Der Golem (1920)

En "Golem" er i jødisk mytologi et animat vesen laget av inanimat materiale, som f.eks. leire. Golemer ble laget veldig hellige og som var nær Gud, og de brukte golemer som slaver. Det du lurer på nå er vel "hvorfor i all verden forteller jeg dette?" Det er fordi jeg har sett en film som heter "Der Golem" fra 20 -tallet hvor en slik skapning spiller en stor rolle.

Filmen er ganske lik "Frankenstein" fra 1933 (og som er en roman skrevet av Marry Shelly), men filmutgaven (den som alle kjenner mest til med Boris Karloff) av Frankenstein kom etter Golem.
Kort fortalt så handler filmen om en rabbi som lager en Golem som skal beskytte jødene fra forfølgelse (filmen tar plass på 1600-tallet), og etterhvert som filmen går, går golem'en berserk og begynner å bli en trussel.

Det er en del ting ved filmen som gjør den ganske interessant å se på. For det første så er jo filmen fra 20-tallet, og filmer så gamle, blir som regel forsvunnet etter en stund, og da er det en spesiell gnist når man ser en film så gammel og får se hvordan spesialeffektene var da og hvordan filmer så ut da. Selv om filmen er "silent", er det allikevel kroppsspråket som forteller historien, og det gjør skuespillerne (og musikken)i filmen på en god måte. De er flinke til å vise følelser, og det er mulig og forstå hva som skjer og hva folk tenker på osv.

En annen ting man leger merke til er settet i filmen. Legger man merke til bakgrunnen kan man se dører eller vegger eller tak som er skjeve og ser ut som noe man ville sett i en drøm. Dette kalles for Tysk ekspresjonisme, og med en slik type kunst i filmer som dette, så får man opplevelsen av å være med i et eventyr/en fortelling. Det var i hvertfall det jeg følte når jeg så filmen.

Selv om filmen er interessant å se på, er det kun 2 ting som jeg synes ødelegger filmen litt.

1. Det er dyttet inn en kjærlighetshistorie mellom en mann og dame som egentlig ikke er hovedpersonene i filmen og romansen mellom dem er veldig uinteressant fordi de 2 er ikke bygget opp skikkelig, vi blir liksom ikke kjent godt nok med dem, og derfor blir de endimensjonale føler jeg, og love-storyen blir derfor ikke interessant
2. Midtveis i filmen går ting litt for sakte og da føler jeg ting begynner å gå på tomgang. Keep in mind: det skjer mye spennende på start- og sluttdelen av filmen, men midtveis i filmen, skjer det egentlig ikke noe spennende eller interessant i filmen. Det er for det meste at Golem'en gjør, rent, handler eller gjør ting som egentlig filmen kunne gått fort igjennom, men som regissøren antageligvis syntes var super nødvendig å få med. Midtdelen i filmen kan best forklares slik: Forestill deg f.eks. om vi fikk se midt i en film hvor hovedpersonen gjorde ting som (ikke involverte action/spenning) å ta ut penger fra banken eller å handle mat. Ting som egentlig ikke trenger alle detaljer fra.

Jeg mener ikke å være for pirkete eller klagete, men dette var nøyaktig det jeg følte når jeg så filmen. Filmen er ellers interessant og verdt en kikk hvis du vil se en gammel film, men anbefaler filmen kun til hard-core film fans.
Karakter: 9/10

Andre forsvunnede filmer:http://cinemassacre.com/2010/10/14/top-10-lost-horror-films/

50 First Dates.

50 first Dates er en film ganske lik Groundhog Day, men isteden for at hovedpersonen opplever den samme dagen igjen og igjen, så er det kjæresten til hovedpersonen som opplever samme dag... Velkommen til en ny anmeldelse! Denne gangen er det 50 First Dates som står for tur, og dette er i tillegg det 50. innlegget her på Movie Marathon. Det er ironisk å tenke på at den 50. anmeldelsen min er en film med tallet 50 i. Det finnes filmer som "The 40 Year Old Virgin" med Steve Carrel og "48 Hours" med Eddie Murphy, som jeg kunne ha anmeldt som det 40. innlegget og det 48. innlegget, men det er nå en stund siden jeg så de filmene, så jeg husker ikke hvor godt jeg likte filmene. Derfor ble de ikke anmeldt som #40 eller #48 her på bloggen min.

50 First Dates handler om Henry Roth (Adam Sandler) som til å begynne med ikke vil gifte seg med noen, men som endrer seg raskt når han en dag møter Lucy (Drew Barrymore). Han tror da han har endelig møtt sin drømmekvinne, men så finner han ut neste dag at Lucy ikke lenger husker han mer pga. hennes kort-tids-hukommelsestap tilstand som hun fikk fra en bilulykke som gjør at alt hun har opplevd en dag, blir glemt neste dag. Så forholdet blir komplisert, men Henry prøver alt han kan for å vinne henne tilbake hver dag.

Tenker man på det så er filmen lik Groundhog Day som jeg nevnte i stad, men rollene her er byttet om. Isteden for at hovedpersonen er klar over at han/hun opplever samme dag og at ingen andre er klar over det, så er hovedpersonen (en av de 2 hovedpersonene) ikke klar over at han/hun opplever samme dag, men at andre er klar over det.

Ellers er filmen en trivelig romantisk komedie hvor vitsene er basert på situasjoner Henry roter seg opp i for å prøve å vinne tilbake Lucy hver dag. De fleste figurene i filmen er kanskje ikke all verdens, men noen av dem er Ok. Filmen er morsom, passe underholdene og kjærlighetshistorien i denne filmen er interessant å følge med på.
Jeg vil også påpeke at jeg har nevnt i tidligere at noen kjærlighetshistorier ikke er spesielt interessante, men det er ikke det at jeg hater romanse i filmer, det er jo fint, men det er bare det at det er ikke alle romanser i filmer jeg liker, eller som ikke fungerer fordi de er veldig klisjé, og brukt om igjen så mange ganger at man blir lei etterhvert.

Jeg liker filmen, men jeg føler at på sluttdelen av filmen, så begynner ting å falle litt sammen, vitsene blir ikke lenger spesielt morsom, og filmen føler jeg blir kjedelig og ikke så lenger interessant å følge med på. Filmen blir en smule for lang og vitsene blir svake. Ellers er det ikke så mye å pirke på (ikke det at jeg leter etter feil i filmer, fordi da kan man ikke nyte filmen, eller den verdenen man blir introdusert til, men det med sluttdelen på denne filmen var det jeg følte som gjorde filmen en smule svakere. Jeg liker å se på filmer så klart, men feil jeg oppdager i filmer, er noe jeg selv oppdager, føler og tenker på som ødelegger noen filmer litt eller mye).

Jeg gir filmen 9/10, som betyr at den er god, men jeg liker nok Groundhog Day bedre enn denne filmen dessverre.

Bonus Filmklisjé.

I nesten alle filmer går typiske kjærlighetshistorier som dette: Mann og dame møter hverandre, blir forelsket, er sammen en stund i filmen, så skjer det en misforståelse som gjør at damen forlater mannen, og da tror man at de ikke blir sammen igjen, men surprise, suprise! Så oppdager en av dem eller begge at de var en idiot, og så blir de sammen igjen. Overbrukt klisjé i min mening.
Filmer du ser den i: Shrek, The Wedding Singer (som også har Adam og Drew i hovedrollene) The Karate Kid (1984 og 2010 versjonen).

Takers.

På tide med en ny anmeldelse. Denne gangen har jeg ikke tenkt å anmelde mye eller stort, men en helt vanlig film. I dag: Takers.
Takers er ganske lik "The Town" fordi dette er også en bankranerfilm, filmen har også en irritert politibetjent som jakter på bankranerne og historien er av den typen hvor ting ikke går som planlagt. Men i sammenligning, synes jeg faktisk Takers er bedre enn The Town...

Takers handler om en gruppe som kaller seg for Takers. Etter å ha drevet med en rekke perfekte ran, kommer "Ghost" (Tip Harris) utfra fengsel med en plan hvor mer penger står på spill. Det eneste som står i veien for dem er en rasende og irritert politibetjent som gjør hva som helst for å få satt banden i kasjotten.

Hvis man har sett bankran filmer før, så vet man på en måte hva som skal skje i filmen, så historien er ikke akkurat noe man ikke har sett før. Jeg mener ikke være for klagete, men jeg visste omtrent hvordan filmen kom til å ende da jeg kom litt lenger inn i filmen. Selv om historien kanskje ikke er all verdens, synes jeg allikevel denne filmen er bedre enn The Town. Grunnen til at jeg synes den er bedre er fordi action-scenene er bedre og bra filmet og gjennomført, spesielt jakt-scenen hvor 1 i gjengen løper nesten gjennom hele byen og gjør stunts nesten som Jackie Chan. Og figurene er mer sympatiske (begge sider er kildret på den måten at man forstår hvordan begge sidene har det).

En ting som var nytt og som jeg syntes var bra gjort i filmen var en scene på sluttdelen av filmen hvor en russisk mafiagjeng kommer inn i en leilighet hvor Takers holder til, og en skyte-scene begynner. Det som er nytt med denne scenen er at lyden på skuddene blir dempet og isteden blir det spilt en dramatisk musikk + at man kan høre tydelig hva Takers sier til hverandre (dette er bra fordi da slipper vi å høre at snakkingen deres blir overdøvet av maskingevær og haglesmell). I the Town var action-scenene ikke aller verst, men ikke spektakulært og gjort på en ny måte, og det er derfor, siden Takers gjorde nye og bedre action-scener, Takers er den bedre filmen. Også pga mer sympatiske figurer.

Det er ellers ikke så mye mer å si om filmen bortsett fra at jeg likte filmen godt og anbefaler den mer enn å se "The Town."
Karakter: 8/10

BATMAN.

Av alle superhelter jeg har sett på film og ellers, så er min favoritt Batman. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det er fordi jeg bl.a. syns han er kul, mystisk og er en interessant figur. Historiene er mørke, seriøse, overbruker aldri vitser og skurkene, som er kanskje de mest interessante skurkene i superhelt universet.

Det finnes mange Batman filmer der ute, og i dag har jeg tenkt å anmelde de Batman-filmene jeg har sett (ikke tegnefilm filmene fordi jeg har ikke sett dem og har dem ikke). Dette blir et Marathon med Batman. Jeg vil gjøre oppmerksom på at hver film blir anmeldt som på samme måte som i min og Mikaels anmeldelse av Friday the 13th filmene fordi skulle jeg anmeldt hver film i samme lengde som f.eks. i min anmeldelse av Matrix eller andre korte anmeldelser, hadde dette innlegget blitt for langt. Filmene jeg anmelder er: Batman the Movie, Batman (1989), Batman Returns, Batman Forever, Batman & Robin, Batman Begins og The Dark Knight. Kos deg!

