Guest Review med Mikael Stinessen.
Erlend:
Pop Quiz: Vet du hvem Weird Al Yankovic er? Det er det ikke mange i Norge som vet, men i USA er han en hit. Han er en komisk artist som finner på en haug med tullesanger og parodier. Han har bl.a. parodiert Michael Jackson's "Bad" til "Fat" og Coolios "Gangsta's Paradise" til "Amish Paradise." Jeg kan si så mye at Weird Al er en av mine favoritt artister gjennom tidene. Han ble født 23. oktober 1959, hans ordentlige navn er Alfred Matthew Yankovic, han har laget en haug med sanger og album, har hatt et eget TV-show og i 1989 kom han ut med filmen jeg og Mikael skal anmelde i dag: "UHF."UHF tror jeg er den eneste filmen Weird A har laget. Ja han har laget musikkvideoer, hatt eget TV-show osv, men dette er i så fall den eneste langfilmen jeg vet om som har blitt laget. Siden Weird Al er ekspert på humor, så er det ingen tvil om at han kan lage en komedie, men spørsmålet er om den er god...
Mikael:
Filmen handler i hovedsak om 3 personer: George, Bob og Stanley Spadowski, hvor George er hovedpersonen. Vi finner ut at han er en person som ikke har helt orden på livet sitt, og sliter med å holde på en jobb. Når han får en lederstilling i en TV kanal av onkelen sin, blir ting litt bedre. Når en tidligere vaktmester, Stanley Spadowski, gjør en gjesteopptreden i et barneprogram, blir plutselig kanalen til den mest sette i byen. Derfra handler filmen for det meste om kappløpet mellom kanal 62 og kanal 8 med R.J Fletcher, hvor Fletcher kidnapper Stanley, og George må få ham tilbake. Filmen har en typisk 80-90 talls happy ending.
Erlend:
Filmens plott virker litt enkel hvis man tenker på det, men som alle komedier er ikke historien det viktigste, men alle vitsene som bare venter på og komme frem og få deg til å le. Til å være komedie så synes jeg faktisk dette er en av de morsomste komediene jeg har sett. Det er så mange vitser med i filmen at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Weird Al parodierer nesten alt, fra Raiders of the Lost Ark (som filmen begynner med å parodiere, på en god måte) til Tatt av Vinden. Vitsene er kreative og det er best jeg ikke forteller deg om alle vitsene for ellers ødelegger jeg filmen for deg.
Skuespillet er variert (noen gode, noen dårlige). Mine 3 favorittfigurer er George Newman (Weird Al) pga hans personlighet og oppførsel, Stanley Spadowski (Michael Richards) som har samme personlighet og sjarm som Langbein, og R.J. Fletcher (Kevin McCarthy, som har spilt i den eldste versjonen av Invasion of the Body Snatchers). Det jeg liker ved R.J er at han oppfører seg som en skikkelig klisjé skurk. Han har en ond latter, over-the-top reaksjoner på ulike ting og er bare så underholdene å se på. Jeg kjeder meg neppe når jeg ser på UHF.
Mikael:
Filmen har ganske klassiske vitser til å være en komedie, og ikke så spessiel humor. Den er likevel nøye planlagt, og det morsomte med filmen er film-parodiene. Særlig Rambo scenen kommer til hodet når man tenker på denne filmen. Det er likevel noe deler som ikke gir mye mening og som ikke er så morsomme, blant annet Raùl, Philo og en del andre karakterer som jobber for chanal 62. Så George og Stanley, og til siden også R.J Fletcher, står for det morsomte i filmen.
De gjør jobben sin meget bra, og gjør at man nesten ikke kan slutte å le gjennom filmen. De har både subtile, dumme og overraskende vitser, alle på hvert sitt tidspunkt av filmen.
Erlend:
Jeg sier meg enig med deg. Det er ikke alle figurene som ikke er spesielt morsomme eller interessante (jeg likte f.eks. ikke Philo selv eller Raúl), men jeg synes filmen gjør det godt igjen med geniale vitser og de 3 figurene jeg nevnte nettopp som jeg sa var mine favoritt figurer i filmen. Var det ikke for figurene eller vitsene, hadde jeg antageligvis ikke likt filmen.
Bottom line: Ekstremt morsom film og anbefales sterkt hvis du elsker komedie. Jeg gir filmen 10/10.
Mikael:
Meget bra film, som er både spennende og morsom. Filmen går litt over hva man kan forvente av en komedie når det gjelder plott, og den er i veldig mange stiler gjennom hele filmen. God, morsom og gjennomtenkt film.
10/10.
Nå kommer filmanmeldelsene tett som hagl, eller tett som vitsene i en Weird Al-film, for å si det slik. Artig at dere skriver sammen igjen, og denne gangen er innlegget bedre enn noen gang. Jeg syns det flyter godt, og at dere krydrer innlegget med gode poenger og interessante refleksjoner. Bra! Hvis dere har hørt Weird Als musikk-cder (og det har dere nok) har dere sikkert lagt merke til at han (litt for) ofte spiller kjente sanger i polka-varianter på trekkspill. Bakgrunnen er pussig: Da han var liten kjøpte foreldrene et trekkspill til ham, inspirert av datidens "polka-konge": Frankie Yankovic. Dette var ikke en slektning av Weird Al. Slik hadde det seg at Al Yankovic begynte å spille polka på trekkspill, han også. Livet kan være morsomt, noen ganger. Weird Al er morsom hele tiden. Jeg har også sett filmen, og likte den godt. No "Supplies", for å si det med referanse til en av de scenene jeg husker best...
SvarSlettJa, jeg er enig med pappa i at dette er blant de beste anmeldelsene :-)
SvarSlettDu har begynt å skrive med en skikkelig logisk oppbygning og en lengde som er veldig tilpasset nettet som format. Det gjør det lett for folk å bare kikke innom og få følelsen av hvordan filmen er før de ser den. Keep on.