tirsdag 1. februar 2011

It's a Mad, Mad, Mad, Mad World.


Denne filmen er deffinitivt en av de mest kjente komediene noensinne. Filmen er ikke bare en komedie, men også en skattejakt og actionfilm, alt i ett. It's a Mad, Mad, Mad, Mad World har på en måte blitt en kultfilm i USA, mest pga at den har blitt parodiert en del ganger. Det er en Rowan Atkinson film som heter "Rat Race" som har nesten samme handling, og så er det en Simpson episode som heter "It's a Mad, Mad, Mad, Mad Marge.
Filmen begynner med at en tyv kjører utfor en klippe, som en gruppe folk oppdager og løper ned for å prøve å hjelpe han. Dessverre er han i ferd med å dø, men før han dør rekker han å fortelle de fremmede (som er spilt av datidens kjente komikere som f.eks. Sid Ceasar, Mickey Rooney, Buddy Hacket og Jonathan Winters) at han har gjemt en koffert med 350 000 dollar i (på 60-tallet var dette masse penger). Kofferten er gjemt inni en park, under en stor W. Etter en lang diskusjon bestemmer de fremmede seg for å dra etter pengene. Resten av filmen er humor, spenning og et helvetes kappløp om rikdom.

Som jeg sa så er filmen kjent for å bl.a. ha med de mest kjente komikerne fra 60-t. som Sid Ceasar osv, men det er også comedy-cameo'er med som Jerry Lewis, The 3 Stooges. Til og med selveste Buster Keaton er med i denne filmen (men bare for ca. 30 sek). Cameo'ene kan virke meningsløse for noen, men hvis du er glad i komedie, så tenker ikke så mye på at de er pointless, men du tenker sikkert "Hey! han der kjenner jeg igjen."

Figurene i filmen er morsomme og meget underholdene å se på. For å nevne noen så kan jeg snakke litt om de personene som fanger min interesse:
Jonathan Winters spiller Lennie Pike, som er den personen i gjengen som blir nok behandlet dårligst, men han kjemper tilbake når han blir virkelig sint. En scene i filmen som er et eksempel på hans temperament er hvor han slåss mot 2 bensin-stasjons betjenter er nok en av de morsomste scenene på film.
Mickey Rooney og Buddy Hacket passer godt sammen i denne filmen fordi de blir en morsom duo når de nesten ligger for døden. Et eksempel på en slik scene er hvor de er ombord i et fly med en fyllik-pilot. Piloten blir slått i hodet og blir bevisstløs ved et uhell, og Mickey og Buddy (Ding Bell og Benjy Benjamin) blir tvunget til å styre flyet selv, uten at de selv har erfaring i det. De som gjør scenen så gjenkjennelig og morsom er at den tar en seriøs situasjon som dette, og gjør de morsomt.
Sid Ceasar spiller en tannlege som heter Melville Crump, som til å begynne er rolig å prøver å komme til enighet med gjengen, men når han blir mer og mer stresset utover i filmen, blir han grådig og svært agressiv. Han kan til å med nesten få deg drept hvis han er stressa og ikke hører på det du sier. Eks: scenen hvor han og kjæresten hans er fanget i et lager og prøver å bruke fyrverkeri for å komme seg ut, sier ikke noe mer enn bare katastrofe (veldig morsom scene forresten).
Bare for å nevne en siste: Spencer Tracy spiller politibetjenten C. Cullpepper som følger med på folka som er ute etter pengene og planlegger å ta pengene selv. Han er ikke med i jakten til å begynne med, men du kan se helvete han går gjennom på politisstasjonen og du kan forstå hvorfor han er ute etter pengene.

Det er mange morsomme scener i filmen som du sikkert har gjettet, men mesteparten av vitsene er basert på virkelige sitasjoner, noe som skaper sjarm i filmen. Filmen har også så mange morsomme figurer og cameoer at jeg gjerne kunne snakket i all evighet om dem, men da blir jeg aldri ferdig med anmeldelsen.

Det eneste jeg ikke likte med filmen var at jeg syntes filmen var litt for lang. Jeg føler at de kunne kuttet litt ned på filmen fordi jeg synes 1). åpnings-rulleteksten er for lang. Ja, jeg vet det er viktig for at vi skal vite hvem som har laget filmen og hvem som er med i den + den har animasjoner av folk som gjør ditt og datt, men den var litt lang og de kunne kuttet ned den litt. 2). Det er også en "Intermission" midt i filmen. På 60-tallet var nok intermission'en brukt for å gi publikumet en 20 minutters pause fra filmen siden filmen var på ca. 3 timer og 12 minutter, men når man ser filmen hjemme på DVD og det ikke er nødvendig med en intermission da er det teit å ha med det da hvis du skal se hele filmen i et helt kjør.

Helt til sist i anmeldelsen vil jeg bare si at filmens originale spilletid (før editing) var på 5 timer. På kino på 60-tallet varte den i ca. 3 timer og 12 minutter, som du nå vet, men på DVD så har det blitt kuttet ned på 2 timer og 40 minutter. Bra, men som jeg nevnte i stad, kunne fjernet intermission og kuttet litt av åpnings-rulleteksten.

Filmen er ellers et mesterverk innen komedie og bør før all del bli vist igjen på kino foreslår jeg. Filmen er om folk som ikke er fornøyd med sitt hverdagslige liv, og en dag ser de en mulighet for en forandring, men problemet er at folka kommer over virkelighetsklisjéen som er grådighet. Verden er definitivt et galt, galt, galt, galt sted.
Karakter: 9/10 (God).

3 kommentarer:

  1. PS: I morgen er det Groundhog Day forresten.

    SvarSlett
  2. En kjempefin anmeldelse av en utrolig morsom film! Bra gjort å gjenfortelle handlingen i en så lang og hendelsesrik historie, forresten. For å si det kort, så er dette en ren fest av en komedie, hvor den ene morsomme situasjonen avløser den andre. Min favoritt i filmen er den engelske skuespilleren Terry-Thomas. Han heter faktisk det, med bindestrek. Før het han Thomas Terry, men snudde rekkefølgen etter å ha gått lei av spørsmålet om han var i slekt med teaterskuespilleren Ellen Terry. Morsom både privat og i filmer, altså. Filmen anbefales for alle som liker å le. 10 poeng fra meg!

    SvarSlett
  3. I morgen er det også Groundhog Day...

    SvarSlett