Litt om Batman: Batman (når han ikke er Batman så er han Bruce Wayne) handler for det meste om en superhelt uten superkrefter som kler seg ut som en flaggermus og kjemper mot kriminalitet. Batman dukket første gang opp i Detective Comics nr. 27 (1939). Før var ikke Batman så mørk som han er i dag, men etter som årene gikk, begynte Batman fortellingene og bli mer seriøs og mørkere. Det var nok ikke før på 80-tallet, da det kom ut et blad som het "The Dark Knight Returns" da Batman begynte å bli virkelig mørkt og seriøst.

Batman the Movie:

På 60-tallet (ca. 1966) kom det ut et TV-show som het Batman, med Adam West som Batman. Det var på denne tiden folk først hørte om Batman. Det er for det meste et humor-program. Folk misliker den nok fordi hvis man ikke så dette showet da var man barn eller hadde bare hørt om den mørke Batman, så ser man på showet som noe tull. Jeg har ikke sett showet, men jeg har sett en film som er basert på showet som heter "Batman the Movie."

Filmen handler om Batman og Robin som prøver å fange 4 skurker som har rømt fra fengsel med onde planer: The Joker, The Penguin, The Riddler og Catwoman. Hele filmen er fylt med humor og spenning. Spesialeffektene er utdatert i dag og kostymene ser ut som det som man kan få tak i en Halloween butikk, men ser man bort fra det er filmen faktisk ganske underholdene. Jeg for min del liker filmen fordi det er jo greit å få en god latter en gang i blant, og denne filmen virker det som om de hadde det gøy med å lage. Det er en guilty pleasure å like denne filmen, men det gjelder å huske på at hvis verken TV-showet eller denne filmen hadde blitt laget, så hadde nok ikke mange visst hvem Batman var osv. De fleste foretrekker nok den mørke Batman, det gjør jeg óg, men gir man denne filmen en sjanse, kommer man nok til å synes den er en passe nok god film. En god nok latterbombe for min del ihvertfall.

Karakter: 8/10

Batman (1989):

På slutten av 80-tallet kom den første mørke og mer seriøse Batman ut laget av Tim Burton (kjent i dag, men ukjent da). Dette er den filmen folk flest kjenner til, og dette var den første Batman filmen jeg så da jeg var barn (den var ihvertfall skummel for meg da jeg var liten fordi det var en del scener i den som ikke var for barn). Filmen handler om Batman som begynner sin kamp mot kriminalitet og mot sin første superskurk som er ingen ringere enn Jokeren, Batmans hovedskurk i tegneseriene. Hovedfokuset i filmen er på hvem Batman er, hvordan og hvorfor han ble Batman. Vi får gjennom filmen vite dette + om hans barndom. Michael Keaton spiller Bruce Wayne (Batman) og er fantastisk i rollen. Når han er Bruce Wayne, kan du forstå figuren og få sympati for ham. Når han også er Batman, er han badass og truende. Selv om han er flink er det allikevel Joker'n (Jack Nicholson) som stjeler showet. Han er ond, samtidig som han er morsom (akkurat som Tuco). Jack Nicholson spiller jokeren veldig bra med andre ord. Filmen gjør en bra jobb med å gi oss en mørkere utgave av Batman. Den er spennende, interessant, skummel, bra skuespill og gir meg en flott Batman stemning hver gang jeg ser filmen. Musikken spiller en stor rolle i filmen også, spesielt er Danny Elfman Batman-musikken utrolig. Bottom Line: Bra superhelt film og anbefales sterkt. 10/10

Batman Returns:

Etter Batman (1989) som var en stor suksess for mange, kom det ut noen år senere enda en film i Batman-WB-serien som het Batman Returns. Denne var mørkere enn Batman, men dessverre for mørk og deprimerende, men filmen har i det minste bedre action-scener enn Batman. I denne filmen er det ikke så mye fokus på Batman, men på skurkene, ikke bare 1 men 3. Den første og den mest sympatiske figuren i filmen er The Penguin (Danny DeVito). Figuren får vi vite mest om i filmen og er ikke bare skurk fordi han er skurk, men han er et sørgelig misfoster som bare ønsker å bli akseptert av samfunnet han lever i. Måten han blir fremvist i filmen gjør at vi får så sympati for han, at det blir litt for trist (spoiler!) når han dør. Det gjør filmen litt dårligere i min mening. De to andre skurkene er Christopher Walken som en korrupt forretningsmann og Michelle Pfeiffer som Catwoman. De er ikke like interessante som Penguin. Batman er fremdeles like kul som i den forrige filmen, men ikke like interessant fordi det er for mye fokus på skurkene enn han. Filmen handler om Penguin og Walken som prøver å ta over Gotham City (som er byen Batman og de andre figurene som f.eks. butleren Alfred (Batmans), Konstabel Gordon og Robin bor i). Filmen er bra og spennende, men for mørk og dyster i min mening. Den er ikke like god som Batman, men har en del ting som gjør at den ikke er bare OK heller. Jeg vet ikke om den anbefales å sees, men vil du se oppfølgeren til Batman, så er det bare å se den. 8/10.

Batman Forever:

Da den tredje Batman filmen kom, så bestemte de seg for å slutte å bruke Tim Burton som regissør og i stedet bruke Joel Schumacher (mest pga den for mørke tonen i Batman Returns) som gjorde filmen vennligere i tonen og mer barnevennlig. Resultatet: dårligere enn Returns, men fremdeles en underholdene film. Filmen denne gangen har bare 2 skurker. Two-Face spilt av Tommy Lee Jones som jeg synes er den dårligste utgaven av Two-Face.

Forklaring: Two-Face er en av mine favoritt Batman-skurker fordi han er en delt personlighet, som Jekyll & Hyde og er en ganske interessant figur, men i denne filmen har han dårlig sminke i fjeset, oppfører seg som en tåpelig klisjé skurk og det eneste han gjør er å flippe en mynt (som han bruker for å avgjøre skjebnen til sine ofre, bedre gjennomført andre steder enn i denne filmen) og ler for mye.

Så du kan skjønne hvorfor han var skuffende for meg (og andre). Den andre skurken er The Riddler, spilt av en av mine favoritt skuespillere, Jim Carrey. Han er bedre enn Two-Face det er sikkert, men er ikke lik som The Riddler i tegneseriene. I filmen spiller Jim Carrey seg selv, men er mye mer underholdene å følge med på enn Two-Face, that's for sure. Batman er spilt av Val Kilmer (rart at de ikke bruker Michael Keaton i alle filmene fordi man oppdager ganske raskt om hovedpersonen er spilt av en annen). For min del er han bare OK som Batman, men når han er Bruce Wayne, er han endimensjonal, og spiller ikke rollen troverdig synes jeg. Robin dukker opp i denne filmen og er mer tøffere og bedre i denne filmen, enn han har vært i tidligere sammenhenger (bortsett fra Batman: the Animated Series). Denne filmen handler for det meste om fortid og bakgrunnshistorier: Two-Face drepte Robins familie og ønsker hevn, hvordan Batman fant Bat-hulen som han bruker til å gjemme Bat-mobilen og de andre gadgett'ene osv. Filmen er bottom line en underholdene nok film, men virker er litt for tåpelig til at jeg synes filmen er god. Slutten likte jeg heller ikke, men spolerer ikke den for deg. Jeg gir filmen 5/10, som betyr at den er OK.

Batman & Robin:

Denne filmen er kjent som den dårligste Batman-filmen i serien, av mange grunner som du forstår og ser gjennom filmen, men skal jeg være ærlig, så syntes jeg ikke denne filmen var så dårlig som alle sier at den er. Ja den er tåpelig, har for mange dumme vitser, dårlige skurker osv. Men jeg liker filmen litt fordi jeg likte sub-plottet med at Alfred var døende, Batman i denne filmen er spilt av George Clooney, som gjør en bedre jobb enn Val Kilmer, Robin er Ok, men klagete, action scenene er passe osv. Konklusjon: det er individuelle deler i filmen jeg liker + Arnold (som Mr. Freeze), men bare når han ikke forteller is-vitser og snakker med den vanlige Arnold-aksenten, men det er ikke alt i filmen jeg liker, pluss skurkene er ikke like interessante som i Returns eller i den første. Bane (medskurk i filmen) er pointless. Har ikke mye å si eller gjøre. Filmen i det minste har noen historier og fortelle (Batman og Robin som må prøve å holde venneforholdet sammen for at de skal prøve å stoppe Mr. Freeze og Posion Ivy (Uma Thurman, som er dårlig i denne filmen, i min mening)). Alfred er døende og de må prøve og redde han osv. Anbefaler de andre filmene, men denne kan man sette et spørsmåltegn på fordi jeg vet ikke om du vil se den siste i serien eller ei. Jeg for min del synes den er OK, men er dårlig/ok (som tilsvarer karakteren 4,5/10). Ja, jeg vil si at dette er den dårligste Batman filmen jeg har sett, men er ikke den dårligste filmen jeg har sett noengang.

Batman Begins:

Etter Batman & Robin mistet folk troen på en ny god Batman film, så det ble slutt på å lage Batman filmer for en stund. Serien gikk virkelig nedover og det er synd fordi det begynte bra, men så kom Joel å ødela alt.

Omtrent 10 år senere begynte en re-boot av Batman serien. Den nye serien (som ennå holder på) lages nå av Christopher Nolan og den første filmen i den nye serien, som kom i 2005, het Batman Begins. Denne viser oss nok en ny seriøs Batman igjen, og det var på tide. Men filmen er ikke helt perfekt i min mening, selv om mange, bl.a. Roger Ebert, har sagt "WOW, beste Batman film noensinne."

Til og begynne med var det bra å se en lengre utgave av hvordan Batman ble Batman, men det flashbackscener i både Batman (1989) og Forever som gjør at hvis man ikke har sett de scenene er man interessert i hele historien av hvordan Batman ble Batman, men har man, er det ikke alt man er interessert i.

Etter at Batman har blitt Batman, så føles det ut som om en ny historie har startet. Historien forteller og viser oss en mer realistisk utgave av Batman og gjør en god jobb med det, men hovedproblemene med filmen er at action-scenene er dårlig fordi alt er filmet på for nært hold og redigert slik at kamp-scenene går for fort unna og skurkene er ikke interessante nok. Skurken Ra's Al Ghul er nok bedre i tegneseriene, men i denne filmen virker han som en klisjé, og The Scarecrow, som er en ganske truende og kul Batman skurk, er for lite med i filmen og jeg ville likt å se mer av han enn Ra's Al Ghul. Filmen har også et tregt tempo som gjør at filmen føles for lang ut.

