humor, så er det ingen tvil om at han kan lage en komedie, men spørsmålet er om den er god...

Mikael:

Filmen handler i hovedsak om 3 personer: George, Bob og Stanley Spadowski, hvor George er hovedpersonen. Vi finner ut at han er en person som ikke har helt orden på livet sitt, og sliter med å holde på en jobb. Når han får en lederstilling i en TV kanal av onkelen sin, blir ting litt bedre. Når en tidligere vaktmester, Stanley Spadowski, gjør en gjesteopptreden i et barneprogram, blir plutselig kanalen til den mest sette i byen. Derfra handler filmen for det meste om kappløpet mellom kanal 62 og kanal 8 med R.J Fletcher, hvor Fletcher kidnapper Stanley, og George må få ham tilbake. Filmen har en typisk 80-90 talls happy ending.

Erlend:

Filmens plott virker litt enkel hvis man tenker på det, men som alle komedier er ikke historien det viktigste, men alle vitsene som bare venter på og komme frem og få deg til å le. Til å være komedie så synes jeg faktisk dette er en av de morsomste komediene jeg har sett. Det er så mange vitser med i filmen at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Weird Al parodierer nesten alt, fra Raiders of the Lost Ark (som filmen begynner med å parodiere, på en god måte) til Tatt av Vinden. Vitsene er kreative og det er best jeg ikke forteller deg om alle vitsene for ellers ødelegger jeg filmen for deg.

Skuespillet er variert (noen gode, noen dårlige). Mine 3 favorittfigurer er George Newman (Weird Al) pga hans personlighet og oppførsel, Stanley Spadowski (Michael Richards) som har samme personlighet og sjarm som Langbein, og R.J. Fletcher (Kevin McCarthy, som har spilt i den eldste versjonen av Invasion of the Body Snatchers). Det jeg liker ved R.J er at han oppfører seg som en skikkelig klisjé skurk. Han har en ond latter, over-the-top reaksjoner på ulike ting og er bare så underholdene å se på. Jeg kjeder meg neppe når jeg ser på UHF.

Mikael:

Filmen har ganske klassiske vitser til å være en komedie, og ikke så spessiel humor. Den er likevel nøye planlagt, og det morsomte med filmen er film-parodiene. Særlig Rambo scenen kommer til hodet når man tenker på denne filmen. Det er likevel noe deler som ikke gir mye mening og som ikke er så morsomme, blant annet Raùl, Philo og en del andre karakterer som jobber for chanal 62. Så George og Stanley, og til siden også R.J Fletcher, står for det morsomte i filmen.

De gjør jobben sin meget bra, og gjør at man nesten ikke kan slutte å le gjennom filmen. De har både subtile, dumme og overraskende vitser, alle på hvert sitt tidspunkt av filmen.

Erlend:

Jeg sier meg enig med deg. Det er ikke alle figurene som ikke er spesielt morsomme eller interessante (jeg likte f.eks. ikke Philo selv eller Raúl), men jeg synes filmen gjør det godt igjen med geniale vitser og de 3 figurene jeg nevnte nettopp som jeg sa var mine favoritt figurer i filmen. Var det ikke for figurene eller vitsene, hadde jeg antageligvis ikke likt filmen.

Bottom line: Ekstremt morsom film og anbefales sterkt hvis du elsker komedie. Jeg gir filmen 10/10.

Mikael:

Meget bra film, som er både spennende og morsom. Filmen går litt over hva man kan forvente av en komedie når det gjelder plott, og den er i veldig mange stiler gjennom hele filmen. God, morsom og gjennomtenkt film.

10/10.

Matrix.

The Matrix er en av de mest kjente action-filmene noensinne laget. Den er fra 1999 og er regissert av Andy og Lana Wachowski.

The Matrix handler om Neo, en datahacker (spilt av Keanu Reeves) som en dag bestemmer seg for å joine en mystisk gjeng som viser han hvordan naturen og virkeligheten hans egentlig er, og hva slags rolle han spiller i denne krigen mot avansert teknologi. I filmen er ikke året 1999, men 2199, maskiner har tatt over verden (minner meg om noe) og han blir forklart at The Matrix er alt man ser, føler og lukter... Det er litt vanskelig å forklare nøyaktig hva "The Matrix" er, men de forklarer det i bedre i filmen.

Action-scenene og combat-scenene i filmen er virkelig fantastiske. Mesteparten er nok CG, men dette er en av de filmene hvor CG-effekten er virkelig på sitt beste, en av de beste action-scenene på film jeg har sett (andre filmer hvor jeg synes CG-effekt ser bra ut: Trolljegeren, Avatar (2009) og T2).

