søndag 12. september 2010

The Shining.


Guest review med Mikael Stinessen (theStimeiser.blogg.no).

Når du tenker "Skrekkfilm", hva dukker først opp i hodet ditt? Zombier? Jason Voorhees? Mørk atmosfære, eller en ung skrikende jente? The Shining er et godt eksempel på at visse skrekkfilmer ikke trenger alle de klisjéene. Da den kom ut i 1980 var den revolusjonerende på måten den skremte folk. Man ble nødt til å finne ut egen løsning på filmen og regissøren Stanley Kubrick hadde ingen fasitt på denne filmen. Han er død nå så vi får aldri vite hvordan han hadde ment den skulle bli.
Dagens film er The Shining som er basert på Stephen king boken av samme navn, og som vanlig følger ikke filmen boken. Filmen er regissert av Stanley Kubrick som har laget filmer som "2001: a Space Odyssey", "Full Metal Jacket" og "A Clockwork Orange."

Denne gangen skal jeg anmelde filmen med en venn, så anmeldelsen er todelt.
Erlend:
Filmen handler om en familie som drar til et hotell for å passe på det gjennom vintersesongen. De er isolert og har ingen kontakt utenfor hotellet. Snart finner man ut at det er noe spesielt ved hotellet og familiefaren Jack (Jack Nicholson) mister selvkontrollen. Vi finner også ut at det er noe spesielt ved sønnen Danny som har det filmen heter.

Mikael Stinessen:
Filmen var den som satte standarden for psykologiske thrillere, og regnes som den beste i denne genreen. Man må flere ganger stoppe og finne løsninger på uforklarlige ting selv, og filmen lar deg ikke komme inn i hodet på noen av karakterene bortsett fra Danny. Hele første del av filmen brukes til å gi deg et hint av at noe er galt med det hotellet de bor på, og med Jack, som blir mer og mer gal utover i filmen.

Erlend:
Jack Nicholson er så klart den beste i filmen fordi han er kongen til å spille gærne anti-helter (som vi så i den originale Batman og The Departed). Uten han, så ville nok filmen ikke vært så kjent for mange. Man vet ikke om man skal holde ved han eller at han blir drept, og det styrker filmen. En ting med filmen som må nevnes er at dette er en mixed-opinion-kinda-thing. Det finnes folk som liker den, eller hater den. Heldigvis er ikke jeg en av de som hater den.

Mikael:
Denne filmen ligger på første plass på lista over de filmene jeg liker best, av noen ganske overbevisende grunner:
1. Filmen er basert på en bok av Stephen King, og med ham er man nesten sikker på å få noe veldig bra (Bortsett fra i den skuffende "Carrie").
2. Min yndlings skuespiller har hovedrollen i filmen, og det er en rolle som ikke kunne passe ham bedre. Jack Nicholson er den eneste jeg kunne tenkt meg i denne rollen.
3. De eneste filmene som har bedre atmosfære (I min mening) er Back to the Future filmene, og The Shining har helt klart den skumleste.

Begge: Det er normalt at gjennom en hel film gleder man seg til slutten for å finne ut hvordan alt henger sammen, men denne filmen gir veldig lite forklaring når den er slutt. Så man blir etterlatt nysgjerrig. Også er filmen laget av Stanley Kubrick, noe som gjør at kameraarbeidet er utrolig vakkert, og denne filmen er regisert som en balade.

Erlend:
Når man ser filmen føles det ut som om man er fanget i sin egen underbevissthet og filmen skremmer deg ikke når du ser den, men etter at den er ferdig fordi man ender opp med å sitte å tenke for mye på alt som har skjedd i den, og om det finnes noe svar i den.
Det eneste jeg synes var dumt med filmen var at det var scener i filmen som føltes ut som det ikke skjedde noe i, og filmen prøvde og skremme deg når det dukket plutselig opp en tekst der det sto "Tuesday" for eksempel, men det var bare morsomt.

Mikael:
Som sagt er filmen min yndling gjennom alle tider. Alt er perfekt ved den, og det er umulig for meg å finne noe å pirke på. Den gir deg en god følelse etter at du har sett den, og den blir bedre og bedre for hver gang du ser den, fordi du stadig oppdager nye ting. For å trekke frem Back to the Future filmene igjen er det bare 2-ern som har gitt meg en bedre følelse etter at jeg så den første gang enn The Shining gjorde. Ganske enkelt et mesterverk.

Bottom Line:
Erlend: en av de beste skrekkfilmene jeg har sett. God atmosfære, skummel som bare det og pga Jack Nicholsons utrolige framføring. Karakter: 10/10
Mikael: Jeg har sagt alt jeg skal si. Karakter: 10/10 (Skallaen burde gått høyere)

1 kommentar:

  1. Selv om dere er enige i konklusjonen, var det et skikkelig bra grep å anmelde filmen sammen. Da kommer ulike perspektiver på filmen fram gjennom en dialog mellom dere - anmeldelsen er nesten som å sitte og høre på en god samtale. Jeg er enig i konklusjonen (10 poeng!) og premissene dere baserer konklusjonen på. Jeg vil trekke fram fire konkrete scener i filmen som gjorde at jeg var livredd da jeg kjørte hjem fra kinoen på mopeden min (NB! Spoilers): 1) De to jentene som dukket opp da Danny syklet rundt, og som plutselig ligger drept av øks, 2) "Here comes Johnny!"-scenen og 3) At mannen med shining blir hugget ned med en gang han kommer til hotellet, når den klassiske logikken i film er at han skal komme til unnsetning og redde Danny og mora, og 4) scenen hvor den nydelige dama blir til ei gammal, råtnende hurpe i armene på Jack. Dette er klassiske scener, som hver for seg ville gitt en meget god skåre på filmen. Kanskje den beste skrekkfilmen av alle, spør du meg.

    SvarSlett