Konklusjon: God, spennende og en fin fresh start på en ny serie med Batman, men perfekt er den ikke helt. 8/10

The Dark Knight:

Dette er den Batman filmen jeg liker best (+ er nok den Batman filmen folk har ventet på) (sammen med Batman (1989)) pga grunner jeg skal komme inn på i løpet av denne korte delen anmeldelsen. Filmen handler om Batman (spilt av Christian Bale både i denne og Begins), Harvey Dent (AKA Two-Face) og Gordon, som er spilt av Gary Oldman i denne og Begins som må prøve å stoppe Jokeren (Heath Ledger) fra å spre kaos i Gotham City. Denne filmen har mye bedre action-scener enn Begins (spesielt Biljakten i midten av filmen), filmen er mer spennende og underholdene enn forrige film og har et passe tempo. Det er en del forklaringer til hvorfor jeg elsker denne filmen, men hovedgrunnen til at jeg elsker denne filmen er pga Jokeren, spilt av Heath Ledger. Han er som en blanding av alle tidligere jokere, men samtidig greier å være en ny Joker. Han er som et bilde av hvordan jokeren hadde vært hvis han faktisk eksisterte. Han er mye mer truende og skummel enn Jack, og er samtidig så morsom og interessant å se på i filmen. I min mening spiller Heath fantastisk og er nok den beste Jokeren jeg har sett på film. Keep in mind: jeg liker Jack som jokeren, men Heath er mye mer interessant og truende enn Jack. Batman er god i filmen, men (ikke for å klage for mye) drakten hans ser litt smårar ut i begge filmene + stemmen hans er rar. Første gang jeg så filmen tenkte jeg ikke på stemmen fordi jeg trodde det var meningen Batman snakket slik (så aldri mye Batman da jeg var barn), men da jeg så Batman (1989) igjen, så skjønte at Batman snakker ikke slik egentlig. Det virker litt frekt å klage på noe som jeg ikke brydde meg om de første gangene jeg så filmen, men den har blitt en smule mer irriterende etterhvert.

Jeg synes filmen ellers er et fantastisk bilde av hvordan Batman universet hadde sett ut hvis den var ekte. Two-Face er forresten bedre her og interessant enn i Forever. God film, anbefales. 10/10.

Jeg har sett en annen som heter Batman: Under the Red Hood, men har ikke planlagt å anmelde den ennå. Av alle Batman filmene jeg har sett er det Batman og The Dark Knight jeg likte best. Jeg er fremdeles usikker på hvilken jeg liker best. Batman synes jeg er bedre i 1989 versjonen enn i den nye, men jeg synes Jokeren er bedre i den nye enn i den eldste. Så langt er det likt mellom dem på min filmliste over de filmene jeg liker best.

Hvis du ikke har skjønt det før nå: Ja, Jokeren er min favoritt Batman skurk pga hans personlighet, sjarm og at han er ond, truende og gal, samtidig som han er morsom. Det er aldri overbruk av komedien i Batman serien og det er bra fordi for mye humor i en seriøs superhelt serie, er ikke bra.

Det er forresten en TV-serie fra 90-tallet som heter "Batman: The Animated Series" som jeg gjerne ville anmeldt, men jeg har den ikke og har ikke sett den, men skulle gjerne sett den. Vi får se om jeg får sett den en gang, så anmelder jeg den.

Jeg håper du likte å høre hva jeg syntes om Batman filmene, vi sees senere!

The Good, The Bad and The Ugly.

"For 3 men the Civil War wasn't Hell, it was practice!" Står det på en plakat (ikke denne, men en annen) til en film laget av Sergio Leone, som jeg synes er den beste Western filmen noensinne laget. Filmen er fra 1966 og dette er ikke den eneste Western filmen Sergio har laget, men 2 andre som heter "Fistful of Dollars" og "For a Few Dollars More." Selv om disse 3 filmene blir regnet som "The Dollars Trilogy", så er de allikevel ikke oppfølgere til hverandre. De deler for det første ikke samme figurer (Fistful har bare Clint Eastwood, Dollars More har Eastwood og Lee Van Cleef, og den siste med Clint, Lee og Eli Wallach) og for det andre, ikke samme handling. Jeg har bare tenkt å snakke om Good, Bad og Ugly for jeg har egentlig ikke planer om å anmelde de to andre filmene, mest fordi jeg ikke synes de er like gode som Good, Bad and Ugly (Fistful of Dollars syntes jeg var bra, men sånn vanlig bra (8/10), For a Few Dollars More var bedre enn Fistfull, i min mening, men den har bare ikke det lille ekstra som gjør den om til en 10/10 film (9/10)).

Nå tilbake om G, B og U!
Filmen handler om 3 menn, The Good, i filmen bedre kjent som Blondie (og i de to andre filmene før det som mannen uten navn) spilt av Clint Eastwood, The Bad, i filmen bedre kjent som Angeleyes, spilt av Lee Van Cleef, og til slutt min favoritt, The Ugly bedre kjent som den sleske drittsekken Tuco, spilt av Eli Wallach. Til å begynne med får vi vite at Bad er en Dusørjeger, og Blondie og Tuco hjelper hverandre med å tjene penger, samtidig som at de hater hverandre. Disse 3 mennene får vite om en skatt begravet på en kirkegård, Tuco vet navnet på kirkegården, Blondie vet navnet på graven, men de forteller det ikke til hverandre. Men hvis de skal finne den, må de samarbeide fordi de har også Angeleyes bak dem, som også er på jakt etter gullet. Bottom Line: filmen er et kappløp og en skattejakt, akkurat som "It's a Mad, Mad, Mad, Mad World". Men spørsmålet er "Hvem finner skatten først?"

Filmen har alt som trengs for at den skal være et mesterverk, et passende tempo, en perfekt spenningskurve, interessante figurer (særlig Blondie, Angeleyes og spesielt Tuco) og et underholdnings-nivå som gjør at man vil se filmen helt til siste slutt, og ikke minst musikken komponert av Ennio Morricone som i min mening er beste filmmusikk jeg har hørt noensinne.

Clint, Lee og Eli gjør en fantastisk jobb som den gode, den onde og den grusomme. Selv om Clint og Lee er kjempeflinke, så er det allikevel Tuco som stjeler showet. Hvorfor? Han er en drittsekk, men spiller og snakker på en måte som gjør at man synes at han er morsom, samtidig som han gjør slemme ting + morsomme og gode replikker/kommentarer. Det er vanskelig å forklare akkurat hvorfor, men det er bare det at jeg synes han er en så sleip og slesk drittsekk, at man bare ler av måten han oppfører seg på.

Min konklusjon om filmen er at den er must see for alle som elsker Westerns. Filmen drar deg inn i en verden hvor de fleste er en drittsekk, og hvor bare den klokeste og raskeste overlever. Den har et meget interessant plott, excellente figurer og underholdene nok til at man neppe blir lei av den. En av mine favoritt filmer (inne på topp 20).
Karakter: 10/10

Annet:

• Musikken "Ecstasy of Gold" er så bra at Metallica, en av mine favoritt band, åpner konsertene sine hver gang med den musikken.
• Filmens handling tar plass i USA, på slutten av 1800-tallet, under borgerkrigen mot nord og sørstat, men filmen er faktisk filmet i Spania, hvis du kan tro det.
• Både Clint Eatswood og Eli Wallach er fremdeles i live ennå, men Lee Van Cleef er dessverre død (1989). Eli Wallach er ca. 95 år gammel, ble født 7. desember 1915, hans første film var Baby Doll (1956) og spilt i mange andre filmer, bl.a. "Wall Street : Money Never Sleeps" og "Once upon a time in the West (1968)."
• Clint Eastwood debuterte i 2 filmer på 50-tallet hvor han spilte 2 småroller, Tarantula (1955) og Revenge of the Creature (også 1955). Disse 2 filmene blir på en måte nevnt i Back to the Future part 3 hvor Marty sier før han drar til 1885 "Clint Eastwood would never wan't to wear anything like this."

Neste Gang: BATMAN!

UHF.

Guest Review med Mikael Stinessen.

Erlend:

Pop Quiz: Vet du hvem Weird Al Yankovic er? Det er det ikke mange i Norge som vet, men i USA er han en hit. Han er en komisk artist som finner på en haug med tullesanger og parodier. Han har bl.a. parodiert Michael Jackson's "Bad" til "Fat" og Coolios "Gangsta's Paradise" til "Amish Paradise." Jeg kan si så mye at Weird Al er en av mine favoritt artister gjennom tidene. Han ble født 23. oktober 1959, hans ordentlige navn er Alfred Matthew Yankovic, han har laget en haug med sanger og album, har hatt et eget TV-show og i 1989 kom han ut med filmen jeg og Mikael skal anmelde i dag: "UHF."

UHF tror jeg er den eneste filmen Weird A har laget. Ja han har laget musikkvideoer, hatt eget TV-show osv, men dette er i så fall den eneste langfilmen jeg vet om som har blitt laget. Siden Weird Al er ekspert på humor, så er det ingen tvil om at han kan lage en komedie, men spørsmålet er om den er god...

Mikael:

Filmen handler i hovedsak om 3 personer: George, Bob og Stanley Spadowski, hvor George er hovedpersonen. Vi finner ut at han er en person som ikke har helt orden på livet sitt, og sliter med å holde på en jobb. Når han får en lederstilling i en TV kanal av onkelen sin, blir ting litt bedre. Når en tidligere vaktmester, Stanley Spadowski, gjør en gjesteopptreden i et barneprogram, blir plutselig kanalen til den mest sette i byen. Derfra handler filmen for det meste om kappløpet mellom kanal 62 og kanal 8 med R.J Fletcher, hvor Fletcher kidnapper Stanley, og George må få ham tilbake. Filmen har en typisk 80-90 talls happy ending.

Erlend:

Filmens plott virker litt enkel hvis man tenker på det, men som alle komedier er ikke historien det viktigste, men alle vitsene som bare venter på og komme frem og få deg til å le. Til å være komedie så synes jeg faktisk dette er en av de morsomste komediene jeg har sett. Det er så mange vitser med i filmen at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Weird Al parodierer nesten alt, fra Raiders of the Lost Ark (som filmen begynner med å parodiere, på en god måte) til Tatt av Vinden. Vitsene er kreative og det er best jeg ikke forteller deg om alle vitsene for ellers ødelegger jeg filmen for deg.

Skuespillet er variert (noen gode, noen dårlige). Mine 3 favorittfigurer er George Newman (Weird Al) pga hans personlighet og oppførsel, Stanley Spadowski (Michael Richards) som har samme personlighet og sjarm som Langbein, og R.J. Fletcher (Kevin McCarthy, som har spilt i den eldste versjonen av Invasion of the Body Snatchers). Det jeg liker ved R.J er at han oppfører seg som en skikkelig klisjé skurk. Han har en ond latter, over-the-top reaksjoner på ulike ting og er bare så underholdene å se på. Jeg kjeder meg neppe når jeg ser på UHF.

Mikael:

Filmen har ganske klassiske vitser til å være en komedie, og ikke så spessiel humor. Den er likevel nøye planlagt, og det morsomte med filmen er film-parodiene. Særlig Rambo scenen kommer til hodet når man tenker på denne filmen. Det er likevel noe deler som ikke gir mye mening og som ikke er så morsomme, blant annet Raùl, Philo og en del andre karakterer som jobber for chanal 62. Så George og Stanley, og til siden også R.J Fletcher, står for det morsomte i filmen.

De gjør jobben sin meget bra, og gjør at man nesten ikke kan slutte å le gjennom filmen. De har både subtile, dumme og overraskende vitser, alle på hvert sitt tidspunkt av filmen.