Keanu Reeves er veldig flink og kul som Neo. I de fleste filmer kan det virke som om han ikke har følelser når du ser uttrykket i fjeset hans, men dette er ikke en av de filmene hvor jeg synes han ikke har følelser. De andre figurene i filmen er også kule og flinke, jeg liker spesielt agentene som er på jakt etter dem hele tiden.

Jeg liker filmen på mange punkt og synes dette er en god og spennende film, men den er litt for rar + filmen kan virke lang i lengden og gir meg ikke en spesielt god følelse etter å ha sett den. Det er litt mye og følge med på og forklaringene gjør filmen mer komplisert. Filmen er som "Inception" kan man si, men skulle jeg valgt mellom Inception og Matrix, så sier jeg Matrix, mest pga at jeg synes Inception er for komplisert for meg. Dessuten er Matrix mye mer underholdene å se på enn Inception.

Karakter til "The Matrix": 7/10

Filmklisjéer.

Begrepet klisjé kommer fra trykkerikunsten som brukes for å gjenskape for eksempel et bilde. En klisjé i dag er oftest, og i overført betydning, en forslitt mye brukt utrykksmåte. I filmer er klisjéer som slow-mo, skurken skyter ikke ennå han har helten forran seg, nesten brukt i alle filmer som er blitt laget. I dag tenkte jeg å snakke om klisjéer fordi vi ser dem hele tiden i filmer, enten brukt om igjen fra andre filmer, eller gjort litt annerledes i en annen film. Det er egentlig et interessant tema å snakke om fordi det finnes så mange av dem.

Jeg vet ikke hvor mange klisjéer det finnes, men jeg har tenkt å snakke om de klisjéene som (jeg tror) dukker opp oftest i filmer. Noen av dem kan være gode eller dårlige eller er klisjéer vi kanskje ikke tenker på. For å holde det på et minimum så snakker jeg om 3-5 klisjéer pr. kategori. Kategoriene blir som følger: Tegnefilm og småklisjéer, horror-movie klisjéer, klisjéer vi ikke alltid tenker på, gode klisjéer og dårlige klisjéer.

Klisjéer vi ikke alltid tenker på.

Den digitale vekkeklokke regelen:

I alle film scener hvor det er zoomet inn på en digitalklokke, så vil klokken alltid være ett på timen eller ett på halv. Når så klokken bytter til klokkeslettet helten skal stå opp, spilles det også en sang (noen ganger et radioprogram, eller en alarmlyd) som er viktig for filmens handling. Jeg har aldri sett filmer hvor klokken er 5 minutter på eller 2-3 minutter på, men jeg tror det er fordi vi skal slippe å vente på at helten skal stå opp. Det kunne vært gøy å se 1 film hvor klokken ikke er ett på, men da vil den scenen bli nevnt i en filmanmeldelse og få negativ omtale.

Eks på filmer du ser den i: Groundhog Day, Detektor.

Laboratoriet scenen:

I nesten alle laboratorier scener på film, så ser vi på de fleste beholdere og begre at væskene er sterke klare farger som blå, rød og grønn. I virkeligheten er det ikke så sterke farger, de fleste væskene under eksperimenter er enten hvite, lysegule eller lyseblå.

Filmer du ser klisjéen: Basil the Great Mouse Detective, Charlie og Sjokoladefabrikken, Brødrene Dal og Mysteriet om Karl 12s gamasjer.

Avisen:

I tidsreise filmer som for eksempel "Back to the Future" så vil hovedpersonen plukke opp en avis for å se hvilken tid han er i.

Rot med biler:

Hvis du ikke er kjempeopptatt av film, så oppdager man kanskje ikke denne klisjéen så ofte.

En biljakt er vanlig i en actionfilm når enten hovedpersonen, medfigurer som politiet eller skurken jakter på en person de er ute etter, men når biljakten er over, ender det alltid opp med at en haug med biler er knust eller er spredt overalt og er ødelagt. Jeg vet ikke om det skjer på slutten av alle biljakter, men de fleste jeg har sett, ender opp i hvert fall i kaos.

Eks: Toy story, The Blues Brothers, Gone in 60 seconds.

MacGuffin:

Alfred Hitchcock fant på dette begrepet og forklarte dette til Francois Truffaut under et bokintervju. En "MacGuffin" er en gjenstand/en ting som driver handlingen fremover. Den er viktig for at filmen skal skje eller fortsette. En "MacGuffin" kan gjerne være papirer skurker er ute etter eller en bombe som er hovedårsaken for en ulykke i en film. Dette er en klisjé jeg oppdaget for en stund siden og som jeg virkelig ikke hadde tenkt på før.

