Guest Review med Mikael Stinessen.
Erlend: Vi er midt i November og da er det på tide å anmelde en skikkelig grøsser. Og da mener jeg ikke en skrekkfilm, men en skikkelig dårlig film. Som får deg til å grøsse over hvor dårlig den er. Dette var den dårligste filmen jeg har sett på kino, men er ikke den jeg syns er verst (den verste er nok Easy Rider og en annen film som heter "Them").
Mikael: Plottet handler om Christine Brown, som jobber i en bank. En dag kommer det en gammel sigøyner til henne som trygler henne om lån. Siden hun ikke kan gi henne det på grunn av kreditt historien til den gamle damen, får hun en forbandelse over seg. Den kommer tilbake henne gjennom hele filmen. Forbandelsen er sånn at når hun dør kommer hun til helvete, med mindre hun får gitt amuletten som er forbandet tilbake. Men se bort fra plottet i denne filmen, det er bare et langt marathon av øyeblikk som får deg til å hoppe av sofaen.
Erlend: Christine Brown er faktisk en hovedperson jeg bryr meg om. Du får sympati for hun gjennom filmen, men alt som skjer med hun, synes jeg hun ikke fortjener, og det er det som er hovedproblemet med filmen. At hun får bare problemer som hun ikke fortjener, og der føler jeg filmen går ALTFOR langt. De andre figurene er ok, men jeg vet ikke helt. Sigøyner dama var en bitch i min mening fordi jeg føler at det hun gjør med Christine er bare plain cruel. Hun blir ikke en kul skurk som Jason eller Freddy hvis hun bare ødelegger en persons liv når Christine prøver bare å hjelpe hun.
Mikael: Forestill deg at du jobber i en butikk. Plutserlig kommer det en gammel sigøyner inn i butikken, og vil kjøpe noe, men så mangler hun 50 kroner. Når du sier at hun ikke kan kjøpe det kaster hun er forbandelse over deg, som gjør at når du dør kommer til helvete. Det er sånn man tenker på Christine etter at man har sett slutten på filmen. Hun gjør bare jobben sin, og får ikke bare livet men døden ødelagt på grunn av det. Man får følelsen av at hovedpersonen er desperat, noe som man ikke liker ved en skrekkfilm når det ikke er noen til å hjelpe henne. Hovedpersonen i A Nightmare on Elm str 1 hadde kjæresten sin der hele tiden, og hun var ikke helt hjelpesløs. Det var en meget god film, denne er bare tortur.
Erlend: Filmen føltes god ut når jeg så den, men slutten av filmen var det som ødela alt. Jeg skal ikke si hva som skjedde, men jeg kan si at det var så urettferdig, så cruelt og så uforventet at filmen ble bare smadret i tusen biter da filmen var over. Jeg angrer på at jeg så filmen pga det og jeg kommer heller ikke til å se filmen igjen (blir jeg tvunget til å se den igjen så er det pga Christine, men ikke alt annet).
Mikael: Denne filmen var dårlig helt fra starten. Og jeg pleier absolutt alltid å like starten på skrekkfilmer, samme hvor dårlige de viser seg å være. Senest på Halloween så jeg The Serpent and the Rainbow. Starten på den var helt genial, og ga meg veldig lyst til å se videre. Men på slutten viste den seg og ikke være noe spessielt. Det var en grei film, men ikke særlig skummel. Denne filmen er i høyeste grad skummel, men ikke på den måten du vil være. Du vil være redd for hovedpersonen eller andre personer, og håpe at ingenting skjer med dem. I denne filmen er bare du personlig redd for å skvette. Og jeg er en ganske god skrekkfilmkjenner, så jeg kan forutse skrekk tidspunkter i filmer ganske nøyaktig. Denne filmer er liksom: Når Christine våkner opp etter et mareritt ligger sigøyneren ved siden av henne, når hun skal dra ned noe i garasjen er dama der også, selv etter at hun er død kaster hun opp i munnen til Christine. Det er greit med et sånt øyeblikk i en film, helst på slutten, men denne filmen kaster det på deg konstant, og man kan ikke fokusere på når man burde stålsette seg for å skvette. Slutten på den var helt elendig, og gir deg følelsen av at hele filmen er bortkastet.
Bottom Line Erlend: Christine er den eneste grunnen for å se filmen, hun var flink, men alt annet var forferdelig. Drag me to Hell? Drag me down the Shitter!
Bottom line Mikael: En veldig dårlig film som får deg til å skvette til de grader, men ikke på den måten du vil. Jeg vil heller bli dratt til helvete selv enn å se denne filmen på nytt.
Karakter fra Erlend: 2,5/10
Karakter fra Mikael: 0/10
Tro det eller ei, gutter, men jeg likte faktisk denne filmen ganske godt (den får 7 fra meg). Sam Reimi regisserer med "glimt i øyet", og jeg tok det ikke så tungt at dama i filmen ble kødda med så det holdt. Jeg ble skremt noen ganger også, og hadde egentlig en fin stund da jeg så filmen. Slik går det når man bare tenker på karrieren og ikke hjelper gamle, fattige damer! Selv om vi denne gangen ikke var helt enige (jeg er jo som regel enige med dere) hadde jeg en fin stund da jeg leste anmeldelsen deres også - dere skriver både underholdende og subjektivt (som Roger Ebert og Pauline Kael - verdens to beste filmkritikere).
SvarSlett