Erlend:

Jeg sier meg enig med deg. Det er ikke alle figurene som ikke er spesielt morsomme eller interessante (jeg likte f.eks. ikke Philo selv eller Raúl), men jeg synes filmen gjør det godt igjen med geniale vitser og de 3 figurene jeg nevnte nettopp som jeg sa var mine favoritt figurer i filmen. Var det ikke for figurene eller vitsene, hadde jeg antageligvis ikke likt filmen.

Bottom line: Ekstremt morsom film og anbefales sterkt hvis du elsker komedie. Jeg gir filmen 10/10.

Mikael:

Meget bra film, som er både spennende og morsom. Filmen går litt over hva man kan forvente av en komedie når det gjelder plott, og den er i veldig mange stiler gjennom hele filmen. God, morsom og gjennomtenkt film.

10/10.

Matrix.

The Matrix er en av de mest kjente action-filmene noensinne laget. Den er fra 1999 og er regissert av Andy og Lana Wachowski.

The Matrix handler om Neo, en datahacker (spilt av Keanu Reeves) som en dag bestemmer seg for å joine en mystisk gjeng som viser han hvordan naturen og virkeligheten hans egentlig er, og hva slags rolle han spiller i denne krigen mot avansert teknologi. I filmen er ikke året 1999, men 2199, maskiner har tatt over verden (minner meg om noe) og han blir forklart at The Matrix er alt man ser, føler og lukter... Det er litt vanskelig å forklare nøyaktig hva "The Matrix" er, men de forklarer det i bedre i filmen.

Action-scenene og combat-scenene i filmen er virkelig fantastiske. Mesteparten er nok CG, men dette er en av de filmene hvor CG-effekten er virkelig på sitt beste, en av de beste action-scenene på film jeg har sett (andre filmer hvor jeg synes CG-effekt ser bra ut: Trolljegeren, Avatar (2009) og T2).

Keanu Reeves er veldig flink og kul som Neo. I de fleste filmer kan det virke som om han ikke har følelser når du ser uttrykket i fjeset hans, men dette er ikke en av de filmene hvor jeg synes han ikke har følelser. De andre figurene i filmen er også kule og flinke, jeg liker spesielt agentene som er på jakt etter dem hele tiden.

Jeg liker filmen på mange punkt og synes dette er en god og spennende film, men den er litt for rar + filmen kan virke lang i lengden og gir meg ikke en spesielt god følelse etter å ha sett den. Det er litt mye og følge med på og forklaringene gjør filmen mer komplisert. Filmen er som "Inception" kan man si, men skulle jeg valgt mellom Inception og Matrix, så sier jeg Matrix, mest pga at jeg synes Inception er for komplisert for meg. Dessuten er Matrix mye mer underholdene å se på enn Inception.

Karakter til "The Matrix": 7/10

Filmklisjéer.

Begrepet klisjé kommer fra trykkerikunsten som brukes for å gjenskape for eksempel et bilde. En klisjé i dag er oftest, og i overført betydning, en forslitt mye brukt utrykksmåte. I filmer er klisjéer som slow-mo, skurken skyter ikke ennå han har helten forran seg, nesten brukt i alle filmer som er blitt laget. I dag tenkte jeg å snakke om klisjéer fordi vi ser dem hele tiden i filmer, enten brukt om igjen fra andre filmer, eller gjort litt annerledes i en annen film. Det er egentlig et interessant tema å snakke om fordi det finnes så mange av dem.

Jeg vet ikke hvor mange klisjéer det finnes, men jeg har tenkt å snakke om de klisjéene som (jeg tror) dukker opp oftest i filmer. Noen av dem kan være gode eller dårlige eller er klisjéer vi kanskje ikke tenker på. For å holde det på et minimum så snakker jeg om 3-5 klisjéer pr. kategori. Kategoriene blir som følger: Tegnefilm og småklisjéer, horror-movie klisjéer, klisjéer vi ikke alltid tenker på, gode klisjéer og dårlige klisjéer.

Klisjéer vi ikke alltid tenker på.

Den digitale vekkeklokke regelen:

I alle film scener hvor det er zoomet inn på en digitalklokke, så vil klokken alltid være ett på timen eller ett på halv. Når så klokken bytter til klokkeslettet helten skal stå opp, spilles det også en sang (noen ganger et radioprogram, eller en alarmlyd) som er viktig for filmens handling. Jeg har aldri sett filmer hvor klokken er 5 minutter på eller 2-3 minutter på, men jeg tror det er fordi vi skal slippe å vente på at helten skal stå opp. Det kunne vært gøy å se 1 film hvor klokken ikke er ett på, men da vil den scenen bli nevnt i en filmanmeldelse og få negativ omtale.

Eks på filmer du ser den i: Groundhog Day, Detektor.

Laboratoriet scenen:

I nesten alle laboratorier scener på film, så ser vi på de fleste beholdere og begre at væskene er sterke klare farger som blå, rød og grønn. I virkeligheten er det ikke så sterke farger, de fleste væskene under eksperimenter er enten hvite, lysegule eller lyseblå.

Filmer du ser klisjéen: Basil the Great Mouse Detective, Charlie og Sjokoladefabrikken, Brødrene Dal og Mysteriet om Karl 12s gamasjer.

Avisen:

I tidsreise filmer som for eksempel "Back to the Future" så vil hovedpersonen plukke opp en avis for å se hvilken tid han er i.

Rot med biler:

Hvis du ikke er kjempeopptatt av film, så oppdager man kanskje ikke denne klisjéen så ofte.

En biljakt er vanlig i en actionfilm når enten hovedpersonen, medfigurer som politiet eller skurken jakter på en person de er ute etter, men når biljakten er over, ender det alltid opp med at en haug med biler er knust eller er spredt overalt og er ødelagt. Jeg vet ikke om det skjer på slutten av alle biljakter, men de fleste jeg har sett, ender opp i hvert fall i kaos.

Eks: Toy story, The Blues Brothers, Gone in 60 seconds.

MacGuffin:

Alfred Hitchcock fant på dette begrepet og forklarte dette til Francois Truffaut under et bokintervju. En "MacGuffin" er en gjenstand/en ting som driver handlingen fremover. Den er viktig for at filmen skal skje eller fortsette. En "MacGuffin" kan gjerne være papirer skurker er ute etter eller en bombe som er hovedårsaken for en ulykke i en film. Dette er en klisjé jeg oppdaget for en stund siden og som jeg virkelig ikke hadde tenkt på før.

Filmer du oppdager en "MacGuffin": BABEL (rifla), The adventures of Ichabod & Mr. Toad (skjøtet til bilen (Mr. Toad)), Back to the Future 2 (The Sports Alminac).

Gode klisjéer.

Slow-mo:

Slow-mo (Slow-Motion) gjør at en scene i filmen går dobbelt så sakte. Dette brukes gjerne i komedier, eller i action scener hvor det skjer noe dramatisk. I Action filmer brukes slow-mo for at vi skal se alle detaljer og for at vi skal se tydelig hva som skjer og hvorfor. slow-mo kan brukes dersom skurken skyter en kule, og kula treffer en av hovedpersonene, som gjør at han/hun dør etter scenen. I komedier brukes slow-mo for å vise hvor teite figurene oppfører seg og at de roper noe som "NO" for å skape mer humor. Klisjéen for min del passer best i komedie fordi da får de en scene til å se så dum ut, at man ler.

Fortiden:

En figur i filmen har hatt en forferdelig fortid som har forvandlet dem til den de er. Det involverer noe forferdelig de har gjort, eller døden på et familiemedlem som har psykologisk terrorisert dem i årevis. Dette gjør at når fortiden blir forklart detaljert av (hoved)personen, for han/hun bedre oppbygning og man kan få bedre sympati med personen + at vi forstår figuren bedre.

Eks: Batman (1989), Who framed Roger Rabbit, The Princess Bride.

Å holde pistolen sidelengs:

I visse actionfilmer (og sjeldent komedier) så vil det hende at hovedpersonen/ skurken vil snu pistolen sidelengs og skyte. Men det er egentlig ikke noen vits i å gjøre det fordi den hjelper ikke personen å sikte bedre eller at kulen går fortere, men det som gjør klisjéen så bra er at det bare ser tøft ut. Jeg er ikke sikker på hvorfor det ser tøft ut, kanskje det bare er en måte å si "jeg er så tøff at jeg vil holde pistolen på en annen måte enn det alle andre gjør."

Eks: The Good, The Bad and The Ugly (en scene i filmen hvor Tuco skyter en mann mens han bader), Superbad, Date Night.

Horror-Movie Klisjéer.

Forkledning:

I slasher-filmer så har seriemorderen på seg en maske for å skjule sin identitet.

Eks: Friday the 13th (nesten alle filmene), Halloween.

Sex-loven:

Hver gang noen har sex i en skrekkfilm, så er sannsynligheten for at begge to blir drept av morderen svært høy. Eks: Død Snø, Friday the 13th.

Det er ikke over ennå!:

Mot slutten av en skrekkfilm så beseirer hovedpersonen skurken i en slags combat eller noe lignende som gjør at skurken faller til bakken og blir liggende, og da tror helten/ heltinnen at det hele er over, men før de vet ordet av det, så er morderen på beina igjen. Eks: The Terminator, Halloween.

Barn i filmer:

Et barn i en film blir aldri drept/ dør i filmen. Det er nok fordi folk vil synes det ville bli for trist, men hvis barnet skulle bli drept, så får vi ikke se scenen hvor den dør. Jeg synes det er greit at de ikke dør, men det er i noen filmer jeg skulle ønske de tok flere sjanser.

Eks i film hvor barn ikke dør: noen av Friday the 13th filmene, re-maken av "Poseidon."

Eks i film hvor barn dør: re-maken av Dawn of the Dead.

Tegnefilm og småklisjéer:

Klippekant regelen:

I tegnefilmer som Looney Toons, så hender det at en tegnefilmfigur løper utfor en klippe, men det rare er at han/hun ikke faller ned med en gang, de blir stående i luften helt til de ser ned. Til og med når de treffer bakken ligger ikke kroppsdeler eller lem spredt utover bakken, de lager bare et digert hull i bakken, eller så krasjlander de bakken og er like hel. Dette bryter fysikkens lover og er brukt i tegnefilmer hele tiden for å skape humor.

Ikke kast skatten i luften!:

Dette er en klisjé som blir brukt når en tegnefilmfigur finner en skatt (skjer ikke i TINTIN). Isteden for at tegnefilmfiguren åpner og ser og så lukker kisten, så jubler han/hun etter at han/hun har sett hva som er oppi og kaster gullet opp i været bare for å vise oss hvor glad han/hun er. Det som er så irriterende er at figuren ikke plukker opp det han/hun har mistet, men bare lukker lokket og tar den med seg. Det er så frustrerende å se på figurer ikke plukke opp ting de mister!