Filmer du oppdager en "MacGuffin": BABEL (rifla), The adventures of Ichabod & Mr. Toad (skjøtet til bilen (Mr. Toad)), Back to the Future 2 (The Sports Alminac).

Gode klisjéer.

Slow-mo:

Slow-mo (Slow-Motion) gjør at en scene i filmen går dobbelt så sakte. Dette brukes gjerne i komedier, eller i action scener hvor det skjer noe dramatisk. I Action filmer brukes slow-mo for at vi skal se alle detaljer og for at vi skal se tydelig hva som skjer og hvorfor. slow-mo kan brukes dersom skurken skyter en kule, og kula treffer en av hovedpersonene, som gjør at han/hun dør etter scenen. I komedier brukes slow-mo for å vise hvor teite figurene oppfører seg og at de roper noe som "NO" for å skape mer humor. Klisjéen for min del passer best i komedie fordi da får de en scene til å se så dum ut, at man ler.

Fortiden:

En figur i filmen har hatt en forferdelig fortid som har forvandlet dem til den de er. Det involverer noe forferdelig de har gjort, eller døden på et familiemedlem som har psykologisk terrorisert dem i årevis. Dette gjør at når fortiden blir forklart detaljert av (hoved)personen, for han/hun bedre oppbygning og man kan få bedre sympati med personen + at vi forstår figuren bedre.

Eks: Batman (1989), Who framed Roger Rabbit, The Princess Bride.

Å holde pistolen sidelengs:

I visse actionfilmer (og sjeldent komedier) så vil det hende at hovedpersonen/ skurken vil snu pistolen sidelengs og skyte. Men det er egentlig ikke noen vits i å gjøre det fordi den hjelper ikke personen å sikte bedre eller at kulen går fortere, men det som gjør klisjéen så bra er at det bare ser tøft ut. Jeg er ikke sikker på hvorfor det ser tøft ut, kanskje det bare er en måte å si "jeg er så tøff at jeg vil holde pistolen på en annen måte enn det alle andre gjør."

Eks: The Good, The Bad and The Ugly (en scene i filmen hvor Tuco skyter en mann mens han bader), Superbad, Date Night.

Horror-Movie Klisjéer.

Forkledning:

I slasher-filmer så har seriemorderen på seg en maske for å skjule sin identitet.

Eks: Friday the 13th (nesten alle filmene), Halloween.

Sex-loven:

Hver gang noen har sex i en skrekkfilm, så er sannsynligheten for at begge to blir drept av morderen svært høy. Eks: Død Snø, Friday the 13th.

Det er ikke over ennå!:

Mot slutten av en skrekkfilm så beseirer hovedpersonen skurken i en slags combat eller noe lignende som gjør at skurken faller til bakken og blir liggende, og da tror helten/ heltinnen at det hele er over, men før de vet ordet av det, så er morderen på beina igjen. Eks: The Terminator, Halloween.

Barn i filmer:

Et barn i en film blir aldri drept/ dør i filmen. Det er nok fordi folk vil synes det ville bli for trist, men hvis barnet skulle bli drept, så får vi ikke se scenen hvor den dør. Jeg synes det er greit at de ikke dør, men det er i noen filmer jeg skulle ønske de tok flere sjanser.

Eks i film hvor barn ikke dør: noen av Friday the 13th filmene, re-maken av "Poseidon."

Eks i film hvor barn dør: re-maken av Dawn of the Dead.

Tegnefilm og småklisjéer:

Klippekant regelen:

I tegnefilmer som Looney Toons, så hender det at en tegnefilmfigur løper utfor en klippe, men det rare er at han/hun ikke faller ned med en gang, de blir stående i luften helt til de ser ned. Til og med når de treffer bakken ligger ikke kroppsdeler eller lem spredt utover bakken, de lager bare et digert hull i bakken, eller så krasjlander de bakken og er like hel. Dette bryter fysikkens lover og er brukt i tegnefilmer hele tiden for å skape humor.

Ikke kast skatten i luften!:

Dette er en klisjé som blir brukt når en tegnefilmfigur finner en skatt (skjer ikke i TINTIN). Isteden for at tegnefilmfiguren åpner og ser og så lukker kisten, så jubler han/hun etter at han/hun har sett hva som er oppi og kaster gullet opp i været bare for å vise oss hvor glad han/hun er. Det som er så irriterende er at figuren ikke plukker opp det han/hun har mistet, men bare lukker lokket og tar den med seg. Det er så frustrerende å se på figurer ikke plukke opp ting de mister!