Trailer-klisjéer:

I trailere, spesielt i trailere for en ny komedie så spilles det en musikk som skal være lystig, men når det kommer en viss vits etter at alle skuespillerne er blitt nevnt, stoppes musikken, etterfulgt av en vits som for det meste ikke er god. Det var greit før, men i dag brukes det litt for ofte og jeg er blitt temmelig lei av det.

I trailere som ikke er komedie så hender det at når en ny scene fra filmen skal dukke opp, så fader de til svart, og viser oss den neste scenen. Det er greit å bruke det noen ganger, men i trailere fader de for mye. Jeg tenkte ikke på det før, men jeg har begynt og bli mer og mer lei av det nå. Tips: neste gang du ser en trailer som fader til svart, tell hvor mange ganger de gjør det.

På tide å snart gi seg, men før det skal jeg snakke om 3 klisjéer til, som jeg mener er brukt for mye og er rett og slett for dumt å bruke i dag.

Dårlige klisjéer.

Nær-kysset:

Når en helt og en heltinne skal til å kysse hverandre, til og med når leppene deres er omtrent 3cm fra hverandre, blir de alltid avbrutt av en lyd eller en person som vil fortelle dem noe. Jeg vet ikke hva som er poenget med det, men jeg er luta lei av denne klisjéen. Det er så irriterende!

Overfeiret slutt:

Dette skjer for det meste i barnefilmer eller familiefilmer. Det skjer etter at de har beseiret skurken og før filmen er slutt. Den inneholder en sang som nesten alle kan og alle figurene danser og jubler (og synger noen ganger med). Det er fint at man viser at alt gikk bra til slutt, men denne klisjéen er bare for dust og så utrolig teit å ha med. Det er som om filmen da prøver å si "Hurra! Du har nettopp sett verdens beste film!" Når jeg ser slike slutter blir jeg flau og føler at slike slutter ødelegger filmen litt.

Eks: Flushed Away, Shrek 2, Horton hears a who (den utgaven med Jim Carrey som Horton).

Og nå den verste og dårligste klisjéen som finnes...

Dumme skurker:

Dette skjer nesten hele tiden i nesten alle filmer og serier. Scenarioene er slik:

Den første er at skurken peker en pistol på helten. Han har han akkurat der han ønsker'n, han kan drepe han. Nå! Men isteden for å trekke i avtrekkeren, så snakker han. Der er jo da så klart at helten ser sin mulighet til å flykte. Denne klisjéen er så dust at det ikke er til å tro. Hvorfor bruker de den så ofte? Det var ment for å lure publikum før, men i dag lurer den ingen. Den er for ofte brukt og jeg føler at noen burde gjøre en ny tvist på klisjéen.

Hva med dette:

Helten kommer inn i samme rom som skurken, men skurken skyter, for så å snakke, men så viser det seg at helten har på seg en skuddsikker vest og slår til skurken når skurken planlegger å skyte hodet til helten.

Den andre scenarioen er at skurken har lurt helten i en felle, men isteden for å skyte, så setter skurken helten i en dødsfelle som skurken tror helten ikke kommer seg utfra. Men så viser det seg at helten kommer seg ut likevel og så tar han skurken etterpå for å stoppe hans onde plan.

Begge scenarioene er brukt for mange ganger og begge versjonene er like dumme og dårlige.

PS: det hender noen ganger at helten har en sjanse til å drepe skurken, men så gjør de det ikke allikevel (skjer i "Fright Night" og "True Grit). Jeg sier det samme som Tuco:"When you have to shoot, shoot don´t talk."

Bottom Line: Klisjéer kan variere. Noen ganger er vi klar over dem og vi elsker dem, men noen ganger får du lyst til å slå Hollywood i fjeset og si "Hey! Kutt det ut!"

Det er også så mange klisjéer der ute at hvis jeg hadde fortalt deg om alle som fantes der ute, måtte jeg ha skrevet en bok om det. Det trengs ikke fordi det er det allerede gjort. Vil du lese/se flere, les "The Bigger Little Book of Hollywood Cliches" av Roger Ebert. Jeg ville bare gi deg en smakebit av filmklisjéer vi ser noen ganger. Se flere filmer, så kanskje du oppdager nye klisjéer ingen har fått med seg før.

The Silence of the Lambs.

Hva kan man si om Hannibal Lecter? Han er en av de mest kjente skurkene på film og definitivt en av de skurkene som fanger min interesse. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare så spennende å se han på film, han snakker truende, du vet ikke om du skal stole på han eller ei og han er gal + at han er kannibal (betyr at for eksempel et menneske spiser andre mennesker). For å ære han har jeg tenkt å anmelde (muligens) den mest kjente thrilleren "Silence of the Lambs." Jeg så den for ikke så lenge siden og skal jeg være ærlig, likte jeg denne filmen veldig godt. Den var skummel, spennende og virkelig creepy å se på. Filmen er fra 1991 og er basert på boken av samme navn. Jeg har ikke lest boken, så jeg vet ikke hvor godt filmen forholder seg til boken.

Filmen handler om en FBI lærling ved navn Clarice Starling (Jodie Foster) som blir dratt ut av treningen sin for å etterforske en seriemorder ved navn Buffalo Bill (Ted Levine) som kidnapper og dreper kvinner. Etterforskerne antar at en psykopat vil best kjenne tankene til en seriemorder. Det er derfor de sender Clarice til et sinnsykehus for å intervjue den beryktede psykopaten Hannibal Lecter (Anthony Hopkins). Han inngår en avtale med Clarice at han vil hjelpe hun, bare hvis hun forteller til Hannibal om hennes fortid. Akkurat hvorfor han vil vite om hennes fortid er jeg ikke sikker på, han er vel bare gal og for at han skal hjelpe hun, vil han nok få sympati med hun hvis han vet mer om hennes fortid.

Forholdet mellom Clarice og Hannibal er det som fanger min største interesse i filmen. Til å begynne med virker hun redd for Hannibal, mens han er helt rolig og ser ut som om han har alt planlagt. Men vi kan jo forstå at hun er redd for han. Måten han oppfører seg og måten han snakker på kan virkelig få deg til å lure på hva han kommer til å gjøre med Clarice. Vil han drepe hun eller ikke? Det er det filmen vil at vi skal undre på. Man kan godt si at Clarice blir modigere utover filmen fordi hun vet at den eneste måten å fange Buffalo på er å snakke med Hannibal (uansett hvor redd hun er). Det er et creepy forhold for å si det enkelt.

Skuespillet er virkelig troverdig i filmen. For meg føles det ikke ut som om noen spiller, men at de er. Stemningen i filmen gir meg også en guffen følelse gjennom kroppen. I denne filmen var jeg ikke sikker på når det skulle skje noe skummelt, og når det skjedde, da var jeg redd. Keep in mind: jeg har sett mange skrekkfilmer i livet mitt og er ikke så lettskremt ellers, men dette er en av de filmene som virkelig skremmer meg. Det liker jeg ved filmen.

Det som jeg ikke er helt fornøyd med i filmen er selve mordsaken. Jeg prøver ikke være streng eller kritisk med filmen husk på at jeg liker filmen veldig godt, men det er bare det at hvis man har sett mange skrekkfilmer/mordsaker før, så kan man nesten gjette hvordan dette skal gå (jeg skal ikke spolere slutten for deg). Mordsaken virker litt gammeldags og noe man har sett før føler jeg. Det er noe av dialogen (ikke mellom Hannibal og Clarice) som også virker trøttende på meg.

En ting jeg lurer på (som ikke er ment for å klage på filmen) er hvorfor filmen er kalt "Silence of the Lambs"? Filmen på norsk heter "Nattsvermeren" og det er det som passer best fordi en nattsvermer spiller en stor rolle i denne filmen og ikke et lam. Det er en scene i filmen hvor Hannibal og Clarice snakker om lam som har noe med Clarice's fortid å gjøre, men da kalte de det "Screaming of the Lambs" og ikke "Silence of the Lambs." Jeg føler at tittelen på engelsk burde vært også nattsvermeren (engelsk oversatt fra norsk).

Bottom Line: Skummel film, gir meg en guffen følelse i kroppen når jeg ser filmen, spennende og interessant og se på, mest pga Anthony Hopkins utrolige framføring som Hannibal. Clarice er også god, men ikke like memorable som Hannibal.

Karakter: 8,5/10

2001: A Space Odyssey.

På tide med litt mer Stanley Kubrick. Sist gang anmeldte jeg og Mikael "The Shining", og vi var begge samstemte om at det var et mesterverk av Stanley Kubrick. Men hva kan bli sagt om de andre filmene hans? Som for eksempel "A Clockwork Orange", "Eyes Wide Shut", "Full Metal Jacket" og "2001: A Space Odyssey." Jeg har ikke sett Clockwork eller Eyes, men jeg har sett Full Metal Jacket og 2001. I dag tenkte jeg å anmelde 2001, og så får jeg anmelde FMJ en annen gang. Før jeg begynner å anmelde filmen, må jeg bare gi en advarsel, og det er at det kommer til å være spoilers her, fordi hvis det ikke er det, så kan jeg umulig forklare hva jeg liker, og ikke liker ved filmen.

Filmen er delt i 3. Den første delen er bare en halvtime med aper/gorillaer som skriker og gjør forskjellige ting. Men det som er hovedpoenget med denne scenen er at den viser hvordan aper var før de utviklt seg til mennesker. Det er interessant å se denne delen fordi da lærer man litt om hvordan de tenkte og hva de gjorde, før hjernene deres ble smartere. Den kan virke som om denne scenen ikke har så mye å gjøre med filmen, men denne scenen viser oss faktisk hovedtemaet med filmen: Mennesketheten, og hvordan den ble til, hvordan det er nå, og hvordan vi muligens blir en gang i fremtiden.

Etter første del av filmen, begynner andre del, og det er denne delen som er den lengste og som er hovedplottet i filmen. Filmen handler om en gruppe mennesker på en romstasjon, i verdensrommet på et oppdrag fra jorda. På romstasjonen, styres stasjonen av den intelligente computeren HAL 9000. Til å begynne med er HAL en hjelpende hånd for alle på stasjonen, men utover filmen, begynner han å få en programmeringsfeil (han blir da gal) og ser på mannskapet som en trussel og prøver å drepe alle. Dave (spilt av Keir Dullea) er vår hovedperson i filmen, sammen med HAL, og det blir hans oppgave å prøve å stoppe HAL.

Spesialeffektene er virkelig gode til å være fra 60-tallet (ingen CG), jeg ble imponert og lurte på hvordan de fikk til de diverse tingene (som f.eks. scenene hvor de går opp ned, og hvor den fyren løper rundt et kontrollrom). Skuespillet er standard og filmkvaliteten er brilliant. Hvis man ser filmen på DVD, ser det nesten ut som om det kunne vært laget i for et år siden. Filmens spilletid er på 2 timer, men heldigvis har filmen et raskt tempo, som gjør at filmen føles kortere.