Trailer-klisjéer:

I trailere, spesielt i trailere for en ny komedie så spilles det en musikk som skal være lystig, men når det kommer en viss vits etter at alle skuespillerne er blitt nevnt, stoppes musikken, etterfulgt av en vits som for det meste ikke er god. Det var greit før, men i dag brukes det litt for ofte og jeg er blitt temmelig lei av det.

I trailere som ikke er komedie så hender det at når en ny scene fra filmen skal dukke opp, så fader de til svart, og viser oss den neste scenen. Det er greit å bruke det noen ganger, men i trailere fader de for mye. Jeg tenkte ikke på det før, men jeg har begynt og bli mer og mer lei av det nå. Tips: neste gang du ser en trailer som fader til svart, tell hvor mange ganger de gjør det.

På tide å snart gi seg, men før det skal jeg snakke om 3 klisjéer til, som jeg mener er brukt for mye og er rett og slett for dumt å bruke i dag.

Dårlige klisjéer.

Nær-kysset:

Når en helt og en heltinne skal til å kysse hverandre, til og med når leppene deres er omtrent 3cm fra hverandre, blir de alltid avbrutt av en lyd eller en person som vil fortelle dem noe. Jeg vet ikke hva som er poenget med det, men jeg er luta lei av denne klisjéen. Det er så irriterende!

Overfeiret slutt:

Dette skjer for det meste i barnefilmer eller familiefilmer. Det skjer etter at de har beseiret skurken og før filmen er slutt. Den inneholder en sang som nesten alle kan og alle figurene danser og jubler (og synger noen ganger med). Det er fint at man viser at alt gikk bra til slutt, men denne klisjéen er bare for dust og så utrolig teit å ha med. Det er som om filmen da prøver å si "Hurra! Du har nettopp sett verdens beste film!" Når jeg ser slike slutter blir jeg flau og føler at slike slutter ødelegger filmen litt.

Eks: Flushed Away, Shrek 2, Horton hears a who (den utgaven med Jim Carrey som Horton).

Og nå den verste og dårligste klisjéen som finnes...

Dumme skurker:

Dette skjer nesten hele tiden i nesten alle filmer og serier. Scenarioene er slik:

Den første er at skurken peker en pistol på helten. Han har han akkurat der han ønsker'n, han kan drepe han. Nå! Men isteden for å trekke i avtrekkeren, så snakker han. Der er jo da så klart at helten ser sin mulighet til å flykte. Denne klisjéen er så dust at det ikke er til å tro. Hvorfor bruker de den så ofte? Det var ment for å lure publikum før, men i dag lurer den ingen. Den er for ofte brukt og jeg føler at noen burde gjøre en ny tvist på klisjéen.

Hva med dette:

Helten kommer inn i samme rom som skurken, men skurken skyter, for så å snakke, men så viser det seg at helten har på seg en skuddsikker vest og slår til skurken når skurken planlegger å skyte hodet til helten.

Den andre scenarioen er at skurken har lurt helten i en felle, men isteden for å skyte, så setter skurken helten i en dødsfelle som skurken tror helten ikke kommer seg utfra. Men så viser det seg at helten kommer seg ut likevel og så tar han skurken etterpå for å stoppe hans onde plan.

Begge scenarioene er brukt for mange ganger og begge versjonene er like dumme og dårlige.

PS: det hender noen ganger at helten har en sjanse til å drepe skurken, men så gjør de det ikke allikevel (skjer i "Fright Night" og "True Grit). Jeg sier det samme som Tuco:"When you have to shoot, shoot don´t talk."

Bottom Line: Klisjéer kan variere. Noen ganger er vi klar over dem og vi elsker dem, men noen ganger får du lyst til å slå Hollywood i fjeset og si "Hey! Kutt det ut!"

Det er også så mange klisjéer der ute at hvis jeg hadde fortalt deg om alle som fantes der ute, måtte jeg ha skrevet en bok om det. Det trengs ikke fordi det er det allerede gjort. Vil du lese/se flere, les "The Bigger Little Book of Hollywood Cliches" av Roger Ebert. Jeg ville bare gi deg en smakebit av filmklisjéer vi ser noen ganger. Se flere filmer, så kanskje du oppdager nye klisjéer ingen har fått med seg før.

The Silence of the Lambs.