Selve hovedgrunnen til at jeg liker filmen er pga HAL (stemmen hans er spilt av Douglas Rain) Det som gjør at jeg synes han er interessant er pga mange ting. Måten han snakker til folk på og stemmen er et godt eksempel. Han snakker alltid i en monoton stemme, som gjør det vanskelig å høre om han er glad, sint eller trist. Det liker jeg, og det på en måte gjør at han høres veldig ut som hvordan en maskin ville snakket til deg, hvis den kunne. Måten han også oppfører seg, gjør at man også føler seg ubekvem og ikke vet om man skal stole på han eller ikke. Men det kan du ikke fordi han har kontroll over alt på skipet. Han kan drepe deg liksom når som helst!

De fleste skurker på film, kan man alltid snakke til, å få dem til å føle seg usikker på om han skal drepe den personen han tar som gissel eller ikke, men med HAL, så kan du ikke snakke til hans følelser. Hvis han syns du skal død, så dør du, du er da dømt. Han bruker alt han er programert til for å stoppe deg, og for å fullføre oppdraget, og dette gjør at han blir en meget mektig skurk, fordi han har så mye kontroll over skipet. En ting som også gjør han om til en interessant skurk er hvor han kom fra. Vi har ingen andre å skylde på fordi det var vi som programerte han slik. Han er da på en måte et symbol på menneskeheten og det pga disse grunnene til hvorfor han er min favorittskurk innen film.

Selv om filmen er bra første og andre del, så er det slutten, som ødelegger litt fordi jeg føler at filmen burde vært over etter at Dave stoppet HAL, men istedet ender filmen med at Dave flykter i et skip, blir fanget i et eller annet som gjør at han havner i en dimensjon hvor det er masse neonlys, og så havner han i et rom som gjør at han blir eldre og eldre til det punktet han er døende, og så kommer plutselig en blå rektangulær... ting som forvandler ham til et foster (hæh?).

Det er en annen ting jeg må nevne. Den blå rektangulære tingen er med også i begynnelsen, det den gjør da er at den bare står på et sted apene er nysgjerrig på hva er. Jeg skjønner ikke hva tingen er og hvorfor den i det hele tatt er med, men jeg regner med det er noe vi skal finne ut selv, men jeg synes den virker meningsløs å ha filmen.

For å summere det opp synes jeg filmen er grei, men jeg syntes slutten (etter at HAL dør) burde vært fjernet, begynneslen kunne gjerne vært kuttet ned den óg fordi det skjer ikke så mye i filmen og den blå tingen hadde ikke noe særlig peong i filmen synes jeg. Filmen er rar, så du må være i rett humør for å se den. Historien er det ikke så mye å snakke om, den er lett å følge med på (noe som er positivt, fordi jeg er ikke så kjempe interessert i filmer med plott som har en vanskelig handling å følge med på, som "Inception"). Skuespillet er vanlig, men jeg får ikke spesielt sympati for figurene i filmen fordi jeg kommer ikke inn i hodene deres, heller ikke Dave er særlig tredimensjonal. Filmen er interessant og se på, men selve hovedgrunnen til at jeg vil se filmen er pga HAL, den skurken jeg synes er bygd opp best, er den mest interessante og som jeg sa i sta er den skurken på film, jeg liker best.

Jeg har hørt folk si at filmen er god eller dårlig, så jeg kan ikke garantere at du kommer til å like den, så det er opp til deg om du vil se den eller ikke.
Jeg ville nok gitt filmen 5,5/10, men pga HAL, så gir jeg filmen 6,5/10
PS: Det er veldig mye å snakke om filmen, men skulle jeg gått mer i dybden, hadde jeg aldri blitt ferdig.

TINTIN.

http://www.youtube.com/watch?v=bDlm3eLRut0
Tintin er definitivt en av de mest kjente tegneseriefigurene noensinne. Hva jeg tror kan være forklaringen til det er at seiren handler om en som begir seg ut på eventyr som vi vanligvis ikke kunnet komme levende fra. Du ante sikkert ikke at jeg er glad i Tintin, men det er jeg. Seriene er spennende og gøye. Jeg har ikke lest selve tegneseriene, men jeg har sett TV-serien "The adventures of Tintin". Jeg husker jeg så serien da jeg var liten (den er fra 90-tallet, laget noen år etter at serien var over), men det var nok før jeg begynte på skolen, og etter barneskolen, ungdomskolen, husket jeg ingenting av det. Ikke før i 2010 da den endelig var utgitt på DVD her i Norge, og det var litt av en opplevelse å se serien igjen i moden alder.

The adventures of Tintin (på orginalspråket bedre kjent som "Les aventures de Tintin") er en TV-serie basert på tegneserienebøkene av den belgiske Georges Remi (under hans kjente pseudonym: Hergé). Episodene er laget etter bøkene av Hergé. Jeg har ikke lest bøkene, så jeg vet ikke om episodene følger bøkene eksakt, men jeg regner med at episodene er nesten like nøyaktig som bøkene.

Serien handler for det meste om reporteren Tintin, som begir seg ut på eventyr som involverer om å enten finne en skatt, fange en skurk eller noe lignende.
Hver episode føles nesten ut som Indiana Jones eller James Bond fordi 1). Tintin drar til utenlandske byer, noe som Indy også gjør når han er på jakt etter noe, 2). han kommer opp i farlige situasjoner hvor ingen vanlige mennesker kunne overlevd (James Bond) og 3). det er en del urealistiske ting med i serien som f.eks. en Yeti, UFO og religionske forbandelser, som Indy kan muligens støtte på når han er på skattejakt.

Det er også blitt sakt at Spielberg ble nesten saksøkt eller noe fordi fans av Tintin mente at Indiana Jones var for lik Tintin, og da måtte han kjøpe retiigheter for at han ikke skulle bli saksøkt. Nå har han hatt den rettigheten i ca. 30 år, så det er nok en av grunnene til hvorfor han ville begynne å lage en Tintin film, sammen med Peter Jackson.

Jeg ser noen likheter med Tintin og Indiana Jones, men ikke nok til at det er nøyaktig samme serie. Indiana bruker pisk og ranger klær, ser du Tintin med pisk og rangerklær? Nei, jeg ser ham for det meste i en frakk/blå skjorte og ikke noe fast våpen Tintin bruker som et balltre eller pistol + at Indiana Jones ikke har hund.

Men nå videre om Tintin og ikke Indiana Jones, eller James Bond!
Serien inneholder mange forskjellige figuer som kaptein Haddock og Tournesol. Noen medfigurer er gode, noen av dem ikke. Vi kan like så godt gå gjennom et persongalleri, men den inneholder bare hovedfigurene.

Tintin er reporter som jeg sa, men ettersom serien gikk, så ble det mindre og mindre nevnt at han var reporter. Det var noen ganger jeg lurte på hva han får penger for hvis han ikke skriver artikler. Tintin er også ellers en ganske grei fyr, han er som en typisk tegneserie helt som Asterix, han er snill, modig og en som man vet kan stole på. Dubbet på norsk er ikke stemmen irriterende (de andre dubbet på norsk har litt verre stemmer), så bottom line, så er Tintin en seriehelt det ikke er så mye i veien med.

Tintin har også alltid med seg en hvit hund som heter Terry (Snowy på engelsk). Han minner meg litt om Idefix fra Asterix, og det er noen likheter mellom de 2 óg. De er begge lydige med sine eiere, smarte for det meste og begge er gale etter kjøttbein. Det er ellers ikke så mye å si om han bortsett fra at han er en slags typisk tegneseriehund.

Så er det Kaptein Archibald Haddock. Han dukket opp første gang i episoden som heter "Krabben med gullklørne" og har blitt en fast figur siden. Han er (noen ganger) villig til å hjelpe Tintin i alle slags situasjoner, men han har kort lunte og stemmen hans, på norsk, blir man lei av etter en stund. Han er ofte sur også og sier nesten i alle episodene "bomber og granater"! Første gang man ser han er han i lugaren sin å drikker (og da var det litt synd på han syntes jeg, men etterhvert har han blitt mindre sympatisk), men etter den episoden, så ble det mindre drikking. Haddock er en figur man kan synes er gøy i noen spesielle situasjoner og kanskje få sympati for, men han er ikke akkurat verdens beste tegneseriefigur/medfigur heller.

Så er det den smarte, men også muligens senile og tunghørte professor Tournesol, og skal jeg være ærlig, så er dette en av de dårligste figurene i serien, ved siden av Bianca Castafiore. Jeg er sikker på at Tournesol ikke er så irriterende når du leser tegneseriene (for da kan du dubbe figurene selv), men i serien har han en ganske irriterende knirkestemme (på norsk da) som gnager seg innpå hjernen min hele tiden hver gang jeg hører han snakke. Han er heller ikke spesielt morsom og er en plage å ha med på eventyr i følge meg selv. Han er grei til å begynne med når du første gang ser han i "Enhjørningens Hemmelighet" fordi da er han hjelpsom og morsom da, men han ble litt for mye med utover, noe som førte til at han ble mer irriterende og ikke så gøyal lenger.

Før jeg gir med persongalleriet så må jeg nesten nevne detektivene Thompson og Thomson (på norsk bedre kjent som Dupond og Dupont). Disse karene spiller rollen som komisk duo. De er for det meste de som prøver å skape humor ved at de faller og slår seg eller noe/ gjør noe dumt som vi skal le av, men til en serie som er litt seriøs, så virker dem litt teite å ha med. Ikke misforstå, jeg synes de er morsomme en del ganger, men ikke alltid. Dem er heller ikke gode detektiver, så dem er som Laurel and Hardy, bare ikke fullt så morsomme (Dupond er han med barten innover, og Dupont er han med barten utover).
Erlend: De minner meg også litt om Super Mario forresten, pga nesene deres, bartene og skoene. Erland: som om jeg skulle sagt det selv, de ligner Mario garantert.

Episodene var ganske bra til å begynne med. Actionscenene er bra tegnet syns jeg, vitsene er gode, men bare når de passer og det er meget underholdende å se på denne serien. Men ettersom serien pågikk, så begynte det å gå nedover mot slutten.

Keep in mind, jeg liker Tintin og de episodene hvor han er alene, og før Tournesol var for mye med, men jeg følte at mot slutten, så begynte episodene å få dårligere handling, vitsene var ikke spesielt morsomme lenger, noen av episodene hadde dårlige slutter og desperate forklaringer, det var for mange figurer med etterhvert og jeg følte at det ble litt for mye fokus på de andre figurene enn Tintin i serien. Serien heter TINTIN! Og ikke TINTN og Haddock med venner! Det ble litt mye syns jeg. Men det er jo ikke TV-seriens feil, de bare fulgte seriene til Hergé, men det tror jeg også er et annet hovedproblem. De kunne ha prøvd å lage helt egne episoder å ikke fulgt bare Hergés. Kanksje de ikke fikk lov, men det kunne vært gøy å se nye episoder og flere der kun Tintin er med i og ikke Tintin med Haddock og resten av gjengen.