Hva kan man si om Hannibal Lecter? Han er en av de mest kjente skurkene på film og definitivt en av de skurkene som fanger min interesse. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare så spennende å se han på film, han snakker truende, du vet ikke om du skal stole på han eller ei og han er gal + at han er kannibal (betyr at for eksempel et menneske spiser andre mennesker). For å ære han har jeg tenkt å anmelde (muligens) den mest kjente thrilleren "Silence of the Lambs." Jeg så den for ikke så lenge siden og skal jeg være ærlig, likte jeg denne filmen veldig godt. Den var skummel, spennende og virkelig creepy å se på. Filmen er fra 1991 og er basert på boken av samme navn. Jeg har ikke lest boken, så jeg vet ikke hvor godt filmen forholder seg til boken.

Filmen handler om en FBI lærling ved navn Clarice Starling (Jodie Foster) som blir dratt ut av treningen sin for å etterforske en seriemorder ved navn Buffalo Bill (Ted Levine) som kidnapper og dreper kvinner. Etterforskerne antar at en psykopat vil best kjenne tankene til en seriemorder. Det er derfor de sender Clarice til et sinnsykehus for å intervjue den beryktede psykopaten Hannibal Lecter (Anthony Hopkins). Han inngår en avtale med Clarice at han vil hjelpe hun, bare hvis hun forteller til Hannibal om hennes fortid. Akkurat hvorfor han vil vite om hennes fortid er jeg ikke sikker på, han er vel bare gal og for at han skal hjelpe hun, vil han nok få sympati med hun hvis han vet mer om hennes fortid.

Forholdet mellom Clarice og Hannibal er det som fanger min største interesse i filmen. Til å begynne med virker hun redd for Hannibal, mens han er helt rolig og ser ut som om han har alt planlagt. Men vi kan jo forstå at hun er redd for han. Måten han oppfører seg og måten han snakker på kan virkelig få deg til å lure på hva han kommer til å gjøre med Clarice. Vil han drepe hun eller ikke? Det er det filmen vil at vi skal undre på. Man kan godt si at Clarice blir modigere utover filmen fordi hun vet at den eneste måten å fange Buffalo på er å snakke med Hannibal (uansett hvor redd hun er). Det er et creepy forhold for å si det enkelt.

Skuespillet er virkelig troverdig i filmen. For meg føles det ikke ut som om noen spiller, men at de er. Stemningen i filmen gir meg også en guffen følelse gjennom kroppen. I denne filmen var jeg ikke sikker på når det skulle skje noe skummelt, og når det skjedde, da var jeg redd. Keep in mind: jeg har sett mange skrekkfilmer i livet mitt og er ikke så lettskremt ellers, men dette er en av de filmene som virkelig skremmer meg. Det liker jeg ved filmen.

Det som jeg ikke er helt fornøyd med i filmen er selve mordsaken. Jeg prøver ikke være streng eller kritisk med filmen husk på at jeg liker filmen veldig godt, men det er bare det at hvis man har sett mange skrekkfilmer/mordsaker før, så kan man nesten gjette hvordan dette skal gå (jeg skal ikke spolere slutten for deg). Mordsaken virker litt gammeldags og noe man har sett før føler jeg. Det er noe av dialogen (ikke mellom Hannibal og Clarice) som også virker trøttende på meg.

En ting jeg lurer på (som ikke er ment for å klage på filmen) er hvorfor filmen er kalt "Silence of the Lambs"? Filmen på norsk heter "Nattsvermeren" og det er det som passer best fordi en nattsvermer spiller en stor rolle i denne filmen og ikke et lam. Det er en scene i filmen hvor Hannibal og Clarice snakker om lam som har noe med Clarice's fortid å gjøre, men da kalte de det "Screaming of the Lambs" og ikke "Silence of the Lambs." Jeg føler at tittelen på engelsk burde vært også nattsvermeren (engelsk oversatt fra norsk).

Bottom Line: Skummel film, gir meg en guffen følelse i kroppen når jeg ser filmen, spennende og interessant og se på, mest pga Anthony Hopkins utrolige framføring som Hannibal. Clarice er også god, men ikke like memorable som Hannibal.

Karakter: 8,5/10

2001: A Space Odyssey.

På tide med litt mer Stanley Kubrick. Sist gang anmeldte jeg og Mikael "The Shining", og vi var begge samstemte om at det var et mesterverk av Stanley Kubrick. Men hva kan bli sagt om de andre filmene hans? Som for eksempel "A Clockwork Orange", "Eyes Wide Shut", "Full Metal Jacket" og "2001: A Space Odyssey." Jeg har ikke sett Clockwork eller Eyes, men jeg har sett Full Metal Jacket og 2001. I dag tenkte jeg å anmelde 2001, og så får jeg anmelde FMJ en annen gang. Før jeg begynner å anmelde filmen, må jeg bare gi en advarsel, og det er at det kommer til å være spoilers her, fordi hvis det ikke er det, så kan jeg umulig forklare hva jeg liker, og ikke liker ved filmen.