Det er alt jeg kan si om Tintin. Serien begynte meget sterkt, men etter som serien gikk, gikk det nedover bakke. Animasjonen var bra og det var mye spenning og action til at jeg var underholdt i passe grad. Jeg har ennå ikke bestemt meg for nøyaktig hvilken Tintin episode som er min favoritt fordi det varierer, men det står mellom f.eks. Tintin i Amerika og Enhjørningens hemmelighet (+ Reckham den rødes skatt siden den er en del av E.H).

Det har forresten kommet meg for øre at Steven Spielberg og Peter Jackson skal lage en ny Tintin film som skal hete "Tintin: Secret of the Unicorn" og det ser jeg frem til, virkelig.
Jeg gir Tintin serien: 8/10. Anbefales å sees!

It's a Mad, Mad, Mad, Mad World.

Denne filmen er deffinitivt en av de mest kjente komediene noensinne. Filmen er ikke bare en komedie, men også en skattejakt og actionfilm, alt i ett. It's a Mad, Mad, Mad, Mad World har på en måte blitt en kultfilm i USA, mest pga at den har blitt parodiert en del ganger. Det er en Rowan Atkinson film som heter "Rat Race" som har nesten samme handling, og så er det en Simpson episode som heter "It's a Mad, Mad, Mad, Mad Marge.
Filmen begynner med at en tyv kjører utfor en klippe, som en gruppe folk oppdager og løper ned for å prøve å hjelpe han. Dessverre er han i ferd med å dø, men før han dør rekker han å fortelle de fremmede (som er spilt av datidens kjente komikere som f.eks. Sid Ceasar, Mickey Rooney, Buddy Hacket og Jonathan Winters) at han har gjemt en koffert med 350 000 dollar i (på 60-tallet var dette masse penger). Kofferten er gjemt inni en park, under en stor W. Etter en lang diskusjon bestemmer de fremmede seg for å dra etter pengene. Resten av filmen er humor, spenning og et helvetes kappløp om rikdom.

Som jeg sa så er filmen kjent for å bl.a. ha med de mest kjente komikerne fra 60-t. som Sid Ceasar osv, men det er også comedy-cameo'er med som Jerry Lewis, The 3 Stooges. Til og med selveste Buster Keaton er med i denne filmen (men bare for ca. 30 sek). Cameo'ene kan virke meningsløse for noen, men hvis du er glad i komedie, så tenker ikke så mye på at de er pointless, men du tenker sikkert "Hey! han der kjenner jeg igjen."

Figurene i filmen er morsomme og meget underholdene å se på. For å nevne noen så kan jeg snakke litt om de personene som fanger min interesse:
Jonathan Winters spiller Lennie Pike, som er den personen i gjengen som blir nok behandlet dårligst, men han kjemper tilbake når han blir virkelig sint. En scene i filmen som er et eksempel på hans temperament er hvor han slåss mot 2 bensin-stasjons betjenter er nok en av de morsomste scenene på film.
Mickey Rooney og Buddy Hacket passer godt sammen i denne filmen fordi de blir en morsom duo når de nesten ligger for døden. Et eksempel på en slik scene er hvor de er ombord i et fly med en fyllik-pilot. Piloten blir slått i hodet og blir bevisstløs ved et uhell, og Mickey og Buddy (Ding Bell og Benjy Benjamin) blir tvunget til å styre flyet selv, uten at de selv har erfaring i det. De som gjør scenen så gjenkjennelig og morsom er at den tar en seriøs situasjon som dette, og gjør de morsomt.
Sid Ceasar spiller en tannlege som heter Melville Crump, som til å begynne er rolig å prøver å komme til enighet med gjengen, men når han blir mer og mer stresset utover i filmen, blir han grådig og svært agressiv. Han kan til å med nesten få deg drept hvis han er stressa og ikke hører på det du sier. Eks: scenen hvor han og kjæresten hans er fanget i et lager og prøver å bruke fyrverkeri for å komme seg ut, sier ikke noe mer enn bare katastrofe (veldig morsom scene forresten).
Bare for å nevne en siste: Spencer Tracy spiller politibetjenten C. Cullpepper som følger med på folka som er ute etter pengene og planlegger å ta pengene selv. Han er ikke med i jakten til å begynne med, men du kan se helvete han går gjennom på politisstasjonen og du kan forstå hvorfor han er ute etter pengene.

Det er mange morsomme scener i filmen som du sikkert har gjettet, men mesteparten av vitsene er basert på virkelige sitasjoner, noe som skaper sjarm i filmen. Filmen har også så mange morsomme figurer og cameoer at jeg gjerne kunne snakket i all evighet om dem, men da blir jeg aldri ferdig med anmeldelsen.

Det eneste jeg ikke likte med filmen var at jeg syntes filmen var litt for lang. Jeg føler at de kunne kuttet litt ned på filmen fordi jeg synes 1). åpnings-rulleteksten er for lang. Ja, jeg vet det er viktig for at vi skal vite hvem som har laget filmen og hvem som er med i den + den har animasjoner av folk som gjør ditt og datt, men den var litt lang og de kunne kuttet ned den litt. 2). Det er også en "Intermission" midt i filmen. På 60-tallet var nok intermission'en brukt for å gi publikumet en 20 minutters pause fra filmen siden filmen var på ca. 3 timer og 12 minutter, men når man ser filmen hjemme på DVD og det ikke er nødvendig med en intermission da er det teit å ha med det da hvis du skal se hele filmen i et helt kjør.

Helt til sist i anmeldelsen vil jeg bare si at filmens originale spilletid (før editing) var på 5 timer. På kino på 60-tallet varte den i ca. 3 timer og 12 minutter, som du nå vet, men på DVD så har det blitt kuttet ned på 2 timer og 40 minutter. Bra, men som jeg nevnte i stad, kunne fjernet intermission og kuttet litt av åpnings-rulleteksten.

Filmen er ellers et mesterverk innen komedie og bør før all del bli vist igjen på kino foreslår jeg. Filmen er om folk som ikke er fornøyd med sitt hverdagslige liv, og en dag ser de en mulighet for en forandring, men problemet er at folka kommer over virkelighetsklisjéen som er grådighet. Verden er definitivt et galt, galt, galt, galt sted.
Karakter: 9/10 (God).

Braindead, Mørke Sjeler og Pontypool.

Det finnes mange gode Zombie filmer der ute som Night of the Living Dead og Dawn of the Dead for eksempel (+ at begge har jeg anmeldt). Men hvis du lurer på om det finnes noen dårlige Zombie filmer der ute, så kan jeg si så mye at jeg har sett 3 av dem, som jeg mener var virkelig skuffende. De filmene er Mørke sjeler som kom nå nylig i 2011, Pontypool fra 2008 og Braindead fra 1992. Keep in mind: jeg er ikke sikker på om Braindead er kåret som en god eller dårlig film, men jeg er ganske sikker på at noen er enig med meg at både Pontypool og Mørke sjeler er dårlige filmer. Hva er det ved dem som er dårlig?

Braindead:
Denne filmen er laget av Peter Jackson og filmen tar plass i New Zealand. Filmen begynner med at en gruppe forskere er på tur i et annet land for å lete etter en mystisk rotte-ape. De finner den så klart, men ulempen er at rotte-apen har et virus som forvandler deg til en Zombie.

Filmens hovedplott er at Lionel (Timothy Balme) prøver å holde en haug med Zombier i kjelleren sin etter at hans fæle mor har blitt bitt av rotte-apen, og har spredt viruset hos noen lokale innbyggere.

Basisk så er filmen en typisk Zombie apokalypse hvor noen prøver å stoppe kaoset før det tar overhånd. Det jeg følte var problemet med filmen var at filmen tok litt for mye av mot sluttdelen av filmen hvor Zombiene kommer seg ut av kjelleren, og begynner å terrorisere. Det er rett og slett for mye blod og gørr til at jeg synes filmen er underholdene og god. Filmen er ikke dårlig til å begynne med. Vitsene er morsomme og skuespillet er greit og kamp-scenen hvor en prest banker opp en gjeng med zombier var det jeg likte ved filmen, men filmen mangler sjarm og historien er litt klisjé og litt av midtdelen og hele sluttdelen er hvor filmen gir litt for mye av det gode. Filmen ble ødelagt følte jeg etter at zombiene kom seg ut fra kjelleren. Det blir litt for mye av det gode føler jeg.

Bottom Line: Grei til å begynne med, men mesteparten av filmen var for det meste så mye blod og gørr på skjermen, at det ble litt for mye for meg. Dette er min mening så klart og det finnes nok noen som er glad i så mye blod og gørr på skjermen, men det er best å ha litt av hvert og ikke bare 1 ting hele tiden på skjermen nesten hele filmen.
Karakter: 4/10

Mørke sjeler:
Dette var bare den første skuffelsen jeg fikk fordi noen år senere fikk jeg se enda en film som ikke greide å holde seg på godt nivå. Og det var Mørke sjeler. Filmen er for det første ikke bare om Zombier, men filmen inneholder noen som blir om til som kan minne om Zombier, that's for sure! Filmen er fra 2011 og er laget av César Ducasse og Mathieu Peteul.

Mørke sjeler handler om at tilfeldige mennesker blir på en måte drept av en gærning som bærer en oransj dress på seg. Ofrene våkner opp i en slags "Zombie-lignende" tilstand og begynner å spy noe svart gørr (minner meg litt om Excorsisten pga. Regan som spydde grønt gørr). En av ofrenes far begynner å ta saken i egne hender å prøver å stoppe galskapen.

Filmen virker spennende til å begynne med, og det er noen scener i filmen jeg følte var ekle, men det er for mange feil med filmen som gjør at filmen får en dårlig karakter av meg.
Politiet etterforsker ikke saken godt nok, og til og med når faren (hovedpersonen i filmen og som er spilt av Morten Rudå) kommer med ordentlige bevis slik at de kan arrestere den som gjorde det, så bare nekter de å tro på han. Jeg mener er de idioter? Det er jo meningen at de da skal arrestere og ikke bare nekte å gjøre noe med saken.
Det her skjer selvsagt i filmen og scenen minner meg om Fright Night fordi i den filmen prøvde hovedpersonen å advare politiet uten bevis, men i denne filmen advarer hovedpersonen med bevis, men allikevel var det ikke nok.

Kort sagt så etterforsker politiet ikke saken godt nok og lar på en måte skurkene slippe unna med dette som skjer. Det er heller ikke en god nok forklaring på hva det sorte er og filmen blir bare mer og mer skuffende ettersom filmen fortsetter å gå uten fremskritt. Det er forresten mer en bare 1 som står bak overfallende og de er skurker uten særlig personlighet og har ikke godt nok motiv eller grunn for hvorfor de vil gjøre dette.

Filmen mangler sjarm, er ikke trist eller spesielt skummel, historien er svak og er lite realistisk. De på en måte lar alt det fæle skje. Filmen er som om jeg skulle ranet alle banker i Norge, og så hadde ikke politiet gjort noe med det.
Jeg liker hovedpersonen og noen momenter i filmen, men det er alt, alt annet er bare bedritent.
Karakter: 3/10

Pontypool:
Den siste Zombie filmen heter "Pontypool" og er den siste filmen i anmeldelsen av de 3 dårligste Zombie filmene jeg har sett. Filmen er fra 2008, er kanadisk og er laget av Bruce McDonald (aldri hørt om han forresten).