Filmen er delt i 3. Den første delen er bare en halvtime med aper/gorillaer som skriker og gjør forskjellige ting. Men det som er hovedpoenget med denne scenen er at den viser hvordan aper var før de utviklt seg til mennesker. Det er interessant å se denne delen fordi da lærer man litt om hvordan de tenkte og hva de gjorde, før hjernene deres ble smartere. Den kan virke som om denne scenen ikke har så mye å gjøre med filmen, men denne scenen viser oss faktisk hovedtemaet med filmen: Mennesketheten, og hvordan den ble til, hvordan det er nå, og hvordan vi muligens blir en gang i fremtiden.

Etter første del av filmen, begynner andre del, og det er denne delen som er den lengste og som er hovedplottet i filmen. Filmen handler om en gruppe mennesker på en romstasjon, i verdensrommet på et oppdrag fra jorda. På romstasjonen, styres stasjonen av den intelligente computeren HAL 9000. Til å begynne med er HAL en hjelpende hånd for alle på stasjonen, men utover filmen, begynner han å få en programmeringsfeil (han blir da gal) og ser på mannskapet som en trussel og prøver å drepe alle. Dave (spilt av Keir Dullea) er vår hovedperson i filmen, sammen med HAL, og det blir hans oppgave å prøve å stoppe HAL.

Spesialeffektene er virkelig gode til å være fra 60-tallet (ingen CG), jeg ble imponert og lurte på hvordan de fikk til de diverse tingene (som f.eks. scenene hvor de går opp ned, og hvor den fyren løper rundt et kontrollrom). Skuespillet er standard og filmkvaliteten er brilliant. Hvis man ser filmen på DVD, ser det nesten ut som om det kunne vært laget i for et år siden. Filmens spilletid er på 2 timer, men heldigvis har filmen et raskt tempo, som gjør at filmen føles kortere.

Selve hovedgrunnen til at jeg liker filmen er pga HAL (stemmen hans er spilt av Douglas Rain) Det som gjør at jeg synes han er interessant er pga mange ting. Måten han snakker til folk på og stemmen er et godt eksempel. Han snakker alltid i en monoton stemme, som gjør det vanskelig å høre om han er glad, sint eller trist. Det liker jeg, og det på en måte gjør at han høres veldig ut som hvordan en maskin ville snakket til deg, hvis den kunne. Måten han også oppfører seg, gjør at man også føler seg ubekvem og ikke vet om man skal stole på han eller ikke. Men det kan du ikke fordi han har kontroll over alt på skipet. Han kan drepe deg liksom når som helst!

De fleste skurker på film, kan man alltid snakke til, å få dem til å føle seg usikker på om han skal drepe den personen han tar som gissel eller ikke, men med HAL, så kan du ikke snakke til hans følelser. Hvis han syns du skal død, så dør du, du er da dømt. Han bruker alt han er programert til for å stoppe deg, og for å fullføre oppdraget, og dette gjør at han blir en meget mektig skurk, fordi han har så mye kontroll over skipet. En ting som også gjør han om til en interessant skurk er hvor han kom fra. Vi har ingen andre å skylde på fordi det var vi som programerte han slik. Han er da på en måte et symbol på menneskeheten og det pga disse grunnene til hvorfor han er min favorittskurk innen film.

Selv om filmen er bra første og andre del, så er det slutten, som ødelegger litt fordi jeg føler at filmen burde vært over etter at Dave stoppet HAL, men istedet ender filmen med at Dave flykter i et skip, blir fanget i et eller annet som gjør at han havner i en dimensjon hvor det er masse neonlys, og så havner han i et rom som gjør at han blir eldre og eldre til det punktet han er døende, og så kommer plutselig en blå rektangulær... ting som forvandler ham til et foster (hæh?).

Det er en annen ting jeg må nevne. Den blå rektangulære tingen er med også i begynnelsen, det den gjør da er at den bare står på et sted apene er nysgjerrig på hva er. Jeg skjønner ikke hva tingen er og hvorfor den i det hele tatt er med, men jeg regner med det er noe vi skal finne ut selv, men jeg synes den virker meningsløs å ha filmen.