Filmen handler om en gjeng på 3 som driver en radio-stasjon under en kirke i en liten by. Gjennom filmer opplever vi + de og er vitne til et merkelig Zombie utbrudd.

Zombiene i denne filmen kan snakke og følger etter alle som snakker av en eller annen merkelig grunn vi ikke får forklaring på. Zombiene er det første jeg har å klage på fordi de ser ikke ut som de Zombiene vi kjenner når vi først får se dem ordentlig og det med at de er opptatt av stemmer forstår jeg ikke helt, filmen føler jeg ikke forklarer det så godt eller grundig nok.

Men Zombiene er ikke hovedproblemet, men det er selve handlingen som er lite og godt nok forklart og det faktum at hele filmen tar plass på det samme stedet i det samme rommet hele jævla tida. Keep in mind: filmen begynner i en bil og det er scener i filmen hvor de er enten utenfor eller et annet sted i radio-stasjonen, men nesten hele filmen tar plass i studioet, noe som er utrolig kjedelig og filmen gjør ingenting for å la oss få komme ut å se hvordan det ser ut når byen er infisert av Zombier. Isteden så får vi høre bare noen ganger hvordan det høres ut der ute i byen, mens det er bare det samme kjedelige radio programmet vi hører på nesten hele filmen.

Kort og godt så skjer det nesten ingenting i filmen bortsett fra at vi hører på et radio program som man blir lei av. Filmen føles innestengt ut og det skjer meget lite i filmen. skuespillet er bra bare noen ganger i filmen, men det hjelper ikke fordi filmen er bare kjedelig, er lite spennende og skummel og gjør null forsøk på å være underholdene. Det er så klart en forklaring på hvorfor dette skjer, men det er ikke nok. Filmen burde vært slik at det var litt radio, og så etter 20 min. så prøver de å flykte. I Dawn of the Dead prøvde de i det minste å flykte å gjøre noe ut av situasjonen, men i denne filmen mangler den nesten alt for å være god og underholdene.

Filmen er kjempe kjedelig og bør for all del ikke bli sett. Uansett hva du hører, uansett hva du ser, la deg ikke lure fordi jeg har sett filmen, og jeg kan garantere at det skjer nesten ingenting i filmen. Hvis du vil se selv så vær så god, men bare 1 advarsel: du kommer ikke til å bli glad.
PS: jeg har sett en del DVD'er som viser at de har fått 4 av 4 stjerner. De kan jeg ærlig talt ikke skjønne fordi ja de likte nok filmen, men det betyr at de ikke har sett filmen godt nok fordi jeg har nettopp forklart hva som er/kan virke galt med filmen. Jeg skal ikke blande meg i så klart i hva andre folk syns, men jeg synes det bare virker rart at Pontypool fikk så gode karakterer av en del.
Karakter: 0/10 (Dårligste, nei, VERSTE Zombie film jeg har noensinne sett).

Groundhog Day.

Hvis du elsker komedie, så garanterer jeg at du kommer til å elske "Groundhog Day." Det er en komedie fra 1993 som er regissert av Harold Ramis (som har spilt Egon i "Ghostbusters"), og Bill Murray spiller hovedrollen. Komikeren som har spilt i mange forskjellige filmer. Bl.a. i "Ghostbusters" og har hatt stemmen til Pusur i "Garfield the Movie."

Filmens tittel, er også dagen filmen tar hendelse i. Filmen handler om TV-meterologen Phil Connors (Bill Murray) som får jobb med å dra til Punxsutawney, Pennsylvania for å gjøre en reportasje av Groundhog Day*, som alle gleder seg til, bortsett fra han. Etter en snøstorm finner han ut han må bli i Punxsutawney over natten, men når han våkner opp neste dag får han høre at det er Groundhog Day igjen!
Det viser seg at nå lever Phil den samme dagen igjen og igjen og det virker på han som om det ikke finnes noen vei ut fra det. Bare han vet det, men ikke de andre i byen.

Hele filmen handler om hvordan Phil opplever den samme dagen igjen og igjen. Gjennom filmen opplever vi det han gjør, og ser hvordan han utnytter situasjonen han er i.
Phil går gjennom 3 faser i filmen. I den første fasen, gjør han ting som bare han har glede av og ingen andre, f.eks så stjeler han, bestemmer seg for å date damer ved at han gjør dette: Han skaffer informasjon om damen, og neste dag bruker han det han har lært fra henne, til å kunne få en sjans til å date hun.
Dette varer ikke evig så klart, så da begynner neste fase hvor han er lei av alt og prøver å begå selvmord, men det er til ingen nytte fordi etter selvmordene, er han tilbake til sengen, og da er det som om ingenting hadde skjedd i det hele tatt. Det er også en scene i denne fasen hvor han og en jente ved navn Rita (som er en reporter dame som er medhjelper til Phil) prøver å holde seg våken en hel natt for å se om alt slutter, men det ender med at hun og Phil sovner (eller noe, vi får ikke se nøyaktig hva som skjer rett før dagen er over).
I den siste fasen prøver han å gjøre så mange snille ting så mulig før dagen er omme. Spørsmålet som gjenstår er om han kommer seg ut av dette eller ikke.

Filmen er flink til å vise hva han gjennomgår. Det er noen ganger også slik at folk opplever at de sitter fast på det samme stedet i livet sitt, og at hver dag er den samme. I filmen er det bokstavelig, men i virkeligheten, kan det være noe som en jobb hvor du gjør det samme igjen og igjen i en evig loop uten stopp.
Bill Murray gjør en fantastisk jobb som Phil, og vi bruker så mye tid på han at det nesten føles ut som om vi er han og føler nøyaktig det samme som han. Vi får sympati med han og vi kan forstå hvorfor han gjør de tingene han gjør. Filmen har mange gode vitser som hjelper filmen med å være underholdene fra begynnelse til slutt. Filmen kan på noen punkt virke trist, men det gjør filmen litt bedre enn den er føler jeg. Filmen er også veldig morsom på mange punkt.

Men gjennom filmen kan det hende at man begynner å stille spørsmål som "Hva ville egentlig skjedd hvis han ikke la seg?, Ville tiden bare stoppet opp og sendt han tilbake til sengen igjen?" Eller "Kunne han ikke bare prøvd å kjøre med bil bort fra byen selv om det var snøstorm?"

En ting som plager meg virkelig er det faktum at vi aldri får en forklaring på hvorfor dette skjer. Det er f.eks. ingen tidsmaskin, ingen portal eller en forbandelse som sender han tilbake til samme sted, tid og dag. Men utfra det jeg forstår så er ikke hovedfokuset på hvorfor dette skjer, men hva figuren går gjennom, og hvordan han takler situasjonene han har kommet opp i. Hvis jeg skal tippe, så tror jeg forklaringen til hvorfor dette skjer er fordi at Phil var sikkert så bitter og så negativ, at en eller annen form for mystisk kraft, lagde en forbandelse over han som gjorde at han ble sendt tilbake i tid, helt til han ble snill og mer positiv.

Filmen er genial, men med en forklaring, så hadde jeg gitt filmen 10/10, men jeg gir den 9/10. Filmen hadde bra skuespill og en interessant handling. Det eneste jeg ikke likte ved filmen var null forklaring på hvorfor dette skjedde, og at det var noen figurer som var litt kjedelige (som f.eks. kameramannen til Rita). Filmen hadde egentlig en ganske stille utgivelse, fordi da jeg var barn og gikk på ungdomskolen, hørte jeg aldri noen snakke om denne filmen. Så filmen var ukjent for meg og mange andre m.a.o. Hvis du ikke har sett filmen anbefaler jeg deg på det sterkeste å se den fordi det er en film som har et interessant plott og med Bill Murray ombord, så kan den umulig være en dårlig komedie.

*Groundhog Day er en helligdag i USA som skjer 2. Februar. Dagen går utpå at et murmuldyr kommer ut fra et høl, og hvis den ser skyggen sin, så vil vinteren fortsette i 6 uker til. For meg, så er helligdagen oppskrytt og høres helt absurd ut.

The Town.

Det finnes mange bankran filmer der ute. En av dem som ikke betyr noe særlig for meg er "The Town" fra 2010 med Ben Affleck. Hei og velkommen tilbake til Movie Marathon. Tiden har virkelig flydd og så langt, har jeg fått anmeldt mye. Jeg har bl.a. anmeldt Back to the Future trilogien, nesten alle friday the 13th filmene og filmer fra nyere dato. Du lurer sikkert på hvorfor jeg ikke syntes noe særlig om "The Town." Du finner det ut etter anmeldelsen som vanlig.

The Town handler om Ben Affleck som spiller Doug MacRay, som er et medlem/leder i en bankran gjeng. For det meste driver han og gjengen med å rane banker og banker opp folk når de får tid mens faren til Doug er i fengsel, men etter deres siste bankran hvor de tok bankdirektør Claire Keesey (Rebecca Hall) som gissel, innser Doug at det snart er på tide å slutte med bankran og komme tilbake på rette skinner igjen. Noe som er lettere sagt enn gjort bl.a. fordi hans "liksom bror" Jem (Jeremy Renner) og en slags "blomsterhandler-mafia" tvinger han til å bli i gjengen å gjøre mer bankran + at han har en FBI agent ved navn Frawley etter seg.

Filmen er fylt med masse action- og skyte scener, som holdt filmen på et godt underholdningsnivå og bankran scenene er interessante å se hvordan de gjør det og hvordan de har planlagt slik at de ikke blir tatt/ gjenkjent. Skuespillerne er flinke med rollene sine, og de er skildret på den måten som gjør at man kan sympatisere med alle i filmen, og forstå hvorfor de gjør det de gjør.

Det er det som jeg syntes var bra med filmen, men hovedproblemet med filmen er at 1). handlingen er gammeldags, og 2). filmen ser ikke ut til å ha noe spesielt budskap.

Handlingen i filmen er for det meste en sånn typisk crime drama film. En vil ut av gjengen, men han må ta vanskelige valg, før han endelig kan komme seg fri. Det bare virker som en slags type film man har sett før. Filmen tar heller ikke store sjanser og bare følger samme struktur som mange andre action-drama filmer. Det bare virker ikke som om Hollywood hadde noen særlig idé eller spesiell historie for filmen. Kort sagt: handlingen var skuffende og gammeldags, og det bare føles ut som om de enten kunne kommet på en bedre idé for filmen, eller så kunne de bare glemt å lage filmen. Det er også en del scener man kan gjette på hva som kommer til å skje (f.eks. den scenen hvor Doug og Jem snakker sammen, som ender opp med en slåsskamp).

Ellers er filmen bra nok (mest pga action scenene og figurene), men jeg anbefaler deg helst ikke å se filmen, men hvis du føler for en typisk action film, så er filmen kanskje verdt en kikk.
Karakter: 7/10