For å summere det opp synes jeg filmen er grei, men jeg syntes slutten (etter at HAL dør) burde vært fjernet, begynneslen kunne gjerne vært kuttet ned den óg fordi det skjer ikke så mye i filmen og den blå tingen hadde ikke noe særlig peong i filmen synes jeg. Filmen er rar, så du må være i rett humør for å se den. Historien er det ikke så mye å snakke om, den er lett å følge med på (noe som er positivt, fordi jeg er ikke så kjempe interessert i filmer med plott som har en vanskelig handling å følge med på, som "Inception"). Skuespillet er vanlig, men jeg får ikke spesielt sympati for figurene i filmen fordi jeg kommer ikke inn i hodene deres, heller ikke Dave er særlig tredimensjonal. Filmen er interessant og se på, men selve hovedgrunnen til at jeg vil se filmen er pga HAL, den skurken jeg synes er bygd opp best, er den mest interessante og som jeg sa i sta er den skurken på film, jeg liker best.

Jeg har hørt folk si at filmen er god eller dårlig, så jeg kan ikke garantere at du kommer til å like den, så det er opp til deg om du vil se den eller ikke.
Jeg ville nok gitt filmen 5,5/10, men pga HAL, så gir jeg filmen 6,5/10
PS: Det er veldig mye å snakke om filmen, men skulle jeg gått mer i dybden, hadde jeg aldri blitt ferdig.

TINTIN.

http://www.youtube.com/watch?v=bDlm3eLRut0
Tintin er definitivt en av de mest kjente tegneseriefigurene noensinne. Hva jeg tror kan være forklaringen til det er at seiren handler om en som begir seg ut på eventyr som vi vanligvis ikke kunnet komme levende fra. Du ante sikkert ikke at jeg er glad i Tintin, men det er jeg. Seriene er spennende og gøye. Jeg har ikke lest selve tegneseriene, men jeg har sett TV-serien "The adventures of Tintin". Jeg husker jeg så serien da jeg var liten (den er fra 90-tallet, laget noen år etter at serien var over), men det var nok før jeg begynte på skolen, og etter barneskolen, ungdomskolen, husket jeg ingenting av det. Ikke før i 2010 da den endelig var utgitt på DVD her i Norge, og det var litt av en opplevelse å se serien igjen i moden alder.

The adventures of Tintin (på orginalspråket bedre kjent som "Les aventures de Tintin") er en TV-serie basert på tegneserienebøkene av den belgiske Georges Remi (under hans kjente pseudonym: Hergé). Episodene er laget etter bøkene av Hergé. Jeg har ikke lest bøkene, så jeg vet ikke om episodene følger bøkene eksakt, men jeg regner med at episodene er nesten like nøyaktig som bøkene.

Serien handler for det meste om reporteren Tintin, som begir seg ut på eventyr som involverer om å enten finne en skatt, fange en skurk eller noe lignende.
Hver episode føles nesten ut som Indiana Jones eller James Bond fordi 1). Tintin drar til utenlandske byer, noe som Indy også gjør når han er på jakt etter noe, 2). han kommer opp i farlige situasjoner hvor ingen vanlige mennesker kunne overlevd (James Bond) og 3). det er en del urealistiske ting med i serien som f.eks. en Yeti, UFO og religionske forbandelser, som Indy kan muligens støtte på når han er på skattejakt.

Det er også blitt sakt at Spielberg ble nesten saksøkt eller noe fordi fans av Tintin mente at Indiana Jones var for lik Tintin, og da måtte han kjøpe retiigheter for at han ikke skulle bli saksøkt. Nå har han hatt den rettigheten i ca. 30 år, så det er nok en av grunnene til hvorfor han ville begynne å lage en Tintin film, sammen med Peter Jackson.

Jeg ser noen likheter med Tintin og Indiana Jones, men ikke nok til at det er nøyaktig samme serie. Indiana bruker pisk og ranger klær, ser du Tintin med pisk og rangerklær? Nei, jeg ser ham for det meste i en frakk/blå skjorte og ikke noe fast våpen Tintin bruker som et balltre eller pistol + at Indiana Jones ikke har hund.

Men nå videre om Tintin og ikke Indiana Jones, eller James Bond!
Serien inneholder mange forskjellige figuer som kaptein Haddock og Tournesol. Noen medfigurer er gode, noen av dem ikke. Vi kan like så godt gå gjennom et persongalleri, men den inneholder bare hovedfigurene.

Tintin er reporter som jeg sa, men ettersom serien gikk, så ble det mindre og mindre nevnt at han var reporter. Det var noen ganger jeg lurte på hva han får penger for hvis han ikke skriver artikler. Tintin er også ellers en ganske grei fyr, han er som en typisk tegneserie helt som Asterix, han er snill, modig og en som man vet kan stole på. Dubbet på norsk er ikke stemmen irriterende (de andre dubbet på norsk har litt verre stemmer), så bottom line, så er Tintin en seriehelt det ikke er så mye i veien med.

Tintin har også alltid med seg en hvit hund som heter Terry (Snowy på engelsk). Han minner meg litt om Idefix fra Asterix, og det er noen likheter mellom de 2 óg. De er begge lydige med sine eiere, smarte for det meste og begge er gale etter kjøttbein. Det er ellers ikke så mye å si om han bortsett fra at han er en slags typisk tegneseriehund.

Så er det Kaptein Archibald Haddock. Han dukket opp første gang i episoden som heter "Krabben med gullklørne" og har blitt en fast figur siden. Han er (noen ganger) villig til å hjelpe Tintin i alle slags situasjoner, men han har kort lunte og stemmen hans, på norsk, blir man lei av etter en stund. Han er ofte sur også og sier nesten i alle episodene "bomber og granater"! Første gang man ser han er han i lugaren sin å drikker (og da var det litt synd på han syntes jeg, men etterhvert har han blitt mindre sympatisk), men etter den episoden, så ble det mindre drikking. Haddock er en figur man kan synes er gøy i noen spesielle situasjoner og kanskje få sympati for, men han er ikke akkurat verdens beste tegneseriefigur/medfigur heller.

Så er det den smarte, men også muligens senile og tunghørte professor Tournesol, og skal jeg være ærlig, så er dette en av de dårligste figurene i serien, ved siden av Bianca Castafiore. Jeg er sikker på at Tournesol ikke er så irriterende når du leser tegneseriene (for da kan du dubbe figurene selv), men i serien har han en ganske irriterende knirkestemme (på norsk da) som gnager seg innpå hjernen min hele tiden hver gang jeg hører han snakke. Han er heller ikke spesielt morsom og er en plage å ha med på eventyr i følge meg selv. Han er grei til å begynne med når du første gang ser han i "Enhjørningens Hemmelighet" fordi da er han hjelpsom og morsom da, men han ble litt for mye med utover, noe som førte til at han ble mer irriterende og ikke så gøyal lenger.

Før jeg gir med persongalleriet så må jeg nesten nevne detektivene Thompson og Thomson (på norsk bedre kjent som Dupond og Dupont). Disse karene spiller rollen som komisk duo. De er for det meste de som prøver å skape humor ved at de faller og slår seg eller noe/ gjør noe dumt som vi skal le av, men til en serie som er litt seriøs, så virker dem litt teite å ha med. Ikke misforstå, jeg synes de er morsomme en del ganger, men ikke alltid. Dem er heller ikke gode detektiver, så dem er som Laurel and Hardy, bare ikke fullt så morsomme (Dupond er han med barten innover, og Dupont er han med barten utover).
Erlend: De minner meg også litt om Super Mario forresten, pga nesene deres, bartene og skoene. Erland: som om jeg skulle sagt det selv, de ligner Mario garantert.

Episodene var ganske bra til å begynne med. Actionscenene er bra tegnet syns jeg, vitsene er gode, men bare når de passer og det er meget underholdende å se på denne serien. Men ettersom serien pågikk, så begynte det å gå nedover mot slutten.

Keep in mind, jeg liker Tintin og de episodene hvor han er alene, og før Tournesol var for mye med, men jeg følte at mot slutten, så begynte episodene å få dårligere handling, vitsene var ikke spesielt morsomme lenger, noen av episodene hadde dårlige slutter og desperate forklaringer, det var for mange figurer med etterhvert og jeg følte at det ble litt for mye fokus på de andre figurene enn Tintin i serien. Serien heter TINTIN! Og ikke TINTN og Haddock med venner! Det ble litt mye syns jeg. Men det er jo ikke TV-seriens feil, de bare fulgte seriene til Hergé, men det tror jeg også er et annet hovedproblem. De kunne ha prøvd å lage helt egne episoder å ikke fulgt bare Hergés. Kanksje de ikke fikk lov, men det kunne vært gøy å se nye episoder og flere der kun Tintin er med i og ikke Tintin med Haddock og resten av gjengen.

Det er alt jeg kan si om Tintin. Serien begynte meget sterkt, men etter som serien gikk, gikk det nedover bakke. Animasjonen var bra og det var mye spenning og action til at jeg var underholdt i passe grad. Jeg har ennå ikke bestemt meg for nøyaktig hvilken Tintin episode som er min favoritt fordi det varierer, men det står mellom f.eks. Tintin i Amerika og Enhjørningens hemmelighet (+ Reckham den rødes skatt siden den er en del av E.H).

Det har forresten kommet meg for øre at Steven Spielberg og Peter Jackson skal lage en ny Tintin film som skal hete "Tintin: Secret of the Unicorn" og det ser jeg frem til, virkelig.
Jeg gir Tintin serien: 8/10. Anbefales